Mener Politidirektoratet overprøver StortingsvedtakPOD: – Nye politimestre trenger ikke å ha politierfaring

POD OVERPRØVER STORTINGSVEDTAK: – Jeg opplevde at forsvarsfolkene ikke forsto at du kunne bli toppsjef i norsk politi uten politifaglig bakgrunn. Dette er en viktig prinsipiell debatt som også 22. julikommisjonen var inne på. Jeg ser på dette som på grensen til overprøving av et Stortingsvedtak, sier tidligere leder i Politiets  Felelsforbund, Arne Johannessen, som nå er lensmann igjen.
POD OVERPRØVER STORTINGSVEDTAK: – Jeg opplevde at forsvarsfolkene ikke forsto at du kunne bli toppsjef i norsk politi uten politifaglig bakgrunn. Dette er en viktig prinsipiell debatt som også 22. julikommisjonen var inne på. Jeg ser på dette som på grensen til overprøving av et Stortingsvedtak, sier tidligere leder i Politiets  Felelsforbund, Arne Johannessen, som nå er lensmann igjen.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Politidirektoratet stiller som krav at de 12 nye politimestrene må ha mastergrad - fortrinnsvis i jus eller rettsvitenskap - selv om Stortinget opphevet dette i 2001. Politierfaring kreves imidlertid ikke.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er sjokkerende, for å si det mildt. Det verste er at jeg ikke er overrasket, sier tidligere leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen til ABC Nyheter om utlysningsteksten.

Arne Johannessen tolker den som om de nå vil tilbake til juristveldet i politiet – selv om de har tatt med formuleringen «fortrinnsvis» i stillingsannonsen.

– Jeg ser på dette som lite respektfullt i forhold til et Stortingsvedtak, sier Johannessen, som nå er regionlensmann i Sogn.

Assisterende politidirektør Vidar Refvik i Politidirektoratet (POD) bekrefter at de nye politimestrene ikke trenger hverken å ha patruljert på gaten, eller hatt på seg politiuniform.

– Det er ikke et nødvendig kvalifikasjonskrav at de som skal bli politimester har gjennomgått Politihøgskolen. Det er en «ønskelig kvalifikasjon» med «kunnskap om og/eller erfaring fra politi og påtalemyndighet», skriver Vidar Refvik i en epost til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette ønsket kommer som nummer ti av ti under kvalifikasjoner og ønsker.

Les også: Oser manglende respekt av PODs holdning overfor Stortinget

Durabelig kamp med Riksadvokaten

Det var da Johannessen var PF-leder Stortinget ifølge ham opphevet det som inntil da hadde vært et absolutt krav: At politimestrene måtte ha juridisk embetseksamen.

STILLINGSANNONSEN: – Bakgrunnen for at «fortrinnsvis jus/rettsvitenskap» er satt inn i utlysningsteksten er at politimesteren er leder av lokal påtalemyndighet, jfr. straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3, opplyser assisterende politidirektør Vidar Refvik.
STILLINGSANNONSEN: – Bakgrunnen for at «fortrinnsvis jus/rettsvitenskap» er satt inn i utlysningsteksten er at politimesteren er leder av lokal påtalemyndighet, jfr. straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3, opplyser assisterende politidirektør Vidar Refvik.

Politiets Fellesforbund ville ha mer fokus på lederrollen og mindre fokus på det å være påtaleleder – og fikk støtte fra daværende leder av justiskomiteen, Kristin Krohn Devold (H), og politidirektør Ingelin Killengreen. De hadde et tett samarbeid for å få flertall i Stortinget – og fikk det. Alle tre ønsket å få et bredere grunnlag å rekruttere fra enn det tradisjonelle juristmiljøet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det fremgår av kapittelet Arne Johannessen har skrevet i den kommende boken «Politiledelse» , der blant andre politimester Torbjørn Aas også har bidratt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Johannessen skriver at det ikke skjedde uten en durabelig kamp:

«Både Riksadvokaten og politijuristene var sterkt i mot. Det var mobilisert sterke motkrefter som jobbet inn mot de samme personene og miljøene som PF. For PF var dette en viktig fagforeningsseier, men etter vårt syn var det også en viktig seier for å utvikle lederrollen i politiet. Vi fikk raskt politimestre uten juridisk bakgrunn, og alle kom på åremål.», skriver Arne Johannssen.

I sitt kapittel tar han opp fagforeningens rolle i politiet.

Bakgrunn: Politimester: – POD ba meg tie i Stortingets kontrollhøring om 22. juli

– Lykke til!

Arne Johannessen og PF startet rett før prosessen med Politireform 2000 et nytt og viktig lederprogram for alle topptillitsvalgte. Det var svært vellykket, og også politimestrene ønsket seg dette.

«Som en nyutnevnt politimester ga uttrykk for: Han fikk jobben, og et lykke til på veien, dét var dét. Han fikk ingen informasjon om forventningsavklaring, opplæring eller dialog om rolleforståelse eller krav til resultat.», skriver Johannessen i «Politiledelse».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var kultur, holdning og ledelse politiet fikk marsjordre fra 22. julikommisjonen om å jobbe med. Kommisjonen slo fast at politiet sviktet da terroren rammet i 2011, og kom med ramsalt kritikk av ledelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For eksempel tok det en time og 17 minutter før Kripos slo riksalarm etter at bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Den gang var nåværende politidirektør Odd Reidar Humlegård Kripos-sjef.

Mens Vidar Refvik var fungerende politidirektør i POD, der det rådet full forvirring om hvem som var sjef. Refvik trodde i første omgang det ikke dreide seg om terror, og direktoratets egne antiterrorplaner ble ikke iverksatt.

SVIKTET: Assisterende politidirektør Vidar Refvik (tv) og politidirektør Odd Reidar Humlegård (th) i Stortinget da daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) redegjorde om regjeringens oppfølging av rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
SVIKTET: Assisterende politidirektør Vidar Refvik (tv) og politidirektør Odd Reidar Humlegård (th) i Stortinget da daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) redegjorde om regjeringens oppfølging av rapporten fra 22. juli-kommisjonen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Johannessen er rystet over at politidirektør Odd Reidar Humlegård & Co. nå innsnevrer rekrutteringsgrunnlaget – stikk i strid med hva Stortinget ifølge ham vedtok.

Les også: Tajik: – Jeg ønsker meg flere som politi­mes­ter Torbjørn Aas

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan ikke bli general uten å ha vært soldat

– Da dette ble bestemt var det et ønske om å få et bredere rekrutteringsgrunnlag til toppstillingene i norsk politi. Var det juridikum som skapte gode ledere? Svaret er enkelt: NEI, med to streker under. Det var et tydelig ønske om å få tydeligere politifaglig ledelse, slik som i Forsvaret, understreker Johannessen, og legger til at ingen kan bli general uten først å ha vært soldat.

Johannessen tok selv sjefskurset ved Forsvarets Høgskole i 2013. Der ble hans oppfatning av hvor viktig politifaglig bakgrunn er forsterket:

– Jeg opplevde at forsvarsfolkene ikke forsto at du kunne bli toppsjef i norsk politi uten politifaglig bakgrunn, sier Johannessen.

– Men det kan man nå?

– Ja, det er ingen tvil om det, sier Johannessen, og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er en viktig prinsipiell debatt som også 22. julikommisjonen var inne på. Jeg ser på dette som på grensen til overprøving av et Stortingsvedtak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvorfor gjør de det?

– Det er ingen hemmelighet at det er veldig mange i POD og påtalemakten som alltid har ment at vedtaket i 2001 var feil. De mener man MÅ ha juridikum for å være politimester så lenge vi har integrert påtalemakt. Som politimester har du også ansvaret for påtaledelen av norsk politi. Men det har altså Stortinget sagt nei til. Derfor er jeg opprørt over det prinsipielle her. Hvordan kan de sette seg over et Stortingsvedtak?

Les også: POD-sjef bekrefter møte: – Var usikre på hvorfor Aas var i kontrollhøring om 22. juli

Dårlig politisk forståelse i POD

I «Politiledelse» skriver han mye om hva slags oppfatning han har av POD.

– Det er åpenbart at jeg synes både saken om Torbjørn Aas og denne saken her er eksempel på dårlig politisk forståelse. Det er noe med å skjønne forskjellen på politikk og fag. Hva som er politisk ansvar, og hva som er bestemt. Det handler om politiets rolle i forhold til demokratiet, sier Arne Johannessen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De 12 nye politimesterstillingene skal besettes 12. oktober. Som følge av Nærpolitireformen er antallet politidistrikter krympet fra 27 til 12. Det er altså en rekke politimestre som mister jobben sin.

Assisterende politidirektør Vidar Refvik i Politidirektoratet avviser at mastergrad i jus eller rettsvitenskap er et absolutt krav.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Første politimester uten jus i 2001

– Som det fremgår av utlysningsteksten, er mastergrad satt som krav for de nye politimesterstillingene. Det er ikke satt krav til mastergrad i jus/rettsvitenskap. Bakgrunnen for at «fortrinnsvis jus/rettsvitenskap» er satt inn i utlysningsteksten er at politimesteren er leder av lokal påtalemyndighet, jfr. straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3, skriver Refvik i en epost til ABC Nyhter.

Refvik sier det allerede i 1995 ble åpnet opp for å ansette politimestre uten embedseksamen. Men ingen ble det før etter runden i Stortinget i 2001, som Johannessen og PF frontet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det absolutte kravet om juridisk embetseksamen for å bli politimester ble opphevet i Politiloven i 1995. Den første politimesteren som ble utnevnt uten juridisk embetseksamen var Otto Stærk i Østfold politidistrikt i november 2001, skriver Refvik.

Like fullt: I dag er det bare tre av landets politimestre som ikke har juridisk embedseksamen: Arne Jørgen Olafsen i Follo, Jon Steven Hasseldal i Østfold og Geir Ove Heir i Salten.