30 år siden Tsjernobyl:Kan atomkatastrofen ramme på ny?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tirsdag er det 30-årsdag for katastrofen ved atomkraftverket i Tsjernobyl. Særlig i vestlige land er mange atomanlegg i dag i ferd med å bli utrangerte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden Tsjernobyl-ulykken er det innført en rekke tiltak for å bedre atomsikkerheten verden rundt. Men som Fukushima-hendelsene i 2011 viste, finnes det fortsatt store utfordringer.

Uansett hvor mange tekniske forbedringer og regelendringer som gjøres forblir det en viss risiko for menneskelig svikt, faktoren både Tsjernobyl og Fukushima hadde felles.

Tsjernobyl-ulykken

Verdens hittil verste atomulykke skjedde natt til 26. april 1986 i Tsjernobyl, Ukraina (daværende Sovjetunionen).

Under arbeid med eksperimenter ble ikke vanlige sikkerhetsrutinene fulgt, og reaktor 4 kom ut av kontroll.

I løpet av ti sekunder steg den termiske effekten fra nær null til omkring 30.000 MW, ti ganger det reaktoren var bygd for å yte. Kjølingen var samtidig nedsatt, kjølevannet fordampet, og brenselet ble pulverisert i varmen. Temperaturen steg til ca. 1800 °C. Det oppstod en dampeksplosjon i reaktoren og reaktorbygningen, siden en eksplosjonsartet brann.

Radioaktive stoffer fra reaktoren ble slynget ut, noe som førte til mye radioaktivt nedfall. Slukningsarbeidet var krevende. Seks dager etter eksplosjonen skjedde en ny, mindre, eksplosjon og ny økning i det radioaktive utslippet.

(Kilde: SNL.no)

Ifølge forskergruppen Union of Concerned Scientists, var det ti episoder ved amerikanske reaktorer i 2015 som kunne gått alvorlig galt, hovedsakelig på grunn av menneskelig svikt.

For atomeksperten Shawn-Patrick Stensil ved Greenpeace er den største risikoen at mange av reaktorene er flere tiår gamle. Særlig i Vesten skriver anleggene seg gjerne fra 1960- og 70-tallet.

– Mange av verdens atomanlegg er i ferd med å bli utrangerte, sier Stensil til AFP.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er også fremdeles bekymringer om russiske atomanlegg. 11 RMBK-reaktorer er fremdeles i drift, om enn med nye sikringstiltak, og Russland er en stor eksportør av reaktorer til utviklingsland.

Les også: Sellafield-ulykke vil være syv ganger verre enn Tsjernobyl for Norge

Dårlig reaktor

En vesentlig faktor bak Tsjernobyl-ulykken var den uvanlige og dårlige utformingen av reaktoren, av typen RMBK. Den var særlig sårbar for kraftige svingninger i strømnivået.

I tillegg, og ulikt kraftverk utenfor Sovjet, var det ingen beskyttende struktur som skjermet reaktoren og hindret radioaktiviteten i å spre seg da ulykken først var et faktum.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Menneskelig svikt spilte også en rolle. Ifølge World Nuclear Association (en lobbygruppe som fremmer bruken av atomkraft), skyldtes ulykken også «brudd med rutinebestemmelser og fravær av sikkerhetskultur».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Luftfoto fra 1986 viser reaktor fire ved atomanlegget i Tsjernobyl, og skadene etter eksplosjonen og brannen 26. april 1986. Foto: Volodymyr Repik (AP Photo)
Luftfoto fra 1986 viser reaktor fire ved atomanlegget i Tsjernobyl, og skadene etter eksplosjonen og brannen 26. april 1986. Foto: Volodymyr Repik (AP Photo)

Etterspillet av ulykken ble også dårlig håndtert. Myndighetene var trege med å evakuere lokalbefolkningen, og myndighetene i Moskva sendte 600.000 brannmannskaper med lite eller mangelfullt beskyttelsesutstyr for å slukke en brann som raste i ti dager.

Den første alarmen kom 28. april 1986, ikke fra Russland men fra Sverige, som hadde oppdaget en uforklart økning i strålingsnivåene. Sovjets leder Mikhail Gorbatsjov, innrømmet ikke at ulykken hadde funnet sted før 14. mai.

Les også: Bellona frykter radioaktive utslipp i nord

Reaksjonen

Da ulykken endelig ble kjent vakte den og den sovjetiske håndteringen stor harme verden rundt. Den førte også til et internasjonalt krav, til og med på tvers av splittelsene under den kalde krigen, om å bedre atomsikkerheten og gjenopprette befolkningens tillitt.

Et av de viktigste tiltakene var opprettelsen av World Association of Nuclear Operators (WANO) i 1989. Organisasjonen består av selskap som driver atomkraftverk, og gjennomfører blant annet sikkerhetskontroller ved 430 reaktorer verden rundt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Arbeidere på byggeplassen for den nye beskyttelsesstrukturen som blir bygget over den ødelagte fjerde blokka ved atomkraftverket i Tsjernobyl. Foto tatt 16. april 2016. Foto: Genya Savilov (AFP Photo)
Arbeidere på byggeplassen for den nye beskyttelsesstrukturen som blir bygget over den ødelagte fjerde blokka ved atomkraftverket i Tsjernobyl. Foto tatt 16. april 2016. Foto: Genya Savilov (AFP Photo)

– Atomindustrien har utvilsomt lært leksen om at vi står sterkere sammen, sier WANOs leder Peter Prozetskij til AFP.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sovjetunionens fall og slutten på isolasjonen av disse landene under den kalde krigen har også fjernet tidligere hinder for internasjonalt samarbeid.

Les også: Nå er Aralsjøen snart borte

Tidligere kommunistiske land i Øst-Europa, mange av dem nå EU-medlemmer, har også fått hjelp til å tilpasse atomkraftverk bygget med sovjetisk teknologi. Av de 17 RMBK-reaktorene som var i drift i 1986 har seks blitt permanent stengt.

I tillegg ble rollen til FNs atomenergibyrå (IAEA) styrket. Den utformet sikkerhetsprosedyrer og krever nå at selv mindre hendelser fra alle 168 medlemsland skal meldes inn.

En rekke internasjonale avtaler ble undertegnet, den viktigste var IAEA-konvensjonen om atomsikkerhet. Andre dekket atomavfall og systemer for tidlig varsling av ulykker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Fukushima etter katastrofen

Hva med Fukushima?

Men antakelser om at alle tilstrekkelige forholdsregler nå var tatt ble igjen utfordret etter at tsunamien slo ut kraftforsyningen og kjølesystemene ved tre reaktorer ved atomanlegget Fukushima Daiichi i Japan, 11. mars 2011.

Pressefolk med beskyttelsesdrakter etter en orientering fra Tokyo Electric Power Co. (TEPCO)-ansatte (i blått), foran langringstanker for radioaktivt vann ved TEPCOs tsunami-rammede atomkraftverk Fukushima Daiichi i byen Okuma. Foto fra 10. februar 2016. Foto: Toru Hanai (Reuters)
Pressefolk med beskyttelsesdrakter etter en orientering fra Tokyo Electric Power Co. (TEPCO)-ansatte (i blått), foran langringstanker for radioaktivt vann ved TEPCOs tsunami-rammede atomkraftverk Fukushima Daiichi i byen Okuma. Foto fra 10. februar 2016. Foto: Toru Hanai (Reuters)

Det hersket på dette tidspunktet en forestilling i Japan om at anlegget var sikkert. Og til og med at det ikke var en god idé å gjennomføre oppgraderinger eller endringer ved anlegget, fordi dette kunne avdekke enkelte svakheter for offentligheten, sier sjefen for atomsikkerhet ved IAEA, Juan Carlos Lentijo, til AFP.

Les også: Radioaktive sauer førte til høye erstatningsutbetalinger

– Dette var et stort feilgrep.

Den verste atomulykken siden Tsjernobyl førte også til store protester, fornyet internasjonalt samarbeid og avtaler, og en større rolle for WANO og IAEA.

Lederne ved verket sa nok en gang at de hadde gjennomført tekniske forbedringer, blant annet ved å skjerme atombrenselet bedre og innføre mer pålitelige «passive» sikkerhetssystemer i nyere reaktorer.

Les også: Sauene er mer radioaktive enn noen gang


Lagringssekker med jord, nedhugde trær og annet radioaktivt avfall fra deler av byen Naraha i Fukushima nordøst i Japan. Arkivfoto fra september 2015. Foto: Koji Sasahara (AP Photo)
Lagringssekker med jord, nedhugde trær og annet radioaktivt avfall fra deler av byen Naraha i Fukushima nordøst i Japan. Arkivfoto fra september 2015. Foto: Koji Sasahara (AP Photo)
Et skilt varsler om fare for radioaktiv stråling nær den 30 kilometer brede utelukkelsessonen omkring atomanlegget i Tsjernobyl. Foto: Tatyana Zenkovich (EPA)
Et skilt varsler om fare for radioaktiv stråling nær den 30 kilometer brede utelukkelsessonen omkring atomanlegget i Tsjernobyl. Foto: Tatyana Zenkovich (EPA)
Landsbyen Solnetsjnij (solrike) i den forlatte sonen omkring Tsjernobyl. Befolkningen her ble evakuert etter atomkatastrofen i 1986. Foto: Victor Drachev (EPA)
Landsbyen Solnetsjnij (solrike) i den forlatte sonen omkring Tsjernobyl. Befolkningen her ble evakuert etter atomkatastrofen i 1986. Foto: Victor Drachev (EPA)