Stortinget vil ha mer avlytting i kamp mot slaveri

KrFs justispolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad håper kampen mot menneskehandel i Norge kan styrkes gjennom en rekke nye tiltak Stortinget nå har sluttet seg til.
KrFs justispolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad håper kampen mot menneskehandel i Norge kan styrkes gjennom en rekke nye tiltak Stortinget nå har sluttet seg til. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortinget går inn for å styrke politiets mulighet til å avlytte kommunikasjon for å avsløre menneskehandel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om tiltak mot menneskehandel

Stortinget ber regjeringen:

* Sikre at ofre for menneskehandel gis et godt og likeverdig tilbud i hele landet, samt verdig botilbud, helsekartlegging og oppfølging.

* Innføre obligatorisk undervisning om menneskehandel.

* Sikre at politi, påtalemyndighet, tollvesenet, sikkerhetsansatte på flyplasser, barnevernsansatte, ansatte på asylmottak, helsepersonell og lærere får kompetanse til å kunne identifisere ofre for menneskehandel.

* Gjøre Lauras Hus og ROSA-prosjektet til permanente tiltak og sikre dem finansiering.

* Vurdere om Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel har nødvendig myndighet til å utføre sine oppgaver.

* Fremme forslag om at domstolene ved kjennelse kan gi politiet tillatelse til kommunikasjonsavlytting når noen med skjellig grunn mistenkes for handling eller forsøk på straffbar handling.

* Fremme forslag om at «slaveri og tilsvarende omstendigheter» tas inn som nye straffalternativ i straffeloven.

* Utrede muligheten for å gi mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for menneskehandel, oppholdstillatelse i Norge.

– Dette er kanskje det viktigste juridiske verktøyet for at flere skal kunne dømmes for slike forbrytelser, sier KrFs justispolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad til NTB.

Stortingsflertallet har nå sluttet opp om ni ulike tiltak for å styrke kampen mot det Ropstad kaller vår tids slaveri, nemlig kjøp og salg av mennesker.

FN anslår at 25 til 27 millioner mennesker lever under det som beskrives som slavelignende forhold, mange av dem i tvangsarbeid eller sexindustri.

– Faktum er at det er flere slaver i verden i dag enn noen gang tidligere. Omfanget vokser, og kyniske bakmenn tjener store penger på dette, sier Ropstad.

Les også: Tusener protesterte mot menneskehandel i Norge

Politiverktøy

Flere av forslagene justiskomiteen på Stortinget går inn for, handler om forebygging av menneskehandel ved hjelp av utdanning og kunnskap om dette i skolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg får politiet flere og bedre redskaper i kampen mot denne formen for kriminalitet.

Politiet får nå tilgang til å be om kommunikasjonsavlytting også når mistanken går mot menneskehandel med voksne personer. Denne muligheten finnes allerede i dag når mistanken gjelder handel med barn.

– For å kunne avdekke og ta bakmennene er kommunikasjonskontroll et helt avgjørende virkemiddel, sier Ropstad.

I tillegg vil Stortinget nå innlemme «slaveri og tilsvarende omstendigheter» i straffelovens paragraf 224.

Flere forslag handler også om oppfølging av ofre for menneskehandel. Blant annet bes regjeringen om å utrede muligheten for å gi oppholdstillatelse til mennesker som skal være ofre for menneskehandel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hareide anklager regjeringen for avtalebrudd

Forsinket plan

Regjeringen har lenge varslet en ny handlingsplan for kampen mot menneskehandel, men denne er blitt forsinket flere ganger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den burde vært på plass for ett år siden. Den er et viktig verktøy for politiets prioriteringer, og mange av tiltakene blir trolig implementert i den handlingsplanen, sier Ropstad.

Justisdepartementet opplyste fredag til NTB at en ny handlingsplan mot menneskehandel vil komme i løpet av første halvår av 2016.

Ifølge Ropstad identifiseres omkring 300 mennesker årlig i Norge som ofre for menneskehandel. Men hittil er bare nær 40 personer dømt i henhold til menneskehandelparagrafen.

– Det viser at dette arbeidet ikke er prioritert høyt nok. Halvparten av de rettskraftige dommene er fra ett politidistrikt, nemlig Hordaland, konstaterer Ropstad.