Gjør Norges lover forståelige for folk flest

– Hvis du og jeg ikke forstår hva som står i lovene, kan det få store konsekvenser for oss.

Det sier Gunhild Åm Vatn. Hun er førsteamanuensis i anvendt språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU. Siden høsten 2014 har hun sammen med kolleger og studenter jobbet med å vurdere og forbedre språk og tekst i noen av Norges mest brukte lover.

– I verste fall kan man misforstå lovtekstene og handle feil eller på andre måter enn det man har tenkt.

Om lovene ikke er forståelige for folk flest får vi et demokratisk problem, forklarer Åm Vatn. Det er jo disse tekstene som bestemmer hva som er rett og galt i vår verden, og som vi skal basere våre handlinger på. Da må innholdet i lovene være tilgjengelig for oss, ikke bare for dem som har studert jus og sysler med disse tekstene til daglig.

Overveldende respons

Turi Marte Brandt Ånerud (t.h.) er en av de tre studentene fra Språklig kommunikasjon som har analysert lovtekstene sammen med førsteamanuensis Gunhild Åm Vatn (t.v.) Foto: Liv Ragnhild Sjursen/NTNU

I 2011 ble det satt i gang et prosjekt som heter «Klart lovspråk» der Språkrådet, jurister, lovavdelingen i Justisdepartementet og folk fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) jobbet sammen om å gjøre språket i lovtekster klarere.

Gjennom Åm Vatns kontakter i departementene fikk studentene hennes bryne seg på et lignende arbeid høsten2013. De fikk analysere et høringsutkast til nye lover fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), og la frem arbeidet sitt på et seminar hos departementet våren 2015. Der var også informasjonsrådgivere og kommunikasjonsfolk fra andre departementer til stede, og responsen var overveldende.

– Etterpå kom mange av dem frem og sa «kan dere ikke komme og gjøre sånn hos oss også?».

Det endte med at de fikk et oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). De ville at tekstekspertene skulle gjøre en tekstanalyse og en leseforståelsesundersøkelse av noen av deres lovtekster.

– Det syntes vi var veldig spennende. Det var første gang vi på Språklig kommunikasjon fikk gjøre en tekstanalyse; en normativ analyse av hvordan det bør gjøres, hvordan det skal skrives for at det skal være enkelt å forstå, og sammenligne resultatene med en faktisk leseforståelsesundersøkelse. Stemmer de prinsippene vi er opptatt av? Skal det skrives sånn og sånn?

Gjør enkle grep som viser vei

— Når vi analyserer lovtekstene, ser vi jo på bruken av vanskelige ord og setningsoppbygging og slikt, men også på helheten, innholdsfortegnelse, rekkefølge, tematisk sammenheng.

Det sier Turi Marte Brandt Ånerud. Hun er en av de tre studentene fra Språklig kommunikasjon som har analysert lovtekstene.

– Det største problemet med tekstene er korte og lite fortellende innholdsfortegnelser. En leser kan finne fire generelle overskrifter som bare har parenteser bak med henvisninger til hvilke paragrafer som finnes i disse hovedkapitlene. Overskriftene kan for eksempel være bare «sluttbestemmelser» eller «generelle bestemmelser», forteller hun.

– Hvis en mor skal hjelpe sønnen sin når han skal inn i Forsvaret, får hun ikke hjelp av disse overskriftene hvis hun lurer på noe helt spesifikt. Sønnen skal kanskje delta på internasjonale oppdrag, hva gjelder for ham i vernepliktsloven da? En detaljert innholdsfortegnelse kan fortelle deg akkurat hvor du finner hva, og hjelpe deg å forstå lovene bedre. Den er som et kart, sier Ånerud.

For at lovene skal kunne forstås av alle, trengs det altså flere og bedre veivisere i teksten mener språkviterne.

– Man kan også lage innrammingsparagrafer eller innledninger der man forklarer. En leseguide, rett og slett, forklarer Åm Vatn.

Åm Vatn og medarbeiderne hennes har dokumentert sine metoder underveis i analysearbeidet. Deres rapport er bare en liten del av det store prosjektet «Klart lovspråk». Når lovendringene er vedtatt i Stortinget, skal lovtekstene gjennomgås på nytt av språk- og teksteksperter. Da kan en «oppskrift» på analysemetoder fra NTNUs språkmiljø være kjekk å ha.

Forstå, forklare og forenkle

Foto: Idun Haugan/NTNU

– Vi har jo et virksomhetsperspektiv på språk. Det vil si at vi gjør ting i verden gjennom språk, og språket vi produserer i seg selv gjør ting i verden. Tekster vi skriver har mange ulike funksjoner, for eksempel en lovtekst. Den skal fungere for en jurist, men også for en mann på 80 år som har mistet kona si og lurer på om han kan sitte i et uskiftet bo. En lovtekst er en brukstekst og skal gjøre noe for deg i virkeligheten og hverdagen din, forklarer Åm Vatn.

Lovtekster er imidlertid skrevet av jurister og det kan være utfordrende for andre enn juristene selv å forstå meningen bak ordene i en paragraf. Hvorfor er lovtekstene så vanskelige?

– Jeg tror det er vanskelig fordi teksten skal fungere for mange brukergrupper. Lovtekster inneholder mange skjønnsbegreper. I Opplæringsloven finner du begreper som «tilpasset opplæring» og «tilstrekkelig». Juristene har ikke problemer med å tolke disse begrepene riktig; de vet hva som ligger i dem. Men vanlige folk kan oppleve dem som ulne, og det gjør det vanskelig for foreldre, for eksempel, å forstå hvilke rettigheter de har.

Det skal gå an for jurister å avgjøre skyldspørsmål og juridiske tvister på grunnlag av lovtekstene, og derfor må de være svært presise.

– Hvis bestemmelsen i en lov er uklar, vil ofte lovteksten også bli uklar. Dette forplanter seg videre til forskrifter og veiledninger, og da blir det vanskelig for vanlige folk å forstå, sier Gunhild Åm Vatn.

Les hele rapporten fra Gunhild Åm Vatn og studentene hennes.