Knusende kritikk av Qatars arbeidsforhold

FIFAs tildeling av fotball-VM i 2022 til Qatar granskes av amerikanske og sveitsiske myndigheter som et ledd i korrupsjonsetterforskningen av organisasjonen. Her er FIFAs hovedkvarter i Zürich.
FIFAs tildeling av fotball-VM i 2022 til Qatar granskes av amerikanske og sveitsiske myndigheter som et ledd i korrupsjonsetterforskningen av organisasjonen. Her er FIFAs hovedkvarter i Zürich. Foto: Arnd Wiegmann / Reuters

Arbeidere utnyttes fortsatt grovt i Qatar, fem år etter at landet ble tildelt fotball-VM for 2022 og varslet reformer, ifølge Amnesty International.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Menneskerettsorganisasjonen slår fast at Qatar har gjort så å si ingenting for å få bukt med overgrepene, på tross av et enormt internasjonalt press om reformer.

I en knusende uttalelse sier Amnesty at både Qatar og FIFA gjøres til skamme av mangelen på vesentlige endringer i arbeidsforholdene.

– På tross av massiv offentlig eksponering av de frastøtende forholdene som de fleste bygningsarbeidermigranter jobber under, har qatarske myndigheter tatt nesten ingen effektive grep for å få slutt på den kroniske utnyttelsen av arbeidere, heter det fra Amnesty.

Les også: Amnesty kritisk til regjeringens asylkampanje

94 prosent

2. desember 2010 tok FIFA den kontroversielle beslutningen om å la den oljerike golfstaten arrangere fotball-VM i 2022.

Utlendinger utgjør 94 prosent av Qatars totale arbeidsstyrke. Qatars arbeidsdepartement vil ikke kommentere Amnestys anklager, og myndighetene nekter for at de utnytter fremmedarbeidere.

Det er rundt 1,8 millioner fremmedarbeidere i Qatar, mange av dem jobber i gigantiske infrastrukturprosjekter som er direkte eller indirekte knyttet til VM. Amnesty ber FIFA og VMs største sponsorer om å presse på for endringer før det er for seint.

Les også: Amnesty opprørt over Badawi-dom

Blod og svette

– Med mindre det tas grep – og det raskt – bør hver eneste fotballsupporter som besøker Qatar i 2022 spørre seg selv hvordan de kan være sikre på at de ikke drar fordel av arbeidsinnvandrernes blod, svette og tårer, sier Mustafa Qadri, Amnesty-forsker på migranters rettigheter i Golfen.

De reformene regjeringen så langt har foreslått, er forsinket. Dessuten går tiltakene ikke til kjernen i problemene som gjør at så mange arbeidere utnyttes, ifølge Amnesty.

Trussel

Organisasjonen fastslår at bare på to av ni områder, lønnsutbetalinger og helse og sikkerhet, kan Qatar skilte med «begrenset framgang». Amnesty gjengir en bygningsarbeiders beretning av hva som skjedde da han klaget til sjefen:

– Jeg gikk til sjefens kontor og fortalte ham at jeg ville reise hjem fordi lønna alltid kommer for seint. Sjefen skrek til meg og sa: Fortsett jobbingen, eller så får du aldri dra herfra!

260 døde

Tallet på fremmedarbeidere i Qatar er ventet å stige til to millioner i løpet av de neste fem årene. Myndighetene har planlagt byggeprosjekter for nesten 200 milliarder dollar, og flere hundre tusen arbeidere er rekruttert fra fattige land som India, Nepal og Bangladesh.

Hittil i år har rundt 260 indiske arbeidsinnvandrere mistet livet i Qatar, ifølge tall Reuters har skaffet fra Indias ambassade i Doha. Tallet omfatter alle dødsfall, ikke bare de som knyttes direkte til arbeidsforholdene.

Tar passene

Tidligere i høst kunngjorde myndighetene at en arbeidsreform er iverksatt for å garantere at arbeiderne får lønna til riktig tid. Qatar har dessuten lovet innen slutten av 2015 å avskaffe det utskjelte «kafala»-systemet, som begrenser arbeidernes bevegelsesfrihet og er blitt kalt et rent slaveriopplegg.

Systemet gir arbeidsgivere rett til å ta beslag i arbeidernes pass og nekte dem retten til å bytte jobb når arbeidskontrakten utløper.

Det er uklart når disse reformene vil tre i kraft.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus