Brende håper Israel vil komme palestinerne i møte

– Det er et sett av spørsmål som er viktige for palestinerne som vil stå på dagsorden på onsdag og der vi håper Israel vil komme med innrømmelser, sier Brende til NTB i forkant av møtet i giverlandsgruppen AHLC onsdag.

– Det er muligheten for at palestinerne skal få bruke Vestbredden full ut til økonomisk aktivitet og det er spørsmålet om lettelse av stengningsregimet inn til Gazastripen, forklarer Brende.

Samtidig håper han å få giverlandene til å stå ved sine løfter om økonomisk støtte til den palestinske selvstyremyndigheten og til gjenoppbygging av Gazastripen.

– Det er ingen politisk prosess nå. Men små framskritt på møtet kan være positivt for å skape vilje til å skape et veikart for en tostatsløsning, sier Brende, som leder møtet.

Oppstykket

Vestbredden er etter Oslo-avtalene oppdelt i tre områder: A, der palestinske myndigheter skulle styre, B der palestinerne skulle ha sivil kontroll og deler sikkerhetsansvaret med Israel, og C der Israel har full kontroll. C-områdene utgjør over 60 prosent. Israelske bosetninger og infrastruktur som kun kommer bosetterne til gode, øker stadig i omfang. Sammen med veisperringer og andre sikkerhetstiltak betyr det at Israel lagt beslag på store områder. Det hindrer palestinere i å drive jordbruk, eksportere varer og skape seg et levebrød.

Brende håper Israel vil oppgradere noen C-områder til B-områder, og B-områder til A-områder.

– Det blir ganske avgjørende dager framover, for dette er nå til politisk behandling på høyeste nivå, sier Brende.

Avhengig

Palestinerne er avhengig av giverlandene for å holde liv i selvstyreinstitusjonene som er bygget opp de siste årene og for å ha håp om å bygge opp igjen den krigsherjede Gazastripen. En FN-rapport hevdet nylig at leveforholdene i dette lille og tett befolkede området er i ferd med å bli så dårlige at det kan bli ubeboelig innen 2020.

Imens strever Norge med å få giverlandene til å holde løftene de har gitt om pengestøtte. På et møte i Kairo etter fjorårets krig på Gazastripen mellom Hamas og Israel, lovet giverne 2,5 milliarder dollar over tre år til det palestinske området. Bare om lag en tredel av dette er kommet inn, og lite av dette er brukt til de viktige oppgavene med å bygge opp igjen husene som ble lagt i grus.

Mangelen på håp om fred og bedre leveforhold skaper frykt for nytt palestinsk opprør mot Israel. En meningsmåling nylig viste at 57 prosent av palestinerne støtter en ny intifada.

Pressede budsjetter

– Generelt er de humanitære budsjettene veldig presset på grunn av alle de humanitære krisene vi står oppe i, påpeker Brende.

– Men det er fortsatt en vilje til å hjelpe, sier han, og trekker spesielt fram at det arbeides med at USA vil frigi støtte som ble fryst da palestinerne meldte seg inn i Den internasjonale straffedomstolen ICC.

Han mener for øvrig også å se et større amerikansk engasjement i den fastlåste israelsk-palestinske konflikten, etter at atomavtalen med Iran ser ut til å være i havn. På toppen av dette håper han at de arabiske landene og golfstatene vil spille en sterkere rolle.

Både USAs utenriksminister John Kerry og FNs generalsekretær Ban Ki-moon er til stede på onsdagens giverlandsmøte.