Norsk havnearbeiderkonflikt i EFTA-domstolen:

Regjeringsadvokaten forsvarer havnearbeideres rett til å aksjonere

EFTA-domstolen i Luxembourg skal onsdag behandle spørsmålet om havnearbeidere i Drammen har rett til å sette i verk boikottaksjoner mot spedisjonsfirmaet Holship.

STØTTER HAVNEARBEIDERNE: Regjeringen, her ved arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) sender regjeringsadvokaten til Luxembourg i havnearbeidernes strid mot selskapet Holship, ESA og EU-kommisjonen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

STØTTER HAVNEARBEIDERNE: Regjeringen, her ved arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) sender regjeringsadvokaten til Luxembourg i havnearbeidernes strid mot selskapet Holship, ESA og EU-kommisjonen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Prinsippstrid om havnearbeid:

Stridens eple i rettssaken som pågår mellom Norsk Transportarbeiderforbund og spedisjonsfirmaet Holship, er den gjeldende tariffavtalen ved 13 havner i Norge, inkludert Drammen og Oslo.

Rammeavtalen om fastlønnssystem for losse- og lastearbeidere bestemmer at losse- og lastearbeidet ved havna skal utføres av de ansatte havnearbeiderne i havna.

ILO-konvensjon nr. 137 som Norge er tilsluttet, sier at havnearbeidere skal skaffes fast arbeid så langt det er mulig. Registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeidet.

Det danskeide speditørfirmaet Holship som tidligere brukte havnearbeiderne i Drammen, ansatte selv havnearbeidere fra 2013, og inngikk en tariffavtale med Norsk Arbeidsmandsforbund.

10. april 2013 krevde Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) at Holship skulle følge rammeavtalen for havnearbeidere. Holship svarte ikke. NTF varslet boikottaksjoner og stevnet selskapet for Drammen tingrett for å avklare om boikott er lovlig.

19. mars 2014 dømte tingretten boikott av Holship som lovlig. Borgarting lagmannsrett kom til samme konklusjon 8. september 2014.

Holship anket til Høyesterett. Høyesterett ba 11. juni 2015 EFTA-domstolen om å gi sitt råd om hva som er i tråd med EUs lovverk. EFTA-domstolen er organet som avgjør hva som er i tråd med EUs regelverk for det indre marked, som Norge har påtatt seg å følge i og med EØS-avtalen.

Hva så? Høyesterett har i denne omgang bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Deretter skal Høyesterett på selvstendig grunnlag finne ut om den vil følge rådet eller ikke. Parten som taper, kan deretter anke saken til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Føyer ikke Norge seg etter ESAs avgjørelse, kan saken ankes inn for EFTA-domstolen, og da til endelig dom. Stortinget har vedtatt at EFTA-domstolen er overordnet norsk Høyesterett i saker som omfattes av EØS-avtalen.

LUXEMBOURG (ABC NYHETER): Havnearbeidere i Drammen som ikke lenger får losse og laste gods for speditørfirmaet Holship, har varslet boikottaksjoner mot selskapet for å få tilbake det de mener er deres enerett i havna.

Det har norsk tingrett og lagmannsrett gitt dem rett i. Men Holship har anket til Høyesterett - og nå oppstår det spesielle fenomenet at Norges høyeste domstol  spør EFTA-domstolen i Luxembourg om hva de bør mene. For her er det EUs lovverk som må følges i og med EØS-avtalen.

Holship er et lite selskap - men denne prinsippstriden om arbeidslivets spilleregler kan gi presedens for havnearbeidere i Oslo og resten av landet.

Les også: Slår fast at bryggearbeidernes rett til jobb er i strid med EUs lover

Blåblå støtte til LO og havnearbeiderne

Dagen før EFTA-domstolen onsdag skal ha sin høring i saken, reagerer Holships advokat, Nicolay Skarning, på et annet spesielt fenomen:

At den blåblå regjeringen vil kaste all sin tyngde inn på havnearbeidernes, Norsk Transportarbeiderforbunds og LOs side - mot synspunktene til EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Norges regjering blir representert i rettssaken i Luxembourg ved advokat Pål Wennerås hos Regjeringsadvokaten og seniorrådgiver Janne Tysnes i Utenriksdepartementet.

- At vi skal møte regjeringsadvokaten sammen med LO i EFTA-domstolen, til forsvar av havnemonopolet, kan ikke karakteriseres som annet enn manglende politisk kontroll fra arbeidsminister Robert Erikssons side, sier Skarning til ABC Nyheter.

- Det er stikk i strid med regjeringens politikk om næringsfrihet og effektive havner. Jeg synes det er veldig beklagelig, og det er en stor belastning for den lille bedriften med 20 ansatte som jeg representerer, sier han og legger til:

- Dette er et spark til norske småbedrifter.

Les også: Frp-statsråd Eriksson mot ESA og NHO i strid om verftarbeideres lønn

I LO heter det vanligvis at EØS-avtalen ikke påvirker norsk arbeidsliv negativt, men at det er den blåblå regjeringen som er trusselen.

Les også: Havnedirektør Stilluf Karlsen påberoper seg LO mot aksjonerende havnearbeidere i Oslo

Robert Eriksson har i et innlegg til VG presisert at han ikke har instruert regjeringsadvokaten i denne saken.

I rettsaken onsdag presiserte regjeringsadvokat Wennerås at han ikke støttet noen av partene, men ville gjøre klart regjeringens syn på visse juridiske spørsmål.

Synet faller sammen med LOs syn.

Artikkelen er oppdatert med presisering av at regjeringen ikke har instruert regjeringsadvokaten.

Prinsippstrid om havnearbeid:

Stridens eple i rettssaken som pågår mellom Norsk Transportarbeiderforbund og spedisjonsfirmaet Holship, er den gjeldende tariffavtalen ved 13 havner i Norge, inkludert Drammen og Oslo.

Rammeavtalen om fastlønnssystem for losse- og lastearbeidere bestemmer at losse- og lastearbeidet ved havna skal utføres av de ansatte havnearbeiderne i havna.

ILO-konvensjon nr. 137 som Norge er tilsluttet, sier at havnearbeidere skal skaffes fast arbeid så langt det er mulig. Registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeidet.

Det danskeide speditørfirmaet Holship som tidligere brukte havnearbeiderne i Drammen, ansatte selv havnearbeidere fra 2013, og inngikk en tariffavtale med Norsk Arbeidsmandsforbund.

10. april 2013 krevde Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) at Holship skulle følge rammeavtalen for havnearbeidere. Holship svarte ikke. NTF varslet boikottaksjoner og stevnet selskapet for Drammen tingrett for å avklare om boikott er lovlig.

19. mars 2014 dømte tingretten boikott av Holship som lovlig. Borgarting lagmannsrett kom til samme konklusjon 8. september 2014.

Holship anket til Høyesterett. Høyesterett ba 11. juni 2015 EFTA-domstolen om å gi sitt råd om hva som er i tråd med EUs lovverk. EFTA-domstolen er organet som avgjør hva som er i tråd med EUs regelverk for det indre marked, som Norge har påtatt seg å følge i og med EØS-avtalen.

Hva så? Høyesterett har i denne omgang bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Deretter skal Høyesterett på selvstendig grunnlag finne ut om den vil følge rådet eller ikke. Parten som taper, kan deretter anke saken til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Føyer ikke Norge seg etter ESAs avgjørelse, kan saken ankes inn for EFTA-domstolen, og da til endelig dom. Stortinget har vedtatt at EFTA-domstolen er overordnet norsk Høyesterett i saker som omfattes av EØS-avtalen.

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter.

Her finner du regler for kommentering.

Tor Strand, redaktør

Diskuter artikkelen her:

comments powered by Disqus

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden