Hvem er Abu Sayyaf?

Artikkelen fortsetter under annonsen

De militante islamistene i Abu Sayyaf antas å stå bak bortføringen av nordmannen Kjartan Sekkingstad og tre andre på Filippinene i høst. Hvem er gruppen?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En rekke konflikter

President Benigno Aquinos regjering undertegnet i fjor en fredsavtale med Moro Islamic Liberation Front (MILF), landets største geriljagruppe. MILF har kjempet for økt selvstendighet for Moro-folket siden 60-tallet. I 2014 ble det inngått en fredsavtale med filippinske myndigheter, som er ment å berede grunnen for en autonom region kalt «Bangsamoro» innen 2016. Avtalen går inn for opprettelsen av muslimsk selvstyre i deler av de sørlige Filippinene, i bytte mot at MILF legger ned sine våpen.

Kommunister og islamister
MILF har uttalt at avtalen vil hinder videre radikalisering av filippinske muslimer og underminere Abu Sayyafs posisjon. Det endelige vedtaket om avtalen har latt vente på seg i nasjonalforsamlingen.

De sørlige delene av Filippinene har i flere tiår vært hjemsøkt av væpnede konflikter. Muslimske separatister, kommunister, andre militsgrupper og kriminelle grupper har vært aktive i området.

De muslimske separatistene utgjøres av tre grupper. Moro National Liberation Front (MNLF), Moro Islamic Liberation Front (MILF, som inngikk fredsavtalen i fjor) og kidnapperne i Abu Sayyaf.

Det kommunistiske opprøret har vært fremmet av den væpnede grenen til Det filippinske kommunistpartiet, New People’s Army (NPA).

Norsk rolle

Norge har en formell tilretteleggerrolle i fredsprosessen mellom styresmaktene på Filippinene og kommunistbevegelsen National Democratic Front of the Philippines (NDFP), der NPA inngår. For tiden er det ingen formelle forhandlinger i prosessen, får ABC Nyheter opplyst hos Utenriksdepartementet.

Norge har også en rolle i fredsprosessen med MILF på Mindanao, gjennom deltakelse i avvæpningsprosessen. Malaysia hadde hovedansvar for tilretteleggingen i fredsprosessen frem mot fredsavtalen (som ble inngått våren 2014).

– Vi har ingen opplysninger som tyder på at kidnappingen i høst kan knyttes til Norges rolle i fredsforhandlingene mellom styresmaktene og kommunistbevegelsen NDFP eller Norges støtte til avvæpningsprosessen til den muslimske opprørsbevegelsen MILF, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet Rune Bjåstad til ABC Nyheter.

Mesteparten av konfliktene har foregått på øyer omkring Mindanao, særlig Basilan og Jolo.

56 år gamle Sekkingstad jobbet på Oceanview Marina på øya Samal sør i Filippinene, da han ble bortført sammen med de to kanadierne John Ridsdel og Robert Hall, samt Halls filippinske kjæreste Marites Flor, natt til 22. september.

På en video som ble lagt ut på et islamistisk nettsted tirsdag rettet Sekkestad en innstending bønn til eieren av marinaen om å etterkomme kidnappernes krav. I videoen ser man svarte flagg med den arabiske teksten «Det er ingen annen gud enn Gud og Muhammed er Guds budbringer».

Flagget har vært benyttet av den militante islamistiske gruppen Abu Sayyaf på Filippinene, men også av Den islamske staten (IS) i Syria og terrornettverket al-Qaida.

Det er antatt at Abu Sayyaf står bak kidnappingen.

Les også: Filippinene avviser gisseltakernes krav

Sterkt redusert

Den løst organiserte banden startet sin aktivitet tidlig på 90-tallet, med midler fra en svigerbror av Osama bin Laden. De ble en enda voldeligere avlegger av det muslimske opprøret som har rast i den sørlige regionen Mindanao siden 70-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Seilbåter i marinaen til Holiday Oceanview resort på øya Samal sør i Filippinene, der bortføringen av to canadiere, en lokalt ansatt nordmann og den filippinske kjæresten til en av kanadierne skjedde 22. september. Foto: Str / Epa
Seilbåter i marinaen til Holiday Oceanview resort på øya Samal sør i Filippinene, der bortføringen av to canadiere, en lokalt ansatt nordmann og den filippinske kjæresten til en av kanadierne skjedde 22. september. Foto: Str / Epa

På det meste hadde Abu Sayyaf nærmere 2.000 kvinner og menn under våpen. I dag er gruppen sterkt redusert, og består trolig bare av et par hundre militante.

