Russland gjør krav på Nordpolen

Fem land har kontinentalsokkel som strekker seg mot Nordpolen: Norge, Russland, Canada, USA og Danmark. Russland fornyer nå sitt krav på polen. Foto: RIA Novosti (Reuters / NTB scanpix)
Fem land har kontinentalsokkel som strekker seg mot Nordpolen: Norge, Russland, Canada, USA og Danmark. Russland fornyer nå sitt krav på polen. Foto: RIA Novosti (Reuters / NTB scanpix)

Russland fornyer sitt krav på Nordpolen etter å ha fått det første forsøket i retur i 2002. Kravet omfatter 1,2 millioner kvadratkilometer av havbunnen i Arktis.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Krav i Polhavet:

  • Fem land har kontinentalsokkel som strekker seg mot Nordpolen: Norge, Russland, Canada, USA og Danmark (Grønland).
  • FNs havrettskonvensjon (Havretten) fra 1982 gir alle kyststater rett til en økonomisk sone på opptil 200 nautiske mil, såfremt dette ikke overlapper med andre lands soner.
  • Statene kan fremsette krav utover 200 nautiske mil hvis det kan dokumenteres at områdene er en del av kontinentalsokkelen utenfor landets kyst.
  • Slike krav må fremsettes overfor FNs kontinentalsokkelkommisjon innen ti år etter at statene har ratifisert havrettskonvensjonen.
  • Canada og Danmark og Russland har levert krav til kommisjonen som inkluderer selve polpunktet. Norges krav strekker seg til 84 grader og 43 minutter nord, snaut 600 kilometer fra polpunktet, og er det eneste som er godkjent av kommisjonen så langt. Det skjedde i 2009.
  • Havrettskonvensjonen er ikke ratifisert av USA, som dermed ikke kan fremme egne sokkelkrav.

Etter årevis med omfattende undersøkelser mener Russland at de har krav på øvrige områder i Arktis, skriver Barents Observer tirsdag. Den russiske kontinentalsokkelen strekker seg forbi Nordpolen, mener Russland.

Kravet inkluderer enorme områder under Nordishavet – Mendelejevryggen og Lomonosovryggen.

Sitt første krav på områder i Arktis sendte Russland i 2001 til FNs havrettskonvensjon. Det kom i retur et år senere på grunn av manglende dokumentasjon.

I strid med danske krav

Danmark gjorde i fjor krav på 895.000 kvadratkilometer havbunn i Arktis, et område som går helt opp til Nordpolen. Det russiske kravet er i direkte strid med det danske. Også Canada er ventet å legge fram krav på samme område.

Landene har imidlertid blitt enige om å ikke blokkere hverandres grenseframlegg når FNs kontinentalsokkelkommisjon skal behandle kravene, sier Signe Busch Veierud, postdoktor ved K.G Jebsen-senter for havrett, til NTB.

– Et land må samtykke til at kommisjonen behandler et annet lands grensekrav som overlapper. Det framgår av Russlands krav at de har inngått en avtale med Danmark og Canada om at ingen skal blokkere hverandres krav, sier hun.

– Hvis kommisjonen deretter finner ut at kravene er overlappende, så er det diplomatiet som avgjør hvor grenser skal trekkes, sier Veierud.

Prestisje

Ifølge Canadas utenriksdepartement omfatter det russiske kravet 1,2 millioner kvadratkilometer av havbunnen i Arktis, og det strekker seg over 650 kilometer fra land, melder CBC News.

– Til slutt kan det bety at Russland får en vidstrakt kontinentalsokkel i Polhavet og større jurisdiksjon og muligheter når det kommer til utvinning av olje og gass. Det er dessuten mye prestisje i det, sier havrettsjurist Øystein Jensen ved Fridtjof Nansens Institutt til NTB.

Men det reviderte kravet er langt fra dramatisk, understreker han.

– Det betyr bare at Russland har tatt et nytt steg i riktig retning. De er bundet av Havrettskonvensjonen og gjør det som kreves av dem, sier Jensen.

En anbefaling fra kontinentalsokkelkommisjonen er imidlertid et stykke unna: Behandlingstiden er minst tre år, ifølge havrettsjuristen.

Russisk flagg

Russerne plantet allerede i 2007 flagget sitt i havbunnen på Nordpolen. President Vladimir Putin understreket også tidligere i år at Russland øker sitt militære nærvær i Arktis for å «beskytte landets interesser».

Visestatsminister Dmitrij Rogozin tok dessuten en mellomstopp på Svalbard på vei til Nordpolen i april for å fremme russiske interesser i nordområdene.

Det norske utenriksdepartementet toner imidlertid ned det nye russiske kravet på områder i Polhavet.

– Dette er i tråd med systemet for fremleggelse av sokkelkrav som ble etablert ved FNs havrettskonvensjon, sier kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen til NTB.

Norge har ikke fremmet krav på selve Nordpolen ettersom norsk kontinentalsokkel ligger for langt unna, men fikk i 2009 godkjent krav som utvidet den norske kontinentalsokkelen med over 250.000 kvadratkilometer.