Meny

Norge på vei inn i ny klimaavtale med EU:

Stortingspartiene mener de trenger EU for å oppfylle klimamål

KLIMAKRAV: Heikki Holmås (SV, i midten) fikk ikke Ola Elvestuen (V) og Nikolai Astrup (H) med på at en ny nasjonal transportplan skal tallfeste klimakutt fra transportsektoren. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alle fra SV til Høyre mener en avtale med EU om klimakutt, er mer forpliktende enn et klimaforlik som avtales av norske partier på Stortinget. En ny avtale om felles klimakutt med EU er nå på vei.

Hittil har Norge vært med på EUs lite fungerende klimakvotesystem som skiftende regjeringer har kalt Norges viktigste klimatiltak.

Nå ber Norge EU om å få bli med på en ny forpliktende avtale om klimakutt også på de områdene som ikke omfattes av EUs klimakvotesystem. Etter FNs klimatoppmøte i Paris i desember skal Norge forhandle med EU om hvor mye av de felles utslippsforpliktelsene som skal falle på oss.

Det har Energi Norge, en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk kraftnæring, sterke meninger om.

– Ikke utsett, ikke sett ut klimakutt!

– Vårt hovedbudskap er at utslippskutt utenfor kvotepliktig sektor bør skje hjemme, og så raskt som mulig. Vi bør verken utsette, eller sette ut tiltak!

Det sa administrerende direktør Oluf Ulseth da EnergiNorge fredag arrangerte et møte om den nye mekanismen for sektorer som transport og oppvarming av bygninger, som ikke er med i ordningen med klimakvoter.

Hva han mente om å sette ut? Saken er at EUs ordning for bindende, nasjonale utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor, også har noen små smutthull.

De kalles «fleksible mekanismer» og betyr at Norge for eksempel kan betale for billigere tiltak i andre land.

I EUs ordning for dette, kalt EMD (Effort Sharing Decision, beslutning om byrdefordeling), er det satt strenge begrensninger på noen få prosent av målet.

EnergiNorge er likevel skeptisk til at Norge skal bruke mer enn nødvendig av disse smutthullene for å unngå tiltak hjemme.

Regjeringen har imidlertid satt bruken av «fleksible mekanismer» som en betingelse for å inngå i EUs byrdefordeling av klimakutt, fremgår det av Stortingsmeldingen om nye klimaforpliktelser frem mot 2030.

Klimaforliket er verre

– Vi skal være glade for de fleksible mekanismene. Men jeg er bekymret for at regjeringen ikke vil klare å legge frem klare mål innenfor denne stortingsperioden, sa Arbeiderpartiets energipolitiker Terje Aasland da politikerne ble sluppet til.

– Selvsagt mangler vi ikke tiltak. Se bare på transportsektoren der de fire partiene er enige om avgiftsregime som vil gi kutt. I bygningssektoren utfaser vi oljefyring. Jernbanebudsjettet er økt med 50 prosent, og det er store statlige tilskudd til kollektivtrafikken, svarte Høyres Nikolai Astrup.

Ola Elvestuen (Venstre) påpekte at stortingspartiene med unntak av Frp, for lengst har inngått et klimaforlik som skal redusere norske klimautslipp fra 53,8 millioner tonn i 2014, til 47 millioner tonn innen 2020.

– Det er enda vanskeligere enn et 40-prosentskutt mot 2030, påpeker Elvestuen.

Les også: Tine Sundtoft avviser et nytt klimaforlik

Alle avhengige av EU-press

Elvestuen, Holmås, Astrup og Aasland var tverrpolitisk enige om at større eller mindre utnyttelse av de fleksible mekanismene er nødvendig.

– Det er fellesforpliktelsen som er vesentlig i forhold til klimautslippene, sier Terje Aasland (Ap).

– Når vi knytter oss til EU, går vi ikke i samme fella som i klimaforliket, der vi kan justere målene underveis. Dette blir en mye sterkere forpliktelse enn noen norsk klimalov, sier Elvestuen (V) om en ny norsk avtale med EU.

– Det blir vanskelig for Norge å ligge i front. Andre land har mye mer lavthengende frukter, mener Astrup (H).

– Jeg krysser fingrene for at vi får en avtale med EU, for da må tiltak på plass, sa Holmås fra EU- og EØS-motstanderpartiet SV. 

– Jeg synes vi skal tørke dritten opp etter oss sjøl. Dessuten risikerer du å skyve investeringene til senere ved muligheten til fleksible mekanismer, sa Holmås likevel og konkludert:

– Men det er bra at vi får en absolutt ramme ved at vi knytter oss til EU-systemet.

Les også: Ny forskningsrapport bekrefter varmere klima

Paradoks for Stortinget?

– Dere fire politikere har et overveldende flertall i Stortinget. Er det et paradoks at dere må ty til en avtale med EU for å gjennomføre klimakutt dere selv ønsker?

– Det å koble seg tettere til EU handler om å erkjenne at det ikke er et kretsmesterskap, men en global dugnad klimapolitikken dreier seg om. Det er bra for Norge at vi er tett knyttet opp til våre viktigste konkurrenter i Europa., sier Nikolai Astrup til ABC Nyeter.

SV vil ha transport-tall på bordet

Heikki Holmås illustrerte problemene ved for sakte prosess i Norge i forhold til klimamålene vi fastsetter, men transportsektoren som eksempel.

– Alle skjønner at transportsektoren er den store sektoren vi er nødt til å redusere utslippene fra. Vi vet at EU-forhandlingene ikke vil bli ferdigforhandlet før etter at den nye Nasjonal Transportplan (NTP) mot 2029 er vedtatt. Da er det bare ett år til 2030. Dermed er vi nødt til å tallfeste i NTP hvor mye utslippene fra transport skal reduseres, sa Holmås - men får ikke tilslutning til det.

– Miljøvernministeren sier at dset er naturlig at NTP tar opp i seg et ambisiøs EU-mål. Mens vi har en samferdselsminister som vil avvente hva vi få til i EU-avtalen, påpeker Holmås.

– Blir et tallfestet mål for transportsektoren innbakt i NTP, Nikolai Astrup?

– Det må vi komme tilbake til når NTP kommer, svaerer Høyres energi- og klimapolitiske talsmann.

Les også: Tine Sundtoft sier blankt nei til nytt klima­for­lik

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus