Meny

Aksjonerer for kreftbasseng

– Grotesk å stjele folkegave fra kreftsyke

SKREV OM DET: – Det å stjele en folkegave fra kreftsyke mennesker, det er så høyst umusikalsk, så grotesk, et overgrep mot de som har gitt gave, og de mange syke som trenger litt trivsel, avkobling og terapi, sier programleder og forfatter Lise Askvik, som selv er kreftrammet. Her på Aschehougs hagefest i august.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vedtaket om permanent å tørrlegge Trivselsbassenget for kreftsyke på Radiumhospitalet har satt sinnene i kok. 22. oktober blir det demonstrasjon. – Jeg er oppriktig forbanna, sier P4-profilen Lise Askvik.

Journalisten og forfatteren har selv kjempet mot brystkreft, og det hun kaller et kynisk helsevesen.

– Det er overfor de dødelig syke og dem som virkelig trenger systemene, det svikter mest. Men det merker ikke folk flest før de opplever systemet selv. Det gjorde ikke jeg heller før jeg fikk kreft. Helsesystemet vårt er bygd opp sånn at å spare penger er det eneste saliggjørende, sier Lise Askvik til ABC Nyheter.

Trivselsanlegget var i sin tid en folkegave, bygget etter at barn hadde hatt basarer, bedrifter kronerulling og idrettslag og artister Norge rundt en kjempedugnad. I 1993 ble det åpnet av to dronninger for full musikk. 17. mai 2013 tappet ledelsen ut vannet etter funn av legionella i vannanlegget på Radiumhospitalet. Siden har det ligget brakk – friskmelding og massive protester fra fortvilte kreftsyke til tross.

Prislapp for å drifte Trivselsbassenget er anslått til 2,5-3 millioner pr. år. Men den summen har ikke OUS-ledelsen funnet midler til i sitt budsjett på 20 milliarder kroner. Ennå.

– Bassengtilbudet ved Radiumhospitalet er dessverre ikke et tilbud vi kan prioritere foran andre nødvendige tjenester i sykehuset, uttalte administrerende direktør Bjørn Erikstein ved Oslo Universitetssykehus (OUS) 23. september – og la til at også bassenget ved barneavdelingen ved Rikshospitalet ville forbli stengt, fordi de trenger 2,5 millioner for å istandsette det grunnet slitasje.

TØRRLAGT: Folkegaven ble i 1993 åpnet av dronningene Sonja og dronning Silvia, og var resultat av en massiv kronerulling. 17. mai 2013 tappet den nåværende ledelsen ut vannet av bassenget, som er designet for at pasientene skal ha maksimal trivsel. Bak dronningene ses Jakob Weidemanns veggmaleri, som han donerte gratis. Foto: Pedersen Frode / Aftenposten

Konsekvens: Minst 100 barn står uten viktig behandling etter å ha gjennomgått store operasjoner. Atter andre har mistet det som holder dem oppe psykisk.

Bakgrunn: Pårørende fortviler: Stenger bassengtilbud til barn og kreftsyke

– Grotesk og umusikalsk

Lise Askvik er ikke nådig mot Erikstein & Co.:

– Det er mere salig å spare penger enn å spare liv og helse. Systemet er sånn designet. Sånn som å tørrlegge dette bassenget for godt. Dette var en folkegave. Det å stjele en folkegave fra kreftsyke mennesker, det er så høyst umusikalsk, så grotesk, et overgrep mot de som har gitt gave, og de mange syke som trenger litt trivsel, avkobling og terapi, sier hun opprørt.

Askvik er langt fra den eneste som reagerer. Det har også flere politikere og ikke minst pårørende gjort.

Ylva (7) var en av dem som opplevde noen øyeblikks lindring og lykke i bassenget, før hun i 2013 døde av en kreftsvulst på hjernen. Hennes kamp har faren Magne Helander skrevet om i boken «Englepappa».

YLVA OG PAPPA: – Mange andre foreldre som har kreftsyke barn, eller barn som har dødd, har mange gode minner fra tiden i bassenget. Det er ikke bare et basseng, det er et treffpunkt der barna treffer hverandre, hjelper hverandre, sa Magne Helander nylig. Foto: Magne Helander/Englepappa

Siden har han engasjert seg for andre syke barn, blant annet i Stiftelsen Sykehusbarn. Det er Helander som har dratt i gang både demonstrasjonen, som finner sted foran Radiumhospitalet 22. oktober klokken 17:00, og et opprop stilet til ledelsen ved Radiumhospitalet: «NEI til nedleggelse av trivselsbassenget.» På kort tid har 3.500 signert.

