Tsipras: Hardt arbeid og utfordringer venter

Syrizas tilhengere kunne slippe jubelen løs etter at det ble klart at venstrepartiet ble vinnerne i det greske valget.

Syriza-leder Alexis Tsipras sier hardt arbeid skal føre Hellas framover, etter at partiet gjenvant makten. Nå venter utfordringen med å gjennomføre avtalen med de internasjonale långiverne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Få timer etter at valglokalene i Hellas stengte søndag kveld, var det klart at venstrepartiet Syriza hadde gått av med seieren.

Da over halvparten av stemmene var talt opp, hadde Alexis Tsipras' parti en oppslutning på 35,5 prosent, mens konservative Nytt Demokrati hadde fått nær 28,1 prosent av stemmene og erkjent nederlag.

Dersom dette blir valgresultatet, vil Syriza få 145 av de 300 setene i parlamentet.

Tsipras har allerede gjort det klart at han ønsker å danne regjering med partiet Uavhengige grekere, slik han gjorde etter valgseieren i januar.

– Landet vil ikke komme seg på fote av seg selv. Det vil være hardt arbeid og utfordringer underveis, sa Tsipras i sin første tale etter valget, ifølge Reuters.

Fakta om valg i Hellas

* Rundt 9,8 millioner stemmeberettigede.

* Sperregrensen er 3 prosent.

* Det er 300 seter i nasjonalforsamlingen.

* Partiet med flest stemmer får automatisk 50 ekstra representanter.

* Dersom ingen partier sikrer flertall alene, får lederen for det største partiet mandat fra presidenten til å danne koalisjons- eller mindretallsregjering.

* Valget i januar ga følgende mandatfordeling: Syriza (149), Nytt demokrati (76), Gyllent daggry (17), To Potami (17), KKE (15), Uavhengige grekere (13) og Pasok (13).

Fakta om den økonomiske krisen

* Hellas har siden 2010 fått kriselån fra EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB) for å unngå konkurs. Lånene stiller strenge krav om nedskjæringer og reformer.

* Hellas og EU ble ikke enige om en forlenget låneavtale da avtalen utløp 1. juli.

* Etter nye forhandlinger gikk regjeringen likevel med på långivernes krav, som ble akseptert av den greske nasjonalforsamlingen 15. juli.

* Hellas forhandler nå med EU og IMF om en ny lånepakke på inntil 86 milliarder euro. Partene er enige om budsjettmål for Hellas for de kommende årene.

* Nasjonalforsamlingen i Aten godkjente 14. august en avtale om nye kriselån, mot mange nei-stemmer fra regjeringspartiet Syriza.

* Eurosonens finansministre godkjente avtalen og ga grønt lys til en ny lånepakke til Hellas.

* 20. august leverte statsminister Alexis Tsipras regjeringens avskjedssøknad.

* Nyvalg ble holdt 20. september

Viktig suksess

Den franske presidenten François Hollande sier at Syrizas seier er en viktig suksess både for Hellas og Europa.

– Dette er en viktig avklaring for Hellas som nå vil få en stabil periode med en solid majoritet, sier den franske presidenten ifølge Reuters.

– Valget er en suksess for Europa, som nå må lytte til det Hellas sier, uttaler Hollande, som lover å besøke landet i løpet av få uker.

Hovedutfordringen til den nye regjeringen blir å få landet på fote igjen og gjennomføre avtalen med EU som ble inngått i sommer.

Hellas' långivere sa seg da villige til å gi landet en ny krisepakke mot at greske myndigheter gjennomfører nye økonomiske reformer og upopulære innstrammingstiltak.

Sjef for eurogruppen Jeroen Dijsselbloem sier han er klar for å samarbeide tett med greske myndigheter og fortsette og ledsage Hellas i landets ambisiøse reformarbeid.

Les også: Nytt Demokrati erkjenner nederlag i Hellas

Må fordele byrden

Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo sier det viktigste er en styringsdyktig regjering som greier å følge opp avtalen.

– Det vil gjøre det lettere for grekerne å få slettet gjeld og få bedre vilkår fra EU-landene, sier han til NTB.

Forsker Asimina Michailidou ved Arena Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo er usikker på om Hellas nå får en periode med større politisk stabilitet. Hun sier det blant annet avhenger av hvordan regjeringen håndterer gjennomføringen av avtalen.

– De må forsøke å gjennomføre avtalen på en så sosialt rettferdig måte som mulig, å fordele byrden slik at de med mye penger også betaler. Hvis de viser tegn på å bekjempe skatteunndragelse og korrupsjon, vil folket støtte den strenge avtalen, og det vil påvirke regjeringens stabilitet, sier Michailidou til NTB.

Holden deler usikkerheten rundt den politiske stabiliteten.

– Det er betydelig usikkerhet, fordi krisen har vært veldig smertefull for grekerne og skapt veldig høy arbeidsledighet, ført til store innstramminger og et kraftig fall i levestandard, sier Holden.

I sommer spilte daværende statsminister og Syriza-leder Alexis Tsipras et høyt spill ved å gjennomføre en folkeavstemning om kreditorenes krav. Til tross for at folket sa nei, nektet långiverne å bøye av. For å unngå konkurs, måtte Tsipras inngå en avtale han var sterkt imot.

Personvernpolicy