– Huset i seg selv er det største utstillingsobjektet

Den mye omtalte 22. juli-utstillingen åpner onsdag. Senteret finner sted i hjertet av hvor bomben traff – i Høyblokka i regjeringskvartalet. – Ikke et tilfeldig valg, sier 22.juli-senterets arkitekt, Atle Aas.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På fireårsdagen for terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya åpner 22. juli-senteret. Tirsdag hadde senteret åpent for presse og for etterlatte.

Det var kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner, som ønsket velkommen under dagens pressevisning.

– 22. juli vekker fortsatt sterke følelser og debatt. Vårt mål er at 22. juli-senteret skal være et sted for refleksjon og et sted for læring. Vi er overbevist om at åpenhet og kunnskap er vårt viktigste vern mot hat, vold og ekstremisme, uttalte Sanner.

Prosjektleder, Tor Einar Fagerland, forteller at arbeidet med å etablere 22.juli-senteret har vært gjort i samarbeid og i tett dialog med AUF og Nasjonal støttegruppe.

– En læringsressurs for lærere og for skoleungdom har vært en integrert del i arbeidet fra dag én. Dette er viktig da dette er et senter for kunnskap og læring, fortalte Fagerland.

Les også: Etterlatte: 22. juli-senteret er sårt, men fint

Hvert rom forteller sin historie

Arkitekt Atle Aas er ansvarlig for form og for integrering av senteret i Høyblokkas mange lag med historie. Han mener at huset i seg selv er det største utstillingsobjektet i 22. juli-utstillingen.

– Rommene i utstillingen har forskjellige dimensjoner, høyder, akustiske forhold, materialer, lys og alle de tingene som er arkitektur. Minnerommet har sine kvaliteter, mens det store 22. juli-rommet har andre kvaliteter igjen. I det siste rommet hvor rettssaken og etterspillet fortelles kommer for eksempel dagslyset inn som symboliserer at ting begynner å falle på plass, forteller Aas til ABC Nyheter.

Aas forteller at han både har brukt elementer fra det 56 år gamle bygget, og fra de skadene som kom av bombesmellet i arbeidet med å presentere denne utstillingen på en best mulig måte.

– Man kan se kraften i en 950 kilos gjødselbombe i bygget, og man ser også statsbyggs reparasjon gjennom måten bygget måtte sikres på etter bomben. Disse tingene er lesbare og bidrar til utstillingen på en veldig vesentlig måte. Det er jo ikke tilfeldig hvor vi er, påpeker han.

Les også: Far til Utøya-offer: – Kritikken mot utstillingen er grunnløs

Fra bomben til rettssaken

Utstillingen er altså delt inn i flere rom der publikum blir presentert for terrorangrepets forskjellige stadier. I det første rommet henger kun bilder av de 77 omkomne.

– Dette er et rom som vi virkelig har forsøkt og gjort så fint som vi kan, sier Fagerland.

Videre inn i utstillingen blir publikum presentert overvåkningsvideo av da gjerningsmannen kjørte varebilen med bomben inn i regjeringskvartalet før han parkerer, tenner lunta og selv forlater stedet. Kameraet har også fått med seg selve smellet.

– Det som tidligere var Høyblokkas kantine, er nå viet til selve hendelsen. Her får publikum se de første bildene som ble tatt etter at det smalt. Disse blir presentert i en 17 meter lang tidslinje som tar publikum med fra bombesmellet til Utøya og videre inn i natten til 23. juli, forteller Fagerland.

Neste rom viser video av overlevende fra Utøya som forteller sine historier, og det siste rommet er viet til etterlivet hvor man blir presentert for rosehavet og til slutt 22. juli-rettssaken.

Personvernpolicy