Framtidas grå vintre vil koste Norge dyrt

Den norske vinteren slik vi kjenner den kan forsvinne helt eller delvis i løpet av de neste generasjonene.
Den norske vinteren slik vi kjenner den kan forsvinne helt eller delvis i løpet av de neste generasjonene. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Snøløse vintre i nytt klima vil kunne få store økonomiske konsekvenser for en rekke næringer, mener et ekspertpanel som drøfter klimaendringenes betydning for norsk vintersport.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Milliardbeløp står på spill dersom vi mister vinteren slik vi kjenner den, heter det i rapporten Grå Vinter, utgitt av Norsk Klimastiftelse. Rapporten ble lagt fram i Oslo onsdag.

Den tradisjonelle norske vinteren kan forsvinne, helt eller delvis, i løpet av de neste generasjonene. Snøkart fra rapporten «Klima i Norge 2100» fra Norsk Klimasenter viser at lavereliggende og kystnære deler av Norge, der nordmenn flest bor, allerede ved midten av århundret kan vente seg en vesentlig kortere snøsesong.

Les også: Klima i Norge 2100: Regn, skred og flom

I år 2100 kan det normale i store deler av landet være lite – om i det hele tatt noe – snø vinterstid. Hvor raskt endringene kommer, og hvor alvorlige de blir, vil avhenge av klimagassutslippene.

Færre skidager

Dagrun Vikhamar-Schuler fra Meteorologisk institutt fastslår at vinteren i Norge alltid har hatt variasjoner, men at utviklingen nå viser at snøen er under sterkt press.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Målestasjonen på Bjørnholt i Nordmarka viser at snø- og skiforholdene har endret seg helt klart de siste hundre årene. Vi har fått fire færre skidager per ti år siden 1900.

– Det betyr cirka 1,5 færre snømåneder totalt, forteller Vikhamar-Schuler

De siste 50 årene viser også målingene på Bjørnholt at antallet dager med tørr snø er blitt færre. For skientusiaster betyr det flere dager mer klisterføre.

Det samme gjelder Sirdal i Rogaland. Trenden de siste 50 årene viser at antall dager med våt snø og klisterføre blir langt flere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Årsaken til at snøen endrer seg er at årsmiddeltemperaturen stiger.

Én grad varmere

– Årsmiddeltemperaturen har steget med cirka 1 grad fra 1900 til 2014. Vi har alltid hatt naturlige svingninger, men nå ser vi også helt klart effekten av menneskeskapte endringer, fastslår hun.

Vinter og snø har vært en del av den norske folkesjela, hva snøløse vintre vil gjøre med sjela vår er én ting. Men økonomisk vil snøløshet få store konsekvenser for næring og kommuner, fastslår Hilde Charlotte Solheim, frilanser og tidligere direktør i Virke Reiseliv. Hun har skrevet en analyse om temaet for Norsk Klimastiftelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er umulig å angi verdien av en perfekt vinterdag på ski, men i denne rapporten har aktører som kjenner nordmenns forhold til ski og vinter pekt på betydningen av snø for aktører og lokalsamfunn. Og det er snakk om en formidabel samfunnsøkonomisk betydning, understreker Solheim.

2 millioner med ski

– Ingen i verden bruker så mye penger på sportsutstyr som nordmenn. Tall fra sportsbransjen viser at nordmenn årlig bruker 4 milliarder kroner til utstyr til vinteraktiviteter, sier Solheim.

Hun viser blant annet til at rundt 2 millioner nordmenn har ski på beina i løpet av et år. På vinterens beste snødager er mer enn 200.000 mennesker på ski i markene rundt Oslo, noe som også gir et viktig bidrag til norsk folkehelse.

Hun understreker at Norges Skiforbunds og DNTs aktiviteter rundt om i landet også gir klar meromsetning i lokalsamfunnene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De store World Cup-arrangørene har typisk en omsetning på 15-20 millioner per arrangement. Hver omsatt arrangementskrone vil gi 4 kroner i meromsetning ved kjøp av andre tjenester og varer i regionen, heter det i rapporten.

Les også:
Nordmenn er mer bekymret for innvandring enn for klima Ny forskningsrapport bekrefter varmere klima