E-tjenesten ser for seg et mer ustabilt Russland
Russland utgjør i dag ingen militær trussel mot Norge, men muligheten for innenriks ustabilitet i landet kan på sikt representere en betydelig risiko og utfordring, mener sjefen for E-tjenesten.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Generalløytnant Morten Haga Lunde la onsdag fram den åpne trusselvurderingen for 2016, og den ferske sjefen for Etterretningstjenesten viet Russland mye oppmerksomhet.
– Russland viser i dag økt vilje og evne til å bruke et bredt spekter av virkemidler for å nå sine politiske mål. Det russiske lederskapet formidler i stadig sterkere grad et antivestlig verdensbilde, sa Lunde.
Han beskrev et land med voksende stormaktsambisjoner og viste til den russiske annekteringen av Krim-halvøya i 2014 og militæroperasjonene i Syria i fjor.
– Det er et klart linjeskifte i russisk politikk, sa han.
Les også: – Tyrkia og Russland leker med ilden i Syria
Økt spenning
For Norges del er det de indre forholdene i nabolandet som utgjør den største risikoen.
Den lave oljeprisen og sanksjonsregimet har tydelig blottlagt landets ensidige avhengighet av energiinntekter, heter det i rapporten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I fravær av en oljeprisoppgang vil fornyet vekst kreve dyptgripende reformer, men landets lederskap synes ikke å ha politisk vilje til å gjennomføre slike endringer, sa Lunde.
E-tjenesten noterer seg også at Russland viser ambisjoner om større kontroll i Arktis. Det kan påvirke Norge og våre alliertes handlefrihet i nordområdene, påpeker Lunde.
Summen av den innenrikspolitiske tilstrammingen, den forverrede økonomiske situasjonen og den mer offensive utenrikspolitikken tilsier et Russland som vil opptre mer uforutsigbart i året som kommer, vurderer Etterretningstjenesten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: PST: Ekstrem islamisme er den største terrortrusselen
– Mer uforutsigbart
Den årlige rapporten er en vurdering av de største truslene mot Norge og norske interesser. Analysen er en av de viktigste premissleverandørene når norske politikere skal utforme sin utenriks- og forsvarspolitikk.
Artikkelen fortsetter under annonsenForsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) la vekt på at verden de siste årene er blitt mer uforutsigbar, da hun tok imot rapporten.
– Den stabiliteten vi har vært vant til, kan vi ikke ta for gitt. Menneskefiendtlige ideologier kan ikke stoppes i passkontrollen, sa hun og viste til at hendelser langt borte i økende grad kan få ringvirkninger her hjemme.
Målrettede digitale operasjoner
Den teknologiske utviklingen gir stadig bedre muligheter for digitale etterretningsoperasjoner.
Norske myndigheter og virksomheter ble i fjor utsatt for operasjoner som virket både teknisk avanserte og målrettede, ifølge E-tjenesten. Russland og Kina nevnes spesielt.
– Sanksjonene etter anneksjonen av Krim gjør at Russland må benytte alternative metoder for å få tilgang til vestlig teknologi, sier Lunde.
Kinesiske aktører driver i større grad industrispionasje, går det fram av rapporten. E-tjenesten er også opptatt av å følge hvordan sosiale medier og nettmedier brukes til å spre propaganda og manipulere befolkning og beslutningstakere.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: E-tjenesten ser på bruk av militærmakt med nye øyne
– Ikke prioritert mål for IS
Trusselen fra IS, al-Qaida og tilknyttede grupper blir stadig mer kompleks. Ledelsen i disse gruppene ser ikke Norge som et prioritert mål, men vi kan være et legitimt mål for terrorgrupper som deler deres antivestlige ideologi, mener E-tjenesten.
E-sjefen betegner situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika som en brytningstid, hvor militante islamistiske grupper utnytter statskollapsene i områder de opererer i.
Les også: Russland slår tilbake mot PSTs trusselvurdering
Etterretningstjenesten:
* Etterretningstjenesten er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste.
* Skal forsyne norske beslutningstakere med informasjon til bruk i utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.
* E-tjenesten har i år et budsjett på drøyt 1,2 milliarder kroner og antas å ha mellom 800 og 1.000 ansatte.
* Norsk etterretning har historisk fokusert på nordområdene og hatt et tett samarbeid med amerikansk etterretning om lyttestasjoner og radaranlegg.
* Den sivile delen av E-tjenestens virksomhet er de siste årene betydelig styrket.
* Norske agenter opererer i en rekke land, ofte under dekke av å være diplomater, men også i internasjonale fredsoperasjoner, observatørkorps og organisasjoner.
* Etterretningstjenesten har de siste seks årene blitt ledet av generalløytnant Kjell Grandhagen, som ble avløst av generalløytnant Morten Haga Lunde ved årsskiftet.
