Tidligere politietterforsker, nå forfatter, Jørn Lier Horst har fulgt Kristin-saken tett, og mener Folkehelseinstituttet (FHI) tar for lang tid i å ta i bruk ny teknologi. Foto: NTB scanpix
Mener Kristin-saken kunne vært løst tidligere
De nye metodene politiet har brukt til å analysere DNA-beviset i drapet på Kristin Juel Johannessen (12), har vært tilgjengelig i ti år. – Saken kunne blitt løst langt tidligere, sier tidligere politietterforsker.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Daglig leder i DNA-laboratoriet Gena i Stavanger, Ragne Kristin Farmen, sier til Dagbladet at de hadde teknologien til å få en fullstendig DNA-profil allerede i 2006. Den samme teknologien er nå brukt til å sikte 38-åringen for drapet på Kristin Juel Johannessen
– Vi har hele tiden sagt at når ny teknologi kommer som gir bedre resultater, kan man ikke bruke så lang tid som FHI har brukt på å omstille seg, sier hun.
FHI mener kritikken er uberettiget.
Les også: Fant hudrester fra Kristin-siktet på offerets negler
– Vi har jobbet på lik linje som andre europeiske laboratorier, fulgt utviklingen på samme måte og i samme tempo. Det er viktig å få fram at vi jobber i henhold til samme kvalitetskrav og standarder som resten av Europa gjør, understreker Bente Mevåg, fagdirektør ved FHI.
Farmen får støtte fra tidligere politietterforsker, nå forfatter, Jørn Lier Horst. Han har fulgt Kristin-saken tett, og mener Folkehelseinstituttet (FHI) tar for lang tid i å ta i bruk ny teknologi.
Les også: Staten kan kreve erstatning tilbake fra Kristin-siktet
– Det er en tunggrodd etat som tar i bruk teknologi for seint. Selv om Kristin-saken ikke ble løst i 2000, kunne den ha vært løst langt tidligere, sier Lier Horst.
