Regjeringen kan åpne for utbygging i vernede elver

VERNET: Regjeringen vil åpner for unntak fra verneplanen for norske vassdrag.
VERNET: Regjeringen vil åpner for unntak fra verneplanen for norske vassdrag. Foto: Røed/Wikipedia CC

Regjeringen ønsker å åpne for vannkraftutbygging også i vernede vassdrag. Argumenter for dette kan være samfunnsnytte eller hvis miljøkonsekvensene regnes som «akseptable».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det kommer fram i energimeldingen , som ble lagt fra fredag.

– Vannkraften har vært en bærebjelke i utviklingen av det moderne Norge. I årene framover blir vannkraften enda viktigere. Behovet for fleksible energiløsninger øker i takt med omstillingene i energimarkedene, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

I hovedsak ligger verneplanen for vassdrag fast, blir det understreket. Men regjeringen åpner likevel for unntak.

«I særskilte tilfeller med stor samfunnsnytte og akseptable miljøkonsekvenser kan det være aktuelt å åpne for konsesjonsbehandling av vannkraft i vernede vassdrag. Eksempler kan være der en utbygging gir stor flomdempende effekt eller stor produksjon av regulerbar kraft», heter det i en pressemelding.

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken reagerer på formuleringene.

– Dette kan være den første åpningen for en omkamp om elvene som er vernet i dag. Det mener vi er alvorlig, sier han.

Haltbrekken forteller at han er spesielt bekymret for Vefsna.

– Dette kan bidra til å rasere den viktigste vassdragsnaturen vi ennå har igjen, advarer han.

Slutt på subsidier

Nå blir det slutt på subsidieringen av fornybar kraft. Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) innrømmer at det vil føre til at utbyggingen bremser opp.

– Vi vil se en nedgang i ny kapasitet etter 2021. Det tror jeg bare vi må erkjenne, sier Lien til NTB.

Han la fredag fram den første helhetlige stortingsmeldingen om energipolitikk på 17 år. Der kommer det fram at regjeringen går inn for å avvikle subsidiene til fornybar kraft gjennom den norsksvenske ordningen med grønne elsertifikater. De siste prosjektene som er med i dagens ordning, ferdigstilles i 2020– 2021.

Ordningen har bidratt til et stort kraftoverskudd i Norge. Men dette har også fått prisene til å falle så mye at det truer lønnsomheten, påpeker Lien, som nå sier han vil «rebalansere» markedet.

Viste fram kraftverk

Olje- og energiministeren valgte demningen ved Rånåsfoss i Sørum som bakteppe da han presenterte den nye energimeldingen.

– Takket være denne typen fantastiske anlegg som vi har her på Rånåsfoss, har vi et veldig godt utgangspunkt, skrøt han.

Ifølge Lien er vannkraften selve ryggraden i det norske kraftsystemet. Han påpekte også at denne er resultatet av aktiv politikk fra styresmaktenes side, og at systemet fortsatt må utvikles videre.

– Det har ikke kommet av seg selv.

Likevel vil han subsidiene til livs. Når ny kraftproduksjon skal bygges ut, må det ifølge Lien være tuftet på «lønnsomhet basert på priser i et fritt og velfungerende marked». Kraftutbyggingen skal ikke få tappe samfunnet for ressurser, fastholdt han.

– Det kan ikke være sånn at grønn kraft skal gi en rød bunnlinje i overgangen til lavutslippssamfunnet.

Har flertall

Regjeringen har stortingsflertallet bak seg i beslutningen om å vrake de grønne sertifikatene. Men både blant partiene på Stortinget og innad i miljøbevegelsen er meningene delte om ordningen.

Bellona mener beslutningen er et stort feiltrinn.

– Energimarkedet er i rivende utvikling, og nå starter jobben med å fjerne alt som er fossilt, og få samfunnet over på ren energi. Nettopp da fjerner regjeringen alle subsidier til fornybar energi, sier leder Frederic Hauge.

– De grønne sertifikatene har virket: Vi har fått masse ny, grønn energi i Norge og Sverige, påpeker han.

Vil ha nye grep

Nina Jensen i WWF Norge mener Lien gjør det for enkelt for seg selv når han tilsynelatende vil overlate det til markedet å avgjøre hvor mye ny fornybar kraft som skal bygges ut.

– Hvis man ser litt tilbake i historien, har vi et vannkrafteventyr og et oljeeventyr. Ingen av disse ville ha skjedd hvis ikke politikerne tok grep og valgte å satse på dette. Nå sier man at vi skal lene oss tilbake og la markedet løse alt, sier Jensen til NTB.

– Lien sier at disse tingene ikke har kommet av seg selv. Men hvordan tror han da at framtidas energisystemer skal komme av seg selv? spør hun.

Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge, er på sin side enig med Lien i at etterspørselen må spille en større rolle.

– Hva skulle være poenget med å dytte mer strøm inn i et marked som allerede har for mye? Det gir ingen klimaeffekt i seg selv å gjøre kraftoverskuddet større, sier Ulseth.

– Det som gir klimaeffekt, er at den fornybare energien brukes i stedet for fossil energi, sier han.

Personvernpolicy