Europas største massakre siden andre verdenskrig

Se arkivbilder fra den forferdelige massakren.

Bosnia markerer lørdag 20 år siden massakren i Srebrenica.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I juli 1995 drepte bosnisk-serbiske styrker mer enn 8000 muslimske menn og gutter i den østlige bosniske enklaven Srebrenica. FN hadde erklært dette som «sikkert område».

Omkring 15.000 menn og gutter klarte å flykte og rømte gjennom skogene, men mange ble drept av den serbiske hæren, som overfalt dem forkledd som FN-solder.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Se hvordan flyktningene drar med busser og rømmer gjennom skogene her:


Sjefen for den bosnisk-serbiske hæren, Ratko Mladic, som organiserte okkupasjonen av Srebrenica, ble pågrepet i Serbia i 2011 etter 16 år på flukt. Han er anklaget for folkemord, for å ha organisert massakren og for sin rolle ved beleiringen av Bosnias hovedstad Sarajevo.

Krigen startet i Bosnia i april 1992. Srebrenica, en by med 36.000 innbyggere der muslimer utgjorde 75 prosent av befolkningen, ble overtatt av serbiske styrker, men muslimer gjenerobret den de følgende ukene.

Tidlig i 1993 startet serberne en offensiv mot muslimske områder. Srebrenica og Zepa ble isolerte enklaver inne på serbiskkontrollert territorium. Muslimer fra området strømmet til Srebrenica og befolkningen vokste til 60.000. De hadde begrenset tilgang til mat, vann og medisinske forsyninger.

I april ble Srebrenica sammen med Zepa og Gorazde øst i Bosnia erklært som tre av seks «sikkerhetsområder» under FN-kontroll. FNs beskyttelsesstyrke UNPROFOR satte inn soldater, og de serbiske angrepene opphørte. Men byen forble isolert, og kun få humanitære konvoier nådde frem de følende to årene.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Den daværende bosniske utenriksministeren forteller her til pressen at FNs rammeverk ikke fungerer som det skal:


Den daværende bosnisk-serbiske presidenten, Radovan Karadzic, ga ordre om at Srebrenica og Zepa skulle isoleres fullstendig, og at bistandskonvoiene skulle hindres i å nå byene. 9. juli 1995 ga Karadzic en ny ordre om å erobre Srebrenica.

Soldater omringet enklaven og angrep observasjonspostene til de nederlandske fredsbevarende styrkene. 30 soldater ble tatt til fange.

Den følgende dagen, 10. juli begynte serbiske styrker å skyte granater mot Srebrenica. De nederlanske styrkene truet serberne med luftangrep fra Nato hvis de ikke trakk seg tilbake innen morgenen. Dagen etter bombet Nato-fly serbiske stridsvogner utenfor Srebrenica.

Serberne truet med å gjenoppta granatangrepene og drepe de nederlanske soldatene som var tatt til fange. Luftangrepene opphørte og kvelden 11. juli gikk den bosnisk-serbiske hærsjefen, general Ratko Mladic, inn i Srebrenica.

Anslagsvis 30.000 muslimske flyktninger hadde strømmet til den nederlanske basen i Potocari, like nord for byen Srebrenica, etter at bosnisk-serbiske styrker tok kontroll over det «sikre området».

Mladic forsøkte å berolige dem, og fortalte folkemengden at de ikke behøvde å være redde. Bosnisk-serbiske soldater satte de skrekkslagne flyktningene på busser for å dra.

Mange av flyktningene ble evakuert til Kladanj, 50 kilometer unna, på grensen av territoriet regjeringen kontrollerte. Derfra begynte de bosnisk-muslimske flyktningene å gå for å finne husly. FN la raskt merke til at de fleste av flyktningene som ankom det regjeringskontrollerte territoriet fra Srebrenica var kvinner, barn og eldre. De ble bekymret for hva som hadde skjedd med mennene fra byen.

– Vi vet at vi har ytterligere 2-3000 i Kladanj, på vei, og at flere kan komme. Det andre store problemet er hvor det har blitt av mennene. Dette er en gruppe som består hovedsakelig av kvinner, eldre og barn. Vi har fått rapporter, men kan ikke bekrefte disse, om at flere tusen kan befinne seg i Bratunac. Vi har bedt om adgang, men ikke fått adgang. Vi har internasjonalt personell. Men tilsynelatende er skjebnen og den manglende tilgangen til mange men, flere tusen menn, en grunn til dyp bekymring, uttalte danske Søren Jessen-Petersen, talsmann for FNs Høgkommissær for flyktninger i New York.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Se fjernsynsinnslaget med Jessen-Petersen her:


Flyplassen Tuzla på regjeringens territorium ble gjort om til en flyktningeleir, der hovedsakelig kvinner og barn fant sikkerhet.

Omkring 15.000 bosnisk-muslimske soldater og mannlige sivile forlot Srebrenica i løpet av natten, og marsjerte til åsene for å nå muslimsk-kontrollerte områder. Mange døde av granater og snikskytterild Enkelte regjeringssoldater nådde en leir nær Tusla.

I løpet av uken etter Srebrenicas fall anslås det at omkring 8000 menn og gutter fra enklaven ble drept av bosnisk-serbiske styrker i fangenskap eller mens de forsøkte å flykte gjennom skogen.

Menn ble presset sammen i varehus, skoler og låver i området omkring Srebrenica. De ble skutt og begravet i massegraver.

Tjue år etter drapene finner man fremdeles massegraver. Identifiseringen av likene er vanskelig: likene ble ødelagt av gravemaskiner. Likene ble også flyttet fra de opprinnelige gravene til nye steder for å skjule forbrytelsen.

Åstedsgranskere har godt gjennom levningene fra hundrevis av massegraver som har blitt påvist i området.

Hvert år omkring 11. juli blir levningene av dem som har blitt identifisert i løpet av det siste året begravet med minnessenteret i Potocari.

Kilde: Reuters

Følg minnemarkeringen etter massakren direkte her:

Personvernpolicy