PKK står alene i kampen mot Tyrkia

PKK-geriljaen i Tyrkia kan ikke regne med støtte fra kurdiske grupper i nabolandene i sin krigføring mot tyrkiske regjeringsstyrker, selv om de har støtte fra deler av befolkningen sørøst i Tyrkia, som her i Diyarbakir.
PKK-geriljaen i Tyrkia kan ikke regne med støtte fra kurdiske grupper i nabolandene i sin krigføring mot tyrkiske regjeringsstyrker, selv om de har støtte fra deler av befolkningen sørøst i Tyrkia, som her i Diyarbakir. Foto: Sertac Kayar / Reuters

Kurderne i Irak, Iran og Syria vil ikke komme PKK-geriljaen til unnsetning i krigføringen mot tyrkiske regjeringsstyrker, tror eksperter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Selv om det er bånd mellom PKK og kurdiske grupper i nabolandene, så har kurderne i disse landene trolig nok med å bekjempe egne fiender, tror kommandørkaptein Per Christian Gundersen ved Forsvarets høgskole.

Risikoen for at konflikten mellom Tyrkia og PKK skal eskalere til en regional konflikt, er derfor liten, mener han.

– Jeg tror at de strengt tatt er strukket nok som det er, i forhold til de fiender de har. Særlig de syriske kurderne, som har store utfordring mot Den islamske staten (IS) og andre radikale grupper. Det samme tror jeg gjelder i Irak, sier Gundersen til NTB.

Les også: Uroen øker i Tyrkia etter blodig PKK-angrep

Usannsynlig

Tyrkia-forsker Einar Wigen ved Universitetet i Oslo tror heller ikke at kurderne i Tyrkias naboland vil komme PKK til unnsetning.

– Det anser jeg som usannsynlig. Det er ikke sikkert at PKK har så mange allierte i disse områdene, sier Wigen til NTB

– Peshmergaen i Nord-Irak, som er den største kurdiske kampstyrken, er snarere knyttet til Tyrkia enn PKK, sier han.

– Jeg ser ikke for meg at de skulle være villige til å ofre det de har i Nord-Irak for å hjelpe PKK i det som er en ganske håpløs kamp. Tyrkia har NATOs nest største hær, bare USA har større. De har et moderne flyvåpen og gode spesialstyrker, sier Wigen.

Les også: HDP-leder: Det hersker lynsjestemning i Tyrkia

Kjemper mot IS

Heller ikke YPG-militsen i Syria vil komme PKK til unnsetning. De har mer enn nok med å holde Den islamske staten (IS) på avstand, tror Wigen.

Kurderne i Syria og Irak mottar støtte fra USA og vet også at de må trå varlig når det gjelder PKK som står på USAs liste over terroristorganisasjoner, påpeker Gundersen.

Den kurdiske YRK-militsen i Iran, som også regnes som en avlegger av PKK, vil heller neppe bidra. De ligger i krig med den iranske revolusjonsgarden, og har et svært begrenset handlingsrom.

Politisk motivert

Siri M. Neset, som er prosjekt-tilknyttet forsker ved Chr. Michelsen Institute, tror at det er helt spesielle grunner til at konflikten mellom Tyrkia og PKK har blusset opp nå.

– Det virker som et politisk motivert trekk fra president Recep Tayyip Erdogans side og har lite med Tyrkias sikkerhet å gjøre. Han håper på flere stemmer fra ultranasjonalistene under valget i november, sier hun. Gundersen er enig.

– Erdogan forsøker å bekjempe PKK for egen politisk vinning, samtidig som han skaper legitimitet internasjonalt ved å si at han også angriper andre terrorister, inkludert Den islamske staten (IS), sier han.

Ikke allmektig

Wigen advarer på sin side mot å tilskrive Erdogan for stor makt.

– Han vet å spille på de krefter som er i sving, men han er ikke allmektig. Vi må være forsiktige med å tilskrive ham mer makt enn det han har. Han er helt klart den viktigste spilleren, men det er ganske mange andre som er i sving også. Det er lett å glemme dette om man bare hører på opposisjonen og intellektuelle kritikere, sier Wigen.

At Erdogan har mye å tjene på kaoset, er han ikke i tvil om.

– Det vil splitte opposisjonen slik at han og regjeringspartiet AKP kan tiltrekke seg nasjonalistiske stemmer, og det vil svekke det prokurdiske sosialistpartiet HDP, sier Wigen.

Personvernpolicy