Abu Sayyaf har tidligere slått til langt utenfor sine baser på øyene Jolo og Basilan. De påtok seg skylden for det verste terrorangrepet i Filippinenes historie; brannbombene mot en ferge i havnen til hovedstaden Manila i 2004, som tok livet av mer enn 100 mennesker. Gruppen har også kidnappet vestlige turister og misjonærer på Filippinene og i Malaysia. Noen ganger har fangene blitt halshugget om løsepenger uteble.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Abu Sayyaf rekrutterer i hovedsak blant fattig lokalbefolkning. De hevder å kjempe for en selvstendig islamistisk stat i Mindanao, og har brukt løsepengeinntekter på millioner av dollar fra flere dusin kidnappinger til å finansiere sine aksjoner og kjøpe våpen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gruppen har gitt tilflukt til utenlandske militante fra Jemaah Islamiyah, som ønsker å etablere et «kalifate» i Sørøst-Asia og har fått skylden for Bali-bombene i 2002. Geriljaens leder Isnilon Totoni Hapilon sverget i 2014 troskap til Den islamske staten (IS) i Syria og Irak. Gruppen har siden gjennomført kidnappinger i IS' navn, med krav om løsepenger.

Les også: Filippinske myndigheter jobber for å få gislene frigitt

Amerikanske spesialstyrker

Fra 2002 til 2014 ga amerikanske spesialstyrker opplæring og etterretningsstøtte til filippinske styrker som kjempet mot Abu Sayyaf, som førte til drap på, og pågripelse av, mange militante ledere.

Amerikansk bistand ble redusert i fjor, fordi samarbeidet hadde svekket de militantes stridsdyktighet og etterlatt Abu Sayyaf som «uorganiserte grupper som tyr til kriminalitet for å opprettholde sine aktivititer».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange vestlige og andre lands ambassader utsteder jevnlig advarsler til sine medborgere i Filippinene mot reiser i størsteparten av landets sørlige regioner på grunn av faren for kidnapping og bombetrusler. Utenriksdepartementets (UD) reiseråd for Filippinene har siden februar i fjor vært:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Utenriksdepartementet fraråder reiser eller opphold som ikke er strengt nødvendige til Cotabato-provinsene, Lanao-provinsene, Zamboanga-provinsene, Maguindanao, Misamis Occidental, Sarangani, Sultan Kudarat og Sulu-øygruppen, som omfatter øyene Basilan, Jolo og Tawi-Tawi».

Les også: Gislene på Filippinene ber om hjelp i video

En rekke bortføringer

Abu Sayyaf har enkelte ganger slått til i områder man tidligere antok var trygge, som fergeangrepet i Manila og kidnappingen av vestlige turister fra feriestedet Sipadan i Malaysia.

En rekke journalister er også bortført av Abu Sayyaf opp gjennom årene, blant dem NRKs daværende Asia-korrespondent Kjersti Strømmen, som i 2000 besøkte Jolo for å rapportere om de 21 turistene geriljaen da holdt som gisler. Strømmen ble frigitt etter et døgn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske myndigheter har vært svært restriktive med å uttale seg om kidnappingen i høst:

– Dette er en kidnappingssak, og det er ikke naturlig at vi kommenterer saken fortløpende. Vårt hovedfokus er på de bortførtes liv og helse, og på arbeidet for å få dem frigitt. Både UD og ambassaden jobber kontinuerlig med saken, og vi har løpende kontakt med relevante lands myndigheter, herunder kanadiske og filippinske, skriver kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Rune Bjåstad, i en epost til ABC Nyheter.

– Vi er kjent med videoen, men ønsker ikke å kommentere innholdet nærmere.

(Øvrige kilder: BBC, NTB, AFP)