Svensk forsker vil erstatte asylretten med flyktningekvoter:– Asylretten er uærlig og bør skrotes

– Asylretten er ikke ærlig. Den sier at alle som kommer hit og har et berettiget krav på beskyttelse, skal få det. I praksis er det ikke sånn, sier postdoktor Joakim Ruist ved Göteborgs Universitet til ABC Nyheter.

Før jul gikk han ut med en knusende kritikk av det som regnes som bærebjelken i den internasjonale flyktningekonvensjonen: Retten til å søke asyl. Han mener verdens forfulgte vil tjene på at trygge land i stedet innfører kvoter på hvor mange flyktninger de kan ta imot.

– De faktiske konsekvensene av dagens system er alle merkverdighetene med stengte grenser, minskede muligheter til familiegjenforening og så videre. Vi vil ikke ha så mange asylsøkere, så vi hindrer dem å søke i stedet, sier Ruist.

Les også: Støre: – Internasjonale flyktningekonvensjoner må endres

Rettet mot ekte asylsøkere

Her hjemme hevder politikerne at innstrammingstiltakene stortingsflertallet er enige om, skal forhindre at uberettigede asylsøkere søker seg hit. Ruist sier tvert imot:

Det er alle dem som har rett til asyl, som skal skremmes vekk:

– Nei, tiltakene innføres framfor alt for å hindre folk som har krav på å få søke om asyl. Alle de andre kan man jo sende tilbake. De vi er interessert i å stoppe, er de som har rett til å få asyl, sier Ruist.

SVs Karin Andersen er enig i Ruists beskrivelse av alle hindrene asylsøkerne utsettes for, men ønsker heller å avvikle dem igjen.

Reaksjon: SV vil beholde asylretten - går mot UDI-direktør og forsker

– Det simple Norge

Mandag denne uka innførte den europeiske regjeringen som har vært mest positiv til å motta flyktninger, Sverige, identitetskontroll ved sine grenser.

Da bekreftet statsråd Anna Johansson for første gang Ruists påstand:

Tiltaket innføres for å begrense tallet på reelle asylsøkere som kommer til Sverige.

– Alt det som skjer nå, er ulogisk eller uverdig. Det handler om å minske antallet mennesker i å kreve den asylretten vi sier de har. Patetisk! sier Joakim Ruist.

Han har også sitt å si til pakken av nye tiltak regjeringen kom med 29. desember, som også fikk Arbeiderpartiets tilslutning.

– Det er et så simpelt nivå når Norge vedtar at man skal vente på familiegjenforening. Det finnes ingen annen logikk i sånt, enn at det skal være ubekvemt og slitsomt å benytte seg av asylretten, sier Ruist.

Les også: Listhaug glad for asylstøtte fra Arbeiderpartiet

Kvoter gir trygghet og sjenerøsitet

Joakim Ruist har tro på et annet system basert på kvoter på antall asylsøkere hvert land vil ta i mot.

På bloggen sin begrunner han hvorfor. Ved å avskaffe asylretten, som i prinsippet gir et ubegrenset antall flyktninger adgang til landet, sier vi endelig det vi egentlig mener:

At ett eller annet sted er det et tak for hvor mange flyktninger Sverige eller EU kan ta imot. I stedet bør hvert land etter demokratiske prosesser fastsette hvor dette taket skal ligge. Så kan det antall flyktninger komme til landet uten å måtte risikere livet.

– Jeg tror til og med det ville bli mer sjenerøst, sier han til ABC Nyheter.

«For jeg tror at aktiv sjenerøsitet forutsetter at man kjenner seg trygg og har kontroll på situasjonen. Og trygghet og kontroll er presis det man har savnet i Europas flyktningepolitikk de siste tiårene.» skriver han (ABC Nyheters oversettelse fra svensk).

Les også: Flertall av flyktninger jobber for lite til å få opphold

UDI-direktøren enig: Må vekk fra asylretten

Nå har også direktøren i Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang, på sin blogg gått inn for det samme som Ruist: Å erstatte asylretten med kvoter for hvor mange flyktninger hvert land vil ta imot.

«Sveriges kraftige snuoperasjon i asylpolitikken kan for mange fremstå som idealismen som møtte virkeligheten. Men det er også en illustrasjon på noe mer. Det viser frem et internasjonalt flyktningregime som ikke makter å håndtere dagens migrasjonskrise. Retten til å søke asyl har vært en bærebjelke i dette regimet. I prinsippet er det ikke noen øvre grense for hvor mange som kan benytte denne retten i et gitt land. I praksis ser vi at det går en grense et sted.», skriver Forfang.

Forfang omtaler paradokset i at land som Norge, som anerkjenner asylretten, gjør sitt ytterste for å hindre asylsøkere i å nå våre grenser.

«Det er i praksis umulig for en flyktning å ta seg til Europa på lovlig vis i den hensikt å benytte seg av retten til å søke asyl. Det er til og med straffbart å hjelpe noen på veien, selv om hjelpen skulle være gratis og idealistisk motivert. Lykkes de likevel i å komme hit, trer retten til å søke asyl inn med full kraft.», skriver han.

Han tenker seg i stedet et system der Europa hvert år tok imot opptil flere hundre tusen flyktninger på kvote og fordelte dem mellom landene.

En forutsetning for å skape folkelig og politisk vilje til noe slikt, er imidlertid at det eksisterende systemet der retten til å søke asyl er grunnlaget for det internasjonale flyktningregimet, opphører i sin nåværende form, mener Frode Forfang.

Les også: UDI: – Vi må planlegge 100.000 mottaksplasser i 2016