Løkke: Nei-flertall bunner i EU-skepsis
Statsminister Lars Løkke Rasmussen mener danskenes nei til utvidet deltakelse i EUs justissektor, bunner i en generell EU-skepsis. 53,1 prosent av danskene stemte nei og 46,9 prosent ja i torsdagens folkeavstemning.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Valgets tale er klart. Det er et betydelig nei. Jeg skal ikke legge skjul på at det selvfølgelig ergrer meg, men jeg har full respekt for danskenes beslutning, sier statsministen, som hadde oppfordret danskene til å stemme ja.
Det danske folks nei kom til tross for at seks av ni partier i det danske folketinget anbefalte sine velgere å stemme ja. Valgdeltakelsen var på 72 prosent.
Jubel i Dansk Folkeparti
Blant dem som jublet høyest over torsdagens resultat var Kristian Thulesen Dahl, leder i det innvandrings- og EU-skeptiske Dansk Folkeparti (DF). Han sier at han ser fram til å møte statsminister Løkke Rasmussen mandag, for å drøfte resultatet av folkeavstemningen.
– Vi vil svært gjerne ha innflytelse på den danske EU-politikken, sier partilederen.
I et intervju med Politiken tidligere denne uka sa Thulesen Dahl at et nei-resultat i folkeavstemningen gjør det lettere for Dansk Folkeparti å gå i regjering med Venstre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJyllands-Posten kaller resultatet av torsdagens folkeavstemning «DFs store seier».
– Valgets tale viser først og fremst Dansk Folkepartis styrke i dansk politikk, skriver Jyllands-Posten i sin leder.
– Thulesen Dahl løp fra sitt regjeringsansvar – denne gangen må han ta ansvar, er overskriften på Politikens leder. Avisen mener at Thulesen Dahl må være med å få til et nasjonalt kompromiss om Danmarks Europa-politikk.
Bakgrunn: Dansk folkeavstemning om unntak fra EU
Får konsekvenser
Statsminister Lars Løkke Rasmussen varsler at resultatet av folkeavstemningen vil få konsekvenser for regjeringspartiet Venstres europolitiske kurs.
– Vi skal sikre at Europa ikke utvikler seg til en sosial union, men i stedet konsentrere oss om det unionen er skapt rundt, nemlig å sikre frihandel, vekst og fred på det europeiske kontinent. Det var Venstre dagsorden før valget, og det er nok enda sterkere Venstres dagsorden i morgen, sier Løkke.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen danske statsministeren vil i første omgang inngå en tett allianse med sin britiske kollega David Cameron, som har lovet en folkeavstemning om britisk EU-medlemskap i løpet av 2017. Løkke Rasmussen sier at han vil være solidarisk med Cameron når han på det neste toppmøtet i EU fortsetter arbeidet med å få til en nyordning for Storbritannia.
– Den skal gjøre at Storbritannia kan bli i EU etter avstemningen neste år. Det er også i Danmarks interesse, sier den danske statsministeren.
– En super melding. Som jeg hører det, vil statsministeren sette mer kraft bak samarbeidet med Storbritannia om at EU skal bestemme mindre, sier Dahl.
Les også: Ekspert spår at EU-samarbeidet vil bryte sammen innen ti år
Henrykt britisk partileder
Nigel Farage, lederen av det britiske innvandringsskeptiske partiet UKIP, jubler over torsdagens resultat i Danmark.
Artikkelen fortsetter under annonsen¬Jeg er henrykt over at nei-siden triumferte i denne folkeavstemningen. Det er vidunderlig at den manipulerende politiske elite er blitt slått så ettertrykkelig tilbake, skriver Farage i en kommentar til Ritzau.
Både Socialdemokraterne, De Konservative, Socialistisk Folkeparti, De Radikale og Alternativet regjeringspartiet Venstre oppfordret velgerne til å stemme ja, mens Dansk Folkeparti, Enhedslisten og Liberal Alliance oppfordret danskene til å stemme nei.
Les også: – Stortinget undergraver Grunnloven
Folkeavstemning i Danmark: Hva handler det om?
Begynte med folkeavstemning: I en folkeavstemning 2. juni 1992 stemte danskene nei til EUs Maastrichttraktat. For likevel å beholde EU-medlemskapet, ble det avtalt at Danmark fikk fire unntak fra EUs traktat:
Unionsborgerskap
Euroen
Forsvarsområdet
Justis- og indre anliggender.
Med dette i havn ble det avholdt en ny folkeavstemning om Maastrichttraktaten inkludert de fire danske unntakene, 18. mai 1993. Da ble det flertall.
3. desember 2015 avholdes en ny folkeavstemning, denne gang om å fjerne deler av Danmarks unntak på justissektoren, det såkalte «Retsforbeholdet».
Les justis- og utenriksdepartementenes side om folkeavstemningen 3. desember
Les hos Folketinget
Sjekkalle de danske partienes holdning til folkeavstemningen 3. desember
Les om folkeavstemningen hos Danmarks Radio