Helander sier han vil belyse hvor viktig de varme bassengene er for kreftsyke og enkelte andre pasientgrupper. Flere av dem er sterkt bevegelseshemmet etter behandling med for eksempel cellegift.

Les også: Minst 100 syke barn rammet

Fikk millioner etter krav om ny pupp

– Stort sett er det bare foreldre og pårørende til kreftpasienter som vet hva det betyr. For andre er det bare et basseng, sier Helander, og utdyper:

– Bassenget er en del av noe som fungerer, og et treffpunkt for de fleste som har vært gjennom en tøff tid med sykdom. Derfor er det viktig for min del. Jeg har hatt pizzakvelder med barnekreftforeningen der, og sett alt det positive som skjer, sier Helander.

Lise Askvik fjernet det ene brystet etter kreften. Venteliste for å få rekonstruert et nytt, var ti år. Det nektet hun å finne seg i. Sammen med makker Astrid Gunnestad i P4-programmet «Meggene» dannet hun Facebook-gruppen «Vi venter fanden meg ikke på ny pupp etter kreft». Responsen var enorm, resultatet ble at 150 millioner kroner ble øremerket rekonstruksjonssaken, det ble opprettet ni nye stillinger for plastikkirurgi for alle pasientgrupper og det norske regelverket ble endret.

GA SEG IKKE: Brystkreftopererte Lise Askvik fikk selv rekonstruksjon i 2014 og 2015, etter å ha kjempet en utrettelig kamp. Foto: Aschehoug

– I alle land i Europa hadde brystkreftopererte krav på rekonstruksjonsoperasjon, bortsett fra i Norge, sier Askvik, og legger til at køene nå har krympet kraftig.

Hun skryter av engasjementet til Magne Helander og Espen Rognlien, som er primus motor i Trivselsanlegget Venner. Hun gir følgende råd:

– Stå på, vær innbitt og ikke mist fokus! Økonomiens natur er seig, og tar ikke menneskelige hensyn. Man må insistere på at det er en helt feil tankegang, sier Askvik, og utdyper:

Les også: Leder av Stor­tin­gets helse­ko­mité (Frp): – Forventer at syke­hus­le­del­sen snur

Skeptisk til førjulsgave

– Det er ikke smart økonomisk å satse på helse. Det som lønner seg for staten er at gamle og syke folk dør. Men vi kan ikke ha et prinsipp der brutal økonomi styrer oss, vi må innføre etikk og menneskerettigheter!

Dagen etter at flere politikere fra Stortingets helse- og omsorgskomité til ABC Nyheter nærmest forlangte at OUS fant penger til å drifte Trivselsbassenget, fikk pipen en litt annen lyd hos ledelsen ved OUS. Da twitret sykehuset en melding på vegne av direktør Bjørn Erikstein:

«OUS ser på mulighetene for gjenåpning av trivselsbassenget ved Radiumhospitalet i budsjettbehandlingen for 2016 ».

BESTEMMER: Bjørn Erikstein, administrerende direktør OUS (t.h) sammen med helseminister Bent Høie (H) da nye planer for nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet ble presentert. Bassengdriften til anslått 2,5-3 millioner kroner har de ikke funnet penger til i budsjettet på 20 milliarder. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Men veien er lang:

– Først skal statsbudsjettet legges frem. Så skal budsjettet behandles på styremøtet i desember. Der skal man se på muligheten av gjenåpning av Trivselsbassenget. Det blir fattet en beslutning i det møtet. Men hvor lang tid det tar i praksis eventuelt å sette i gang noe etter det, er uvisst. Det må vi få komme tilbake til, utdyper m edievakt Knut Albert Solem til ABC Nyheter.

Magne Helander er skeptisk til at styremøtet ender i en førjulsgave. Sykehuset kutter nemlig der de kutte kan.

– Spørs hvordan det går. Det blir ikke juletrær på hele Oslo Universitetssykehus i år. Det blir ikke noe jul der, sier Magne Helander.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus