Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hammarskjöld i Kongo
Kongo (senere Zaire) fikk sin nasjonale uavhengighet fra Belgia i juni 1960.
I en utbryterstrid mot provinsen Katanga og den autonome regionen Sør-Kasaï, støttet av Belgia og vestlige gruveselskaper, tok også USA og Sovjetunionen ulike sider.
Statsministeren Patrice Lumumba ble myrdet i januar 1961 og kaoset førte til at FN grep inn med den fredsbevarende styrken Operation des Nations Unies au Congo (ONUC), som inkluderte svenske, irske, indiske og norske soldater.
Mer enn 100.000 mistet livet i konflikten hvor også en lang rekke leiesoldater deltok.
Krigen førte også til et traumatisk tilbakesteg for De forente nasjoner da generalsekretæren Dag Hammerskjöld døde i en flyulykke mens han forsøkte å forhandle.
Mysteriet rundt Dag Hammarskjölds død fortsetter å forundre.
I forrige uke la en FN-kommisjon frem nok en granskning av begivenhetene rundt flystyrten i 1961.
FN-granskerne anbefaler at man fortsetter granskningen av saken fordi man har funnet beviser som styrker teoriene om at flyet ble skutt eller presset ned i tretoppene i det som da var nordlige Rhodesia (i dag byen Ndola som ligger Zambia).
«Funnene er sterke nok til at man bør fortsette granskningen av et mulig luftangrep eller annen påvirkning», heter det i en uttalelse fra dagens generalsekretær i FN, Ban Ki-moon.
Det fremkommer blant annet at enkelte vitneutsagn ble avvist i 1961 av rasistiske motiver da apartheid-staten Rhodesia undersøkte saken.
Men de syv første sidene (av 64) brukes på å tilbakevise påstander fra to ulike norske kilder, deriblant utsagn fra nå avdøde generalmajor Bjørn Egge om hvordan Hammarskjöld døde.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenGeneralmajor Egge mente Hammarskjöld overlevde flystyrten og ble skutt etterpå.
Han var den første FN-offiseren som så den avdøde på sykehuset i Ndola, og har i ettertid sagt at han da så et kulehull i panna på den høyt respekterte svenske FN-toppen.
Som daværende oberstløytnant var Egge også den som formelt identifiserte Dag Hammarskjöld. Han var der som sambandsoffiser i de fredsbevarende styrkene i ONUC-operasjonen (se faktaboks).
FN-granskerne sier obduksjonsrapporten og røntgenbilder av skadene ikke gir noen støtte til kulehull-påstanden, selv om de kritiserer dokumentene ut fra dagens standard.
I senere intervjuer nyanserte Egge riktignok sine oppfatninger om et kulehull i panna, men dette refereres ikke i FN-rapporten.
I granskningen avvises altså kulehull-historien, men også opplysninger fra den norsk-svenske forfatteren Bodil Katarina Nævdal.
Artikkelen fortsetter under annonsenI hennes femten år gamle bok om Trygve Lie og Hammarskjöld - «Drømmenