Renere luft i Europa gjør Arktis varmere

En isbjørn går over isen ved Phippsøya, en av Sjuøyane nord for Nordaustlandet på Svalbard.
En isbjørn går over isen ved Phippsøya, en av Sjuøyane nord for Nordaustlandet på Svalbard. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Helt siden internasjonale avtaler for å redusere sur nedbør i Europa ble inngått i 1980, har en betydelig reduksjon av forurensede partikler i europeisk luft bidratt til kraftig oppvarming av Arktis, ifølge ny forskning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utslippene av svoveldioksid i Europa og Nord-Amerika toppet seg omkring 1980, og førte til strenge internasjonale avtaler for å redusere utslippene.

Svoveldioksid blir til sulfat i kontakt med luft. Det reduserte innholdet av sulfatpartikler i Europa fra 1980 til 2005, kan forklare en betydelig del av oppvarmingen i Arktis over samme periode, ifølge en ny studie publiert i Nature Geoscience.

Les også: Havnivået stiger raskere enn på 2.800 år

Små forurensende aerosolpartikler tilføres lufta fra blant annet industri og energiproduksjon, og kan transporteres svært langt med vinden. For eksempel fra Europa til Arktis. Høye konsentrasjoner av aerosolpartikler forårsaker sur nedbør og disig luft.

– Sulfatpartikler reflekterer solstråling og bidrar til at det blir flere, men mindre, dråper i skyene som dermed blir hvitere, sier Trond Iversen, professor og klimaforsker ved Meteorologisk institutt og medforfatter av studien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Global oppvarming truer flere av verdens største byer

Størst utslag i Arktis

– Aerosolpartikler bidro til å avkjøle klimaet de første tiårene etter andre verdenskrig, og har dermed dempet oppvarmingen forårsaket av økte utslipp av drivhusgasser. Alle avanserte klimamodeller beregner at drivhusgasser gir størst oppvarming i Arktis, og at tilfeldige arktiske klimavariasjoner er store. Det er allikevel overraskende at sulfatpartiklers påvirkning som strengt lokalisert til Europa, gir størst utslag for klimaet i Arktis, sier Iversen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Verden på vei mot 2,7 graders oppvarming

Klimagassutslippene må ned

Forskerne venter at Arktis vil fortsette å bli varmere, fordi konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsetter å stige, mens utslippene av aerosolpartikler sannsynligvis kommer til å avta.

Det vil trolig skje når man må redusere lokale og regionale luftforurensningsproblemer også andre steder i verden.

Forskere fra Universitetet i Stockholm og Meteorologisk institutt i Norge, understreker at de nye resultatene viser at det er viktig å raskt redusere klimagassutslipp for å begrense klimaendringer i Arktis.

Les også: NASA: Trolig uunngåelig at havet stiger én meter