Nå foreslår regjeringen EUs håndhevingsdirektiv inn i norsk lov:EU-parlamentariker: – EU-lov gir sosial dumping

HÅNDHEVINGS- OG UTSETTINGSDIREKTIV: Utenlandske arbeidere som blir sendt på oppdrag, for eksempel til gatearbeid i Oslo (bildet), står i fare for sosial dumping, mener EU-parlamentariker Marita Ulving.
HÅNDHEVINGS- OG UTSETTINGSDIREKTIV: Utenlandske arbeidere som blir sendt på oppdrag, for eksempel til gatearbeid i Oslo (bildet), står i fare for sosial dumping, mener EU-parlamentariker Marita Ulving. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Svenske Marita Ulvskog anklager EUs utsendingsdirektiv for å fremme sosial dumping. Nå sender regjeringen ut lovforslag om å håndheve akkurat dette direktivet enda mer effektivt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heng med i svingene:

Håndhevingsdirektivet ble vedtatt i EU 15. mai 2014, og har til formål å styrke etterlevelsen og håndhevingen av utsendingsdirektivet (Direktiv 96/71/EF).

Utstasjoneringsdirektivet er et hyggig brukt navn i Norge på det offisielle navnet utsendingsdirektivet.

Utsendingsdirektivet gjelder lønns- og arbeidsvilkår ved utsending av arbeidstakere i forbindelse med midlertidige tjenesteytelser over landegrensene. Utsendingsdirektivet er gjennomført i norsk rett og innebærer at EØS-statene skal gjøre gjeldende og håndheve sine nasjonale regler om visse lønns- og arbeidsvilkår overfor utsendte arbeidstakere.

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet

Les mer om utsendingsdirektivet og håndhevingsdirektivet hos europalov.no

13. januar sendte den ferske arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) ut på høring et forslag til ny norsk lov:

Enda ett EU-direktiv, denne gangen EUs håndhevingsdirektiv, som i årevis har vakt uro i norsk og europeisk fagbevegelse (se faktaboks).

Denne nye loven skal få alle EU- og EØS-land til å få gjennomført fullt ut det omstridte utsendingsdirektivet, ofte kalt utstasjoneringsdirektivet i norsk debatt. Det er for lengst innført i Norge og rydder veien for at utenlandske selskaper skal få konkurrere om oppdrag.

Direktivet skal skape akseptable vilkår for de ansatte som midlertidig blir sendt til andre land, men anklages også for å fremme liberalisering og sosial dumping.

Gjemt bak kompliserte juridiske EU-formuleringer, avgjøres dragkampen for eller imot svekkelse av arbeidstakernes lønn og arbeidsvilkår.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

EU-direktiver er lover og forskrifter for EUs indre marked, som på grunn av EØS-avtalen blir omgjort til lover i Norge.

Les også: Håndhevingsdirektivet skaper uro i fagbevegelsen

Håndheve sosial dumping?

Ifølge regjeringen vil ikke denne nye håndhevingsloven svekke Norges anstrengelser for å forhindre et arbeidsliv preget av sosial dumping.

KAOS OG DUMPING: – Før EUs utsendingsdirektiv blir forandret, fører det til kaos og sosial dumping på arbeidsmarkedene. Et håndevingsdirektiv hjelper ikke på dette, sier nestlederen i EU-parlamentets arbeids- og sosialkomité, Marita Ulving (Socialdemokraterna). Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
KAOS OG DUMPING: – Før EUs utsendingsdirektiv blir forandret, fører det til kaos og sosial dumping på arbeidsmarkedene. Et håndevingsdirektiv hjelper ikke på dette, sier nestlederen i EU-parlamentets arbeids- og sosialkomité, Marita Ulving (Socialdemokraterna). Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Men da ABC Nyheter spurte den svenske EU-parlamentarikeren Marita Ulvskog (Socialdemokraterna) om hennes syn på håndhevingsdirektivet, var svaret foruroligende:

– Håndhevingsdirektivet er også viktig. Problemet er at utsendingsdirektivet det skal håndheve, fremmer sosial dumping , sier Ulvskog, som er nestleder i EU-parlamentets arbeids- og sosialkomité.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener at en debatt om selve utsendingsdirektivet er langt viktigere enn å diskutere det nye direktivet som skal sikre at det blir håndhevet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: EU-topp: - Jeg våger ikke å ønske godt nytt år

– Totalt kaos, sosial dumping

– Jeg tror vi trenger begge direktivene. Men et helt annet utstasjoneringsdirektiv, sier Marita Ulvskog til ABC Nyheter.

Hun er irritert på EU-kommisjonen, som før jul utsatte en varslet revisjon av utsendingsdirektivet, en revisjon Ulvskog hadde store forrentninger til.

– Selve utstasjoneringsdirektivet må forandres på en slik måte at man ikke tillater sosial i dumping. Det kan det brukes til å fremme i dag, sier den sosialdemokratiske EU-parlamentarikeren, og lister opp:

– Utsendingsdirektivet innebærer at vi har et totalt kaos innenfor transportbransjen, useriøse aktører kjører med dårlige biler og elendig betalte sjåfører som i desperasjon tar jobben og lever på parkeringsplasser. Det er en bedrøvelig situasjon.

– I bygg og anlegg skjer det samme. Det går ille med de som kommer til andre land og gjør jobben. Mens seriøse selskaper som følger reglene, blir utkonkurrert fra oppdrag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LO finleser i disse dager regjeringens lovforslag, men vil vente å kommentere det til de har full oversikt over det, får ABC Nyheter opplyst.

Les også: Statlige Posten kjører gods i Norge med sitt eget slovakiske lastebilselskap

– Svakhet: Total mangel på sjølråderett

LO og andre har vært urolige for at solidaransvaret, det vil si at byggherren er ansvarlig for at utstasjonerte utenlandske arbeidere i leverandørfirmaene, får norsk lønn og norske arbeidsvilkår mens de er her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Norge må entreprenøren i bransjer som er såkalt allmenngjort (der tariffavtalens minstelønn ved lov skal utbetales også til innleid utenlandsk arbeidskraft), ta ansvaret for at det skjer ikke bare hos underleverandøren, men også underleverandøren til underleverandøren.

I høringsnotatet antar regjeringen at dette solidaransvaret i flere ledd vil bli tillatt også når håndhevingsdirektivet trer i kraft, selv om noe slikt ikke ligger i EUs lover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til syvende og sist er alle tiltak mot sosial dumping som ikke er uttrykkelig nevnt i disse to direktivene, opp til EU, i Norges tilfelle EFTAs overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen å godkjenne eller forkaste.

Nasjonale tiltak må være innenfor EUs lover for øvrig, og ikke være kraftigere enn det EU mener er strengt nødvendig.

«Svakheten ved direktivet er den totale mangel på nasjonal sjølråderett når det gjelder kontroll og innføring av eventuelle tiltak. EU vil fortsatt ha full kontroll både med hvilke tiltak som innføres og omfanget av tiltakene.», skrev Norsk Transportarbeiderforbund i august 2014, da LO gjennomførte en høring om håndhevingsdirektivet.

Les også: ESA forbyr krav til arbeidsvilkår ved oppdrag for det offentlige