Meny

Norge vil spare på klimakvoter

Statoil Mongstad er det anlegget i Norge som har størst utslipp av klimagasser. Samlet sett har de norske utslippene ligget høyere enn det nivået vi har forpliktet oss til i Kyotoprotokollen. For å kompensere for dette, har det vært nødvendig med kvotekjøp fra utlandet. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge sitter igjen med et overskudd av klimakvoter etter den første Kyoto-perioden. Men regjeringen vil ikke plusse på overoppfyllelsen av klimamålet ved å slette dem.

I stedet legger regjeringen opp til å spare kvotene til senere bruk, får NTB opplyst.

Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode varte fra 2008 til 2012, men selve sluttoppgjøret har latt vente på seg. Det skyldes at FN visste det ville ta tid å få på plass endelige tall for utslipp og kvotekjøp.

Først i høst blir regningen betalt. Norge vil da oppfylle sine forpliktelser ved å overføre det nødvendige antallet kvoter til FNs oppgjørskontorer.

Kvoter til overs

Går alt som planlagt, vil Norge ha et ikke ubetydelig antall kvoter til overs etter

Fakta om norske kvotekjøp

* Norge forpliktet seg i Kyotoprotokollen til å sørge for at utslippene ikke skulle overstige 101 prosent av 1990-nivå i snitt i perioden fra 2008 til 2012. Det tilsvarer et samlet utslipp av 250,6 millioner tonn CO2.

* Norges reelle utslipp er beregnet til 266,8 millioner tonn, det vil si 6,5 prosent mer enn taket som ble satt i Kyotoprotokollen.

* De overskytende utslippene må Norge dekke ved hjelp av kvotekjøp i utlandet. I tillegg har Norge lovt å overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent samt kompensere for utslipp fra statlige flyreiser og utslipp fra testsenteret for fangst og lagring av CO2 ved Mongstad.

* For å oppfylle løftene, er det nødvendig med import av kvoter fra utlandet på i alt 41,8 millioner tonn for perioden 2008– 2012.

(Kilder: Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, FNs klimakonvensjon)

oppgjøret.

– Beholdningen i Norges kvotekonti viser at det vil kunne være et overskudd på inntil tre millioner kvoter når oppgjøret er ferdig, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H) i Klima- og miljødepartementet til NTB.

– Nøyaktig hvor stort overskuddet blir, må vi komme tilbake til når oppgjøret av første forpliktelsesperiode er gjennomført, sier han.

Én kvote gir rett til utslipp av 1 tonn CO2. Et overskudd på tre millioner kvoter er nok til å dekke godt over ett års utslipp fra Mongstad, det største enkeltutslippet i Norge.

Vil ikke slette

Kvotene som er til overs, skal overføres til neste forpliktelsesperiode, som løper fra 2013 til 2020. De kan da brukes til å oppfylle Norges forpliktelser i denne perioden i stedet.

– Dette må også sees i sammenheng med at vi vurderer å øke Norges klimamål for 2020 dersom alle store industriland deltar i en ambisiøs avtale, sier Holte.

De overførte kvotene kan på den måten inngå i en mulig skjerping av målet for 2020, forklarer han.

– Vi vurderer å slette overskuddskvoter, men det er for tidlig å si.

Men regjeringen kunne også ha slettet kvotene nå. I så fall ville Norge ha overoppfylt forpliktelsen for den første Kyoto-perioden med omtrent 28 millioner tonn – eller snaut 11,2 prosent.

Dermed frasier regjeringen seg en mulighet til å plusse på klimaforliket fra 2008, der politikerne lovte å overoppfylle forpliktelsen med 10 prosent.

Innfrir løftene

Kvoteregnskapet viser likevel at løftene fra klimaforliket vil bli innfridd – og det med god margin.

– Overskuddet skyldes at det var vanskelig å anslå helt presist hva de norske utslippene ville bli. Vi har valgt å heller kjøpe for mange enn for få kvoter, sier Holte.

De norske utslippene lå i hele perioden fra 2008 til 2012 høyere enn det nivået Norge forpliktet seg til i Kyotoprotokollen. For å kompensere for dette, har Norge måttet importere kvoter fra utlandet.

I tillegg har Norge kjøpt inn ekstrakvoter for å sikre overoppfyllelsen på 10 prosent og for å kompensere for enkelte andre utslipp, som statlige flyreiser.

Utslippene var for høye

Norges løfte i Kyotoprotokollen var at utslippene ikke skulle ligge høyere enn 1 prosent over 1990-nivå i snitt i årene fra 2008 til 2012. Det tilsvarer et samlet utslipp på 250,6 millioner tonn CO2.

De endelige utslippstallene ble godkjent av FNs revisorer i mai i år. Norges reelle utslipp i årene fra 2008 til 2012 er der beregnet til 266,8 millioner tonn, det vil si 6,5 prosent mer enn det taket som ble satt i Kyotoprotokollen.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus