Syrias slagmark stadig mer kaotisk

Et stort antall væpnede aktører kjemper mot hverandre på den syriske slagmarken, i en over fire år lang krig som har kostet flere hundre tusen mennesker livet.

Hvem er de viktigste utenlandske spillerne, og hva er deres mål? Russland og Iran har i årevis stått last og brast bak Syrias president Bashar al-Assad.

De to stormaktene har ganske forskjellige mål med krigsdeltakelsen, men begge er tilsynelatende stadig fast bestemt på å knuse opposisjonen og holde regimet ved makten.

Samtidig truer Tyrkia og Saudi-Arabia med bakkeinvasjon, mens USAs strategi er nærmest fallitterklært.

Les også: IS lover krig mot saudiarabiske bakkestyrker

Russisk springbrett

For Russland er Syria helt nødvendig for å kunne beholde et fotfeste i Midtøsten og et springbrett for å utøve innflytelse i regionen. Analytikere mener Moskva ikke nødvendigvis er oppsatt på å beholde Assad ved makten på sikt. Det viktigste er å sikre russisk kontroll over en fremtidig politisk maktoverføring.

Russland innledet sin egen luftkrig i Syria i september, riktignok med Assads velsignelse. Det uttalte målet er å bekjempe «terrorister». Men Vesten har anklaget russerne for å prøve å knuse all opposisjon mot Assad, inkludert mindre ytterliggående, vestligstøttede grupper.

I vinter har det russiskstøttede regimets lynoffensiv i Nord-Syria forvandlet dynamikken i krigen totalt – i Assads og Moskvas favør.

Les også: – Tyrkia og Russland leker med ilden i Syria

Iranske militser

Iranerne regner sin mangeårige allianse med Damaskus som nødvendig i den stadig mer tilspissede regionale maktkampen mot det sunnistyrte Saudi-Arabia.

Teheran har sendt flere tusen såkalte militærrådgivere til Syria. De iranskstøttede bakkestyrkene omfatter sjiamuslimske militser med fremmedkrigere fra land som Afghanistan og Pakistan, og ikke minst den libanesiske Hizbollah-militsen.

Etter Russlands inntreden i konflikten har opprørernes viktigste støttespillere – Tyrkia og Saudi-Arabia – trappet opp sabelraslingen.

Tyrkias dilemma

Ordkrigen som brøt ut mellom Moskva og Ankara da Tyrkia skjøt ned et russisk fly i grenseområdet til Syria, har blitt stadig giftigere. Vesten frykter alvorlige følger dersom aggressive ord blir til handling i konflikten med NATO-medlem Tyrkia.

I dag huser Tyrkia 2,6 millioner syriske flyktninger og sliter med å kontrollere grenseområdet der både IS og kurdisk milits er aktiv.

Les også: Tyrkia vil ha bakkeoperasjon i Syria

Tyrkia er en hardnakket Assad-motstander og har lenge blitt anklaget for å hjelpe IS. Men etter vestlig press og flere IS-angrep på tyrkisk jord, sluttet også Tyrkia seg så smått til luftkrigen mot IS.

Saudiarabisk uro

Tyrkias største bekymring er imidlertid de syriske kurdernes økende innflytelse i Syria. Ankara regner den kurdiske militsen YPG som en terrorgruppe og har utført en rekke luftangrep mot kurderne. Det på tross av at YPG støttes av USA og regnes som en av få bakkestyrker som kan være i stand til å bekjempe IS.

Saudi-Arabias hovedbekymring i Syria er offisielt IS, og saudiaraberne har lovet å trappe opp luftangrepene. Eksperter mener imidlertid at Riyadh først og fremst er opptatt av å støtte opprørerne som et ledd i den regionale maktkampen mot Iran.

USAs fiasko

Amerikanske styrker har bombet IS-mål i Irak og Syria siden president Barack Obama i 2014 lovet å knuse ekstremistgruppa. Assad har trosset gjentatte krav fra Washington om å gi fra seg makten, men Obama har vært motvillig til å støtte opposisjonen militært.

Selv ikke da Assad brukte kjemiske våpen mot sitt eget folk i 2013, grep USA inn. Isteden førte amerikanerne en fullstendig mislykket strategi som gikk ut på å lære opp og bevæpne såkalte moderate opprørere, et kostbart prosjekt som ble skrinlagt i fjor høst.

USA har fortsatt med å ta til orde for dialog og politisk overgang, men kritikerne sier dette har gitt Russland anledning til å tre inn i konflikten for fullt og muligens avgjøre dens utfall.