Bok: «Sannheten i glasset – Hva er det vi drikker?»– Vi tror på vitenskap, men glemmer at mye forskning er kjøpt og betalt

– Vi tror stadig mindre på Gud og stadig mer på vitenskap. Det er i mine øyne positivt. Problemet består i at vi i vår begeistring for vitenskapelig forskning glemmer at mye av den kjøpt og betalt, sier Niels Christian Geelmuyden som er aktuell med boken«Sannheten i glasset».
– Vi tror stadig mindre på Gud og stadig mer på vitenskap. Det er i mine øyne positivt. Problemet består i at vi i vår begeistring for vitenskapelig forskning glemmer at mye av den kjøpt og betalt, sier Niels Christian Geelmuyden som er aktuell med boken«Sannheten i glasset». Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forfatter Niels Christian Geelmuyden vil gi oss sannheten om det vi drikker, men beskyldes for å spre frykt unødig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om forfatteren:

Niels Christian Geelmuyden er statsviter, journalist og forfatter.

Han har tidligere blitt til tildelt blant annet Gullpennen og Fritt Ords Honnør.

Geelmuyden fikk stipend fra Fritt Ord, Det faglitterære fond og Eckbos Legat for å skrive «Sannheten i glasset».

Oppdragsfinansiert forskning:

Mange forskningsmiljøer er avhengige av eksterne inntekter, og driver derfor med oppdragsforskning. Dette er et betalt oppdrag fra en oppdragsgiver, for eksempel et departement eller en bedrift, som ønsker å få utredet en bestemt problemstilling.

Ofte forsøker og klarer oppdragsgivere å påvirke hvordan forskningen skal behandles i mediene. Noen vil ikke ha offentlighet rundt resultatene, andre vil endre dem i retning av egne politiske eller økonomiske interesser. De kan utøve regelrett sensur eller påvirke gjennom at offentliggjøring av resultatene utsettes eller at tekst blir rettet på.

En undersøkelse fra Forskningsetiske komiteer fra 2003 viste at 14 prosent av oppdragsforskerne opplevde konflikter med oppdragsgiver rundt publisering eller offentliggjøring av resultatene. Det skriver forfatterne Nina Kristiansen og Ingrid Spilde i boken "Forskningsjournalistikk", som mener det ikke er grunn til å tro at situasjonen er bedre i dag. De mener dette trekker ned troverdigheten til slik forskning.

«Det du ikke vet, har du ikke vondt av», sier folk ofte til hverandre. På noen livsområder har det muligens gyldighet. Når det gjelder mat og drikke, vårt eget drivstoff, er det mye som taler for at vi før eller siden får vondt av det vi ikke vet.

Det skriver forfatter Niels Christian Geelmuyden i innledningen til sin ferske bok «Sannheten i glasset – Hva er det vi drikker?». Der vil han fortelle leseren om drikkevareindustriens metoder og drikkens virkelige innhold.

Enten man foretrekker vann, melk, juice, øl, vin, saft, brus, kaffe eller te presenterer forfatteren nok grums til at leserne lett kan komme til å få favorittdrikken i vrangstrupen. Om man velger å tro på forfatterens sannhet, da. I dagene etter lansering har det blitt tydelig at ikke alle er enige i den virkeligheten Geelmuyden beskriver. Mer om det senere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Sannheten i glasset» er oppfølger til «Sannheten på bordet» fra 2013, der forfatteren hevdet at mye av maten myndighetene anbefaler gjør oss syke.

– Det var en overveldende respons på matboken, og så er det jo slik at stort sett alle måltider ledsages av drikke, sier Geelmuyden på telefonen til ABC Nyheter.

– Kaffe kommer ganske godt ut av det

I boken om det vi har i glasset, eller plastflaska eller boksen for den saks skyld, kan man blant annet lese:

  • Norsk drikkevann ikke er best i verden, men ofte overflatevann som er mineralfattig og fraktes til mange av oss i gamle og dårlige rør.
  • Springvannet inneholder gjennomsnittlig ett milligram magnesium per liter, mens Verdens helseorganisasjon mener snittet bør være ti milligram.
  • Mineralfattig drikkevann, med lite magnesium, kan føre til beinbrudd.
  • Springvann er likevel det beste man kan drikke, og stort sett trygt. Flaskevann er et dårlig alternativ, mye av det ville ikke blitt godkjent som springvann.
  • Det er lurt å la vannet renne til det blir så kaldt som mulig, særlig om morgenen eller når man har vært bortreist.
  • Det finnes ikke bevis for at man blir verken friskere eller penere av åtte glass vann om dagen.
  • Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder melkedrikking, som vi blir fortalt at skal gi sterkere benbygning, men samtidig er vi i verdenstoppen i benskjørhet.
  • Melkedrikking knyttes i flere studier til uheldige helseeffekter.
  • Det finnes ingen næringsmessig grunn til å drikke brus eller energidrikker.
  • Sportsdrikker er bare for idrettsutøvere på elitenivå, men selges i enorme mengder.
  • Giftmengden i te fra merker som Twinings og Lipton, har blitt målt til langt over grenseverdiene.
  • Vinprodusenter og ølprodusenter jukser og trikser i produksjonen, noe som gjør produktene dårligere og mindre næringsrike.
  • Forskere har funnet sprøytemiddelrester i mye drikke basert på konvensjonelt dyrkede råvarer, og man gjør lurt i å velge økologisk drikke.

– Jeg håper at det jeg skriver blir oppfattet som folkeopplysning. Jeg vil få frem at det er stor forskjell på ulike typer kaffe, te, vann, øl og vin. Det finnes varianter som er bra, men også mange som ikke er det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ta for eksempel kaffe, som vi nordmenn drikker store mengder av daglig. I boken viser han til en rekke studier som knytter kaffe til positiv effekt på helsa. Men han skriver også at kaffeplanter er noe av det som sprøytes mest i verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kaffen kommer ganske godt ut av det. Forskning har vist at den står for 60 prosent av antioksidantene i nordmenns næringsinntak. Rune Blomhoff, som står bak studien fra 2003, trodde først at han hadde regnet feil.

– Men for menneskene i de landene der de dyrker kaffen, er den intense kjemiske eksponeringen på kaffeplanten en ulykke. Det blir hevdet at bare bomull og tobakk utsettes for flere kjemikalier enn kaffeplanten. Men bønnene ligger godt beskyttet og ristes dessuten ofte ved 230 grader. Problemet med sprøytemiddelrester er dermed mindre enn i te, sier forfatteren.

Les også: – Tre til fem kopper kaffe daglig beskytter hjertet

– Mye mer enn sprøytemiddelrester

Selv om Geelmuyden i begge bøker anbefaler økologisk mat og drikke, blant annet for å unngå sprøytemiddelrester, er han opptatt av å få frem at det ikke er bare det det dreier seg om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved for eksempel å velge økologisk kaffe kan du gjøre arbeiderne, dyrelivet og miljøet i kaffeproduserende land en stor tjeneste, og bidrar til å bekjempe den mest truende kaffesykdommen i verden, kafferust, ifølge Geelmuyden.

– Ofte lar jeg meg forlede over til den banehalvdelen hvor makten foretrekker at debatten utspiller seg, hvor det hele koker ned til sprøytemiddelrester og grenseverdier. Det er kanskje ikke den største innvendingen mot konvensjonelt landbruk, sier han og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange studier viser at kunstgjødsel og de kjemiske sprøytemidlene fører til lavere innhold av vitaminer, mineraler og antioksidanter i plantene. Samtidig blir det i flere studier påvist et høyere innhold av helseskadelige tungmetaller og muggsoppgifter i konvensjonelle avlinger. Jeg tematiserer dette gjennomgående i denne boken, ved for eksempel å påpeke at det er mer av de gunstige antioksidantene polyfenoler i økologiske druer og økologisk vin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vask hendene når du har tatt i appelsiner

Forfatteren mener Norge og nordmenn er sinker når det kommer til økologisk mat og drikke. I boken viser han blant annet til at Systembolaget i Sverige på få år har økt andelen økologisk vin som selges betraktelig, slik at mer enn hver tiende flaske som selges nå er økologisk.

– Nordmenn flest tror at alt i Norge er tilnærmet økologisk og rent. Vi glemmer at det aller meste av frukt og grønt er dyrket i land hvor de sprøyter vesentlig mer enn i Norge.

Han etterlyser at Mattilsynet opplyser forbrukerne om hvordan de kan begrense sin eksponering for sprøytemiddelrester og tilsetningsstoffer, for eksempel ved å velge økologisk juice eller vin.

Jeg mener at Mattilsynet med fordel kunne gitt klarere informasjon. Et eksempel er at appelsiner ankommer butikkene i esker og kasser der det står at man må vaske hendene etter å ha tatt i dem, fordi de er satt inn med soppmidler før transporten. Den beskjeden blir formidlet videre til tyske forbrukere, men den når ikke frem til forbrukerne i Norge. Det er et konkret eksempel på at informasjon ikke når frem. Da mener jeg at myndighetene ikke gjør jobben sin, sier Geelmuyden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Direktør for mat i Mattilsynet, Ole Fjetland, skriver i en epost til ABC Nyheter at maten og drikken, på tross av rester av giftstoffer, er trygg å spise og drikke.

– Vi forstår at folk blir bekymret over spor av plantevernmidler i maten, men det er mengden som er avgjørende. Så lenge mengden med plantevernmiddelrester er under grenseverdiene, er det trygt. Vår jobb er å sjekke at alle som lager mat gjør det på en trygg måte, skriver han til ABC Nyheter.

– Samtidig vil vi presisere at er et mål for regjeringen å øke produksjon av økologisk mat, og det er positivt dersom bruken av sprøytemidler reduseres, legger Fjetland til.

Les hele intervjuet med Fjetland: – Mattilsynet er forbrukernes uavhengige vaktbikkje

Glad for vanndebatt

«Nordmenn liker å tro at vi har det beste og reneste drikkevannet i verden. I virkeligheten er kvaliteten høyst variabel.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skriver Geelmuyden i «Sannheten i glasset», der nesten 70 sider er viet til vårt viktigste næringsmiddel: vann.

Vannet er også ofte en viktig bestanddel i de andre drikkevarene han skriver om, påpeker forfatteren.

Geelmuyden gjør et forsøk på å avlive det han mener er en myte om at springvannet vårt er upåklagelig. Han viser til at nordmenn flest får overflatevann, i motsetning til grunnvann som er mer mineralrikt, i springen. Han peker også på at rørnettet er gammelt og trenger oppgradering.

Langer man ut mot norsk drikkevann, og kontrollen av dette, som Mattilsynet står for, skaper det naturligvis reaksjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er glad for at det har blitt mye debatt rundt de sprukne vannrørene. Det er enighet om at vi har et problem med gamle og sprukne rør. Det betyr at stadig mindre av vannet når frem til forbrukerne. Det er ett problem. Det som er et mye større problem, er at det siver inn avløpsvann fra ødelagte kloakkrør som ligger ved siden av vannrørene. Da blir folk syke av å drikke vannet fra springen, sier forfatteren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Samtidig sier du at springvann er det beste man kan drikke. Forklar.

– Det meste av springvannet i Norge er heldigvis rent og bra. Jeg drikker selv mye springvann og det er godt. Problemet er at et stort antall sykedager blant nordmenn hvert år, ifølge beregninger fra Folkehelseinstituttet, kan skyldes bakterier i springvannet. Det problemet løses ikke ved at myndighetene fremstiller alt springvann i Norge som supert. Da holder man fasaden og sminker seg til og sier noe som ikke er sant, sier forfatteren.

Geelmuyden mener det haster med å få oppgradert rørnettet.

– Hvis man fortsetter i samme tempo som nå, tar det over 200 år å skifte ut rørnettet. Når man sier at norsk vann er upåklagelig og best i verden, da vil selvfølgelig ikke kommunene bruke de millionene som det koster å reparere, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ole Fjetland i Mattilsynet sier til ABC Nyheter at drikkevannet i Norge er trygt og av god kvalitet, men at det er et problem at ledningsnettet er gammelt i mange områder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nesten som at luften blir salgsvare

Geelmuyden understreker at flaskevann, som gjerne er underlagt mindre streng kontroll, er et dårlig alternativ til springvann hva gjelder kvalitet og ikke minst pris.

– I flere tester var det opptil 40 prosent av flaskevannet som ikke ville blitt godkjent som springvann. I tillegg koster det 1000 ganger mer og krever 1000 ganger mer energi å produsere.

Samtidig er det mange som kan tjene veldig mye på at springvannet blir ødelagt, forklarer forfatteren.

– Noe av det tristeste jeg har lært i forbindelse med arbeidet med boken, er at drikkevann i økende grad er i ferd med å bli privatisert. Det er jo nesten som at luften skulle bli salgsvare.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Svikt i Mattilsynet kan gi farlig drikkevann

– Et eksempel på myndigheter som virker

– Det er mye trist å lese i «Sannheten i glasset». Finnes det noe å glede seg over?

– Det er mange lyspunkter i boken, ett er historien om at det i stadig flere vinregioner er forbudt å vanne druene, fordi grunnvannet er hurtig avtagende, sier Geelmuyden.

Det er ikke noe lyspunkt i seg selv, men når vinbøndene ikke lenger får vanne drueplantene, må de tenke annerledes for å kunne fortsette driften, forklarer han.

– Vinbønder vet at økologiske planter har vesentlig dypere røtter. Ved å endre driftsform blir de dermed mindre sårbare for tørre perioder. Plantene finner vann lettere selv. Da har vinbøndene et helt annet motiv til å velge økologisk drift enn hvis det var for å hindre at du eller jeg får allergi og hodepine, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er også veldig gledelig at mikrobryggeriene er populære og øker som de gjør. Det kan oppfattes som en folkelig protest mot industri-ølet, mot hva det inneholder og ikke inneholder. Når ølet filtreres for å bli gjennomsiktig, forsvinner B-vitamin og andre næringsstoffer, fortsetter Geelmuyden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et annet lyspunkt, ifølge forfatteren, er hvordan millionbyen München snudde en negativ utvikling i drikkevannskvaliteten, der nitratinnholdet og sprøytemiddelrestene økte kraftig, noe som ble knyttet til avrenning fra jordbruk rundt drikkvannskilden. Løsningen ble å anlegge en ny drikkevannskilde og samtidig stimulere gårdbrukerne i området til økologisk drift og oppfordre forbrukerne til å kjøpe økologisk. «Kjøp en liter økomelk og beskytt 4000 liter av Münchens drikkevann», var formuleringen i en annonse. Resultatet er at 80 prosent av jordbruksarealet i området i dag drives økologisk, samtidig som nitratinnholdet i vannet er mer enn halvert og sprøytemiddelrester redusert til mindre enn en tredjedel.

– Münchens rensing av vann er et eksempel på myndigheter som virker. De klarer til og med å få til dette til en 50 ganger lavere pris enn det de ville betalt for dyr vannrenseteknologi, sier Geelmuyden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Vannet bør renne før det brukes

– Mattilsynet skaper falsk trygghet

Det blir veldig tydelig når man leser «Sannheten i glasset» at han ikke er like imponert over mat- og drikkemyndighetene i Norge. Han mener Mattilsynet gir oss forbrukere falsk trygghet, og nevner en rekke eksempler for å underbygge sitt syn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Geelmuyden er svært kritisk til at det ikke innføres aldersgrense på salg av såkalte energidrikker, som på verdensbasis har blitt knyttet til en rekke dødsfall og fått et dårlig rykte hva gjelder effekt på helsa.

Forfatteren mener Mattilsynet har en passiv holdning når de forklarer dette med at det ikke settes aldersgrense for omsetning av næringsmidler. Han mener også norske myndigheter tar feil når de mener at koffein er det problematiske innholdet i disse drikkevarene.

Forfatteren har også gjort et poeng i boken av at da det i Norge ble påvist rester av sprøytemiddelet glyfosat, bedre kjent som Roundup, i 89 prosent av vannprøvene bekker og elver, reagerte Mattilsynet ved å fjerne glyfosat fra søkespekteret i 2005. Det til tross for at glyfosat er det vanligste sprøytemiddelet i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag er glyfosat inkludert i søkespekteret, opplyser Mattilsynet til ABC Nyheter.

Les også: Vær forsiktig med RoundUp-en - FN varsler kreftfare

– 45 millioner til forskning på positive effekter

– Harald Gjein, administrerende direktør i Mattilsynet, skriver i Dagbladet at sannheten er at tilsynet baserer seg på vitenskap, ikke følelser og synsing. Han mener du selektivt velger ut fragmenter av informasjon. Hva sier du til det, Geelmuyden?

– Det vil jo jeg kunne mene om Mattilsynet og myndighetene også. Alle velger hvilken forskning de skal stole på, den som er finansiert av næringsaktører eller den som er uavhengig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg skulle ønske Gjein hadde lest boken, for jeg har 60 sider med kildehenvisninger, hovedsakelig til uavhengig forskning. Det er delte meninger om ulike funn, men jeg henviser til seriøs, uavhengig forskning i begge mine bøker. Vi har valgt å stole på ulik forskning, som har blitt til på ulike premisser, svarer Geelmuyden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller at han i forbindelse med arbeidet med filmen «Sannheten på bordet», fikk oversendt et dokument fra en norsk forsker. Det var en utlysning fra 2012 på inntil 45 millioner kroner til forskning på sammenhengen mellom sjømat og human helse.

– Der sto det skrevet svart på hvitt at midlene skulle gå til forskning på positive effekter og årsakssammenhenger mellom inntak av sjømat og helse. Jeg ble sjokkert.

– Vi tror stadig mindre på Gud og stadig mer på vitenskap. Det er i mine øyne positivt. Problemet består i at vi i vår begeistring for vitenskapelig forskning glemmer at mye av den kjøpt og betalt, sier han.

Geelmuyden viser til at myndigheter verden over altfor lenge stolte på tobakksindustrien. Han mener det er merkelig at de stoler på sprøytemiddelprodusentenes premisser.

– Dow Chemical ble i 1995 bøtelagt for 732.000 dollar for å ha tilbakeholdt 200 rapporter i forbindelse med insektmiddelet Klorpyrifos, som forskere ved Harvard mener har svært uheldig virkning, særlig på barna i mors liv. Dette eksempelet viser at man ikke kunne stole på opplysningene fra Dow Chemical.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det blir som bukken og havresekken, og det svir ikke så mye for dem å betale boten.

– Så vi trenger mer uavhengig forskning for å få sannheten på bordet?

– Det var slik man gjorde det med tobakk. Det ville være rart hvis det som het Statens tobakkskaderåd skulle stole hovedsakelig på tobakkprodusent Philip Morris.

Mattilsynet forklarer at det er produsentene selv som skal ta kostnaden av å vise at midlene er trygge å bruke, men at myndighetene også vurderer forskning fra uavhengige forskningsmiljøer.

– Geelmuyden skaper frykt

«Det er ikke dumt å vise sunn skepsis til forskning og offentlig helsepolitikk, men det er dumt å lage sine egne fakta og tviholde på dem. Forskningen besår av mange enkeltstudier, som alene ikke bør gis stor vekt», skriver redaktør i Forskning.no Nina Kristiansen i en spalte i Aftenposten, der hun tar for seg blant annet «Sannheten i glasset»

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kristiansen mener også at du plukker litt her og der og presenterer det som nye og ubehagelige sannheter. Hun skriver at det ikke er usunn drikke og mat som er problemet, men den intense kampanjen som du og andre kostholdsprofeter holder i gang. Det er det som gjør folk redde.

– Jeg håper ikke at det er virkningen av det jeg skriver. Men hvis det er riktig at man etter å ha drukket en boks med aspartam-søtet Red Bull får blod som ligner på det man finner hos hjertesyke pasienter, slik en studie har vist, så er det all grunn til å skremme barn og unge fra å drikke det, svarer Geelmuyden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har du selv blitt skremt til å endre noen drikkevaner i forbindelse med arbeidet?

– Jeg har faktisk gjort noen små endringer. Jeg drikker mye te i løpet av dagen, og før jeg jobbet med boken visste jeg ikke at det var såpass vesentlig å stoppe trekkingen etter noen minutter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tebladene kommer rett fra busken og opp i koppen, og man finner rester av DDT og andre sprøytemidler i over to tredjedeler av teen som lages i India i dag. Teplanten er «flink» til å ta opp bly og fluor fra miljøet. En del av disse overføres til teen hvis man lar den trekke i et kvarter eller lenger som jeg kunne ha for vane tidligere. Nå bruker jeg løse blader og trekker den i kort tid, svarer forfatteren.

Han forteller at han også i prosessen har kjøpt en egen kaffekvern, hvor han kverner usprøytede bønner.

– Jeg har aldri vært noen helsefanatiker, men i forbindelse med arbeidet med disse to bøkene har jeg tenkt at jeg må vokte meg mot å bli fanatiker eller kostholdsguru.

– Kan ha bidratt til noe bra

En liten uke etter at boken ble lansert, har Geelmuyden rukket å få en del kjeft. Han virker ikke som en slagen mann av den grunn, men innrømmer at det ikke bare er lystbetont å prøve å få frem sannheten om maten vi spiser og væsken vi drikker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man blir litt nedfor av å sitte og fordype seg i dette, for så å skulle bli skjelt ut i alle kanaler, sier Geelmuyden.

Men det er ikke bare kjeft å få for den prisbelønte journalisten og forfatteren.

– Folk forteller meg omtrent ukentlig at de har forandret drivstoff og fått et bedre liv etter å ha lest boken min om mat. Det beviser ingen ting, men gir en følelse at man kan ha bidratt til noe bra, sier han til ABC Nyheter.

Kritikk etter «Sannheten på bordet: –Geelmuyden forstår ikke det han skriver om