Charlie Hebdo-redaktør: Uaktuelt å gi etter

– Man må ikke bare kreve og forsvare retten til blasfemi, men slå fast at den er universell og nødvendig for friheten. Blasfemi er ikke noe annet enn å bestride maktposisjoner, sa Biard i sin første tale utenfor Frankrike siden terrorangrepet mot Charlie Hebdo i januar.

Redaktøren, som er invitert til Arendalsuka for å snakke om ytringsfrihet, tok kraftfullt til orde for retten til å kritisere alle religioner, også på måter som av enkelte oppfattes som krenkende og blasfemiske.

– Sint

Det verste svaret på terror og trusler er å gi etter, framholdt Biard.

– Det er det verste svaret på den totalitære utpresningen vi blir utsatt for. For det dreier seg om en utpresning. Alle mafiaofrene vet det: Hvis man betaler prisen som forlanges, blir den bare høyere.

Livet hans ble snudd på hodet 7. januar i år da terrorister tok seg inn i redaksjonslokalet og skjøt og drepte flere av Biards kolleger og venner. Selv var han i London da det fatale skjedde.

Nå følges han av livvakter hvor han enn går. Også i Arendal er sikkerhetsoppbudet påtakelig. Flere kvartaler var sperret av under debattmøtet i kulturhuset fredag.

– Jeg er sint, men ikke redd for min egen sikkerhet, sa Biard etter talen.

– Jeg savner å kunne improvisere, å gjøre det som ikke er planlagt. Men jeg aksepterer å bli beskyttet og er glad for det. Folk er redde, og det er normalt, men jeg mener politikere og intellektuelle og kunstneres oppgave er å forklare for folk at frykt ikke vil beskytte dem, tilføyde han.

Slør

Biard argumenterer med at det er religionens selvpåtatte politiske rolle, og ikke den enkelte guddoms integritet i seg selv, Charlie Hebdo er ute etter å utfordre.

– Hvis man vil beskytte «hellige skrifter» fra sårende bemerkninger og tilrop, må man ikke plassere dem midt i den politiske arenaen, der de slutter å være hellige. Det er uakseptabelt at Gud trer utenfor kirkene, moskeene, synagogene, ashramene, pagodene eller andre templer, sa Biard.

Han viste til Frankrikes verdslige og sekulære statssystem og gikk i rette med dem som forsvarer bruken av religiøse hodeplagg som hijab og nikab.

– Sløret er i virkeligheten instrumentet for en mange århundrer gammel patriarkalsk makt. Det er stigmatiserende og diskriminerende. Den dagen ingen kvinner uten slør blir rammet av en stein i ansiktet, kan man begynne å snakke om «valg», sa Biard.

Han startet talen med å vise til angrepet som fratok ham nære venner og egen frihet og gjorde den lille redaksjonen til et symbol på ytringsfrihet verden over.

– På noen minutter, etter en grusom massakre, ble vi et symbol for hele kloden, inkarnasjonen av ytrings- og samvittighetsfrihet. Vi ble helter. Jeg skal si dere noe: det er ikke vår jobb. Ingen i Charlie Hebdo har bedt om å være helter, sa han.