FN-utsending ser håp i Syrias håpløshet

FNs spesialutsending for Syria, Staffan de Mistura (t.v.), møtte mandag Norges utenriksminister Børge Brende (H) i Oslo. Der var det siste diplomatiske fremstøtet for å løse Syria-krisen, nemlig samtalene i Wien og oppfølgingen av dem, et sentralt tema.
FNs spesialutsending for Syria, Staffan de Mistura (t.v.), møtte mandag Norges utenriksminister Børge Brende (H) i Oslo. Der var det siste diplomatiske fremstøtet for å løse Syria-krisen, nemlig samtalene i Wien og oppfølgingen av dem, et sentralt tema. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flyktningkrisen i Europa, IS' fremgang og den endrede militære situasjonen med Russlands inngripen har forandret bildet i Syria. Det gjør FNs spesialutsending forsiktig optimistisk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Endringene spesialutsending Staffan de Mistura snakker om, førte til at det nylig ble satt i gang et nytt diplomatisk fremstøt med mål om å finne fram til en politisk løsning på borgerkrigen.

– Ville man for et par måneder siden drømt om at representanter fra Russland og USA skulle sitte ved samme bord, på samme side og sammen med FN, for å finne en eller annen form for løsning for Syria? sier de Mistura.

Han viste etter mandagens møte med Norges utenriksminister Børge Brende (H) i Oslo til at også Saudi-Arabia og Iran satt ved bordet under Syria-samtalene Wien nylig.

– Det er det som har forandret seg, sier han.

– Vi må være svært forsiktige optimister, fordi Syria-konflikten har skuffet oss så mange ganger. Men ærlig talt mener jeg nå at det i det minste er grunner til å være svært proaktive for å holde fremdriften oppe, understreker spesialutsendingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hellas hånet Tyrkias nedskyting av russisk jagerfly

Ambisiøst

De Mistura overtok det Brende beskriver som verdens «vanskeligste, men viktigste jobb» etter at verken Kofi Annan eller Lakhdar Brahimi hadde klart å få slutt på borgerkrigen.

I Wien ble de 17 landene som deltok, enige om at det i januar neste år skal innføres våpenhvile og innledes reelle forhandlinger mellom opprørsgrupper og president Bashar al-Assads regime. Deretter skal en ny grunnlov utarbeides, og i 2017 skal det holdes valg på president og nasjonalforsamling.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Avtalen var mer omfattende enn ventet og kom i stand rett etter ekstremistgruppen IS' angrep i Paris.

Men de Mistura erkjenner at Wien-samtalene manglet én avgjørende ting, nemlig deltakelse fra syriske grupper. Det er nå et skrikende behov for å få i gang dialogen mellom ulike syriske grupper igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I Wien var ikke syrerne til stede, det vet vi. Det vet også de, og de vet at det er et behov for internasjonalt engasjement for at syrerne skal klare å få i gang en politisk dialog seg imellom, sier spesialutsendingen.

Les også: 20.000 syriske flyktninger vil koste hver nordmann 53 øre dagen

IS

I kjølvannet av Paris-angrepene har flere land trappet opp sin militære kamp mot IS. Men for å beseire gruppen må IS' potensielle tilhengere, ofte frustrerte og marginaliserte sunnimuslimer både i Irak og Syria, inkluderes i en politisk prosess, forklarer de Mistura.

– Vi må inkludere dem som føler seg ekskludert, spesielt sunnimuslimer, slik at de ikke føler at de må «tolerere» IS i håp om en dag å bli inkludert, sier han.

– Derfor er en politisk løsning i Syria nøkkelen til å vinne over Daesh, sier de Mistura, som bruker et annet navn på IS.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også Brende understreker at sunnimuslimsk deltakelse i en syrisk overgangsregjering er avgjørende for en effektiv kamp mot IS.

– Enkelte tror man kan bekjempe Daesh effektivt mens Assad blir sittende ved makten. Men vi vet det ikke går. Da vil bare unge, sinte sunnier vedvarende slutte seg til enhver opposisjon mot Assad.

Les også: Obama marsjerer videre mot IS tross Russlands rivaliserene planer

Borgerkrigen i Syria:

* Opprøret mot Syrias president Bashar al-Assad brøt ut 15. mars 2011, kort tid etter at Egypts president Hosni Mubarak ble styrtet.

* Siden da har det utviklet seg en stadig mer brutal borgerkrig som har kostet over 250.000 mennesker livet.

* Over 4 millioner mennesker har flyktet fra landet. Enda flere er på flukt inne i Syria.

* En rekke opprørsgrupper kjemper mot regjeringsstyrkene og hverandre, blant dem Nusrafronten, som er tilknyttet al-Qaida.

* Den ekstreme islamistiske opprørsgruppen Den islamske staten (IS) har tatt kontroll over store områder både i Syria og nabolandet Irak.

* Noen av opprørerne får støtte fra blant andre Tyrkia, Saudi-Arabia, Qatar og USA. Assad støttes av Russland og Iran.

* USA og flere allierte land har siden i fjor bombet IS i Syria. Russland begynte i september i år en luftkrig mot flere av opprørsgruppene i landet.