FHI krever dugnad for antibiotikakutt

Hver fjerde nordmann får antibiotika på resept hvert år, og 90 prosent skrives ut i primærhelsetjenesten, særlig på legekontorene. Bruken i Norge har økt de siste årene, selv om antall infeksjoner ikke har gått påviselig opp.

– Skal vi få ned bruken, må alle som er ansvarlige, bidra. Allmennlegene må stille opp på dugnad, det handler om å se på egen praksis, sammenligne og lære av andre. Det vil koste tid og penger. Staten må sette av ressurser for å regulere bruk og følge opp dette, sier smitteverndirektør John-Arne Røttingen ved Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

Les også: – Kom­bi­na­sjon av tre anti­bio­tika tar livet av multi­re­sis­tente bakterier

Leger som jobber alene

FHI har utformet et utkast til handlingsplan for antibiotikabruk i Norge, der målet er å redusere forbruket med 30 prosent. Før årsskiftet skal regjeringen vedta en handlingsplan. Mesteparten av kuttene må skje i primærhelsetjenesten.

Postdoktor Sigurd Høye ved Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) ved Universitetet i Oslo var med på å utforme utkastet. Han mener det viktigste tiltaket vil være å innføre et system for videreutdanning av alle fastleger, der de får tall over hva de selv gjør og diskuterer dette med kolleger.

– Det er dette som har vist best effekt. Fastlegene jobber mye alene, uten anledning til å konsultere andre kolleger. Det er ingen som titter dem i kortene. Man vet gjerne ikke hva kollegaen på nabokontoret gjør. Da kan det lett utvikles uvaner, særlig hvis man har dårlig tid og mange konsultasjoner per dag. Her er det stor forskjell sammenlignet med legene på sykehus, som samarbeider med kolleger om de samme pasientene og kan diskutere mye seg imellom.

Hvis man sammenligner den femdelen av legene som skriver ut mest antibiotika, med den femdelen som skriver ut minst, skriver den første gruppa ut slike medisiner 2,5 ganger oftere.

Les også: - En trussel mot moderne medisin

Flere dør

Onsdag markeres den europeiske antibiotikadagen. Økt bruk av antibiotika over hele verden øker risikoen for utvikling av resistente bakterier. Dermed dør folk igjen av sykdommer som antibiotika ikke lenger kan ta knekken på. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det årlig dør rundt 25.000 personer i Europa på grunn av antibiotikaresistente infeksjoner. Tross økning de siste årene, ligger Norge fremdeles lavt på statistikken over antibiotikabruk sammenlignet med mange andre land.

– Vi skal være glade for at vi har hatt få problemer med bakterieresistens i Norge hittil. Det er fordi vi har vært fornuftige og flinke. Er vi smarte kan vi fortsette å ha det slik, men det krever en bevissthet og en innsats. Der kan vi bli bedre, sier Høye.

Han påpeker at svenskene har fått det til:

– De pleide å bruke mer antibiotika enn oss. Nå bruker de betydelig mindre i Sverige enn i Norge. Forskjellene er at de har satset mye på dette, og da ser de resultater.

Les også: – Stoff i hvitløk kan ta knekken på resistente bakterier