Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) reiser til Brussel sammen med statssekretær Jøran Kallmyr på valgdagen for å diskutere flyktningkrisen Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Anundsen til Brussel for å drøfte flyktningkrisen
Å ta imot Syria-flyktninger fra Tyskland og andre europeiske land er i utgangspunktet ikke aktuelt for Norge, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sammen med justisminister Anders Anundsen skal han delta på et rådsmøte i Brussel om flyktningkrisen mandag om en uke. På valgdagen 14. september skal innenriks- og justisministrene i EU og Schengen-samarbeidet blant annet diskutere en bedre byrdefordeling landene imellom.
– Vi kan ikke begynne med relokalisering samtidig som vi gjenbosetter 3.000 Syria-flyktninger og opplever voldsom økning i antallet asylsøkere, sier Kallmyr til NTB.
Les også: Østerrike krever EU-toppmøte om flyktninger
Justeringer
Relokalisering innebærer å flytte flyktninger som allerede har kommet seg til Europa, fra et Schengen-land til et annet, mens gjenbosetting er finne et hjem til kvoteflyktninger fra FN.
– Norge har i tråd med Syria-avtalen på Stortinget sagt at vi kan gjenbosette 3.000 flyktninger i første omgang og 8.000 til sammen. Det er langt flere enn EU spurte om og som fordelingsnøkkelen legger opp til, sier Kallmyr.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIfølge denne «fordelingsnøkkelen» skulle Norge ha gjenbosatt 1.000 flyktninger over to år, påpeker han.
– At vi tar imot flere, har gjort at flere land nedjusterer sine anslag for gjenbosetting og i stedet øker antallet som kan relokaliseres, sier Kallmyr.
Les også: Gresk politi brukte køller mot flyktninger på Lesbos
Kan bli endret
At det ikke er aktuelt for Norge nå å lette flyktningstrømmen i andre europeiske land, innebærer ikke at det er uaktuelt for all framtid å bidra til relokalisering.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vårt budskap under møtet er ikke endelig bestemt. Relokalisering er et positivt tiltak, under visse forutsetninger. Dersom alle som kommer inn i Europa, blir registrert, ville det vært enklere å returnere etter Dublin-avtalen. Blir registreringen bedre, så vil regjeringen vurdere å delta i relokaliseringsprogrammet. Men faktum nå er at ytterst få blir registrert, sier Kallmyr.
Han tilføyer at dersom Norge skal bidra til relokalisering for å lette trykket i Tyskland eller andre europeiske land, kan ikke Norge ta imot så mange asylsøkere som det ligger an til nå.
– Det er en grense for hvor mange vi kan ta imot, sier han. (©NTB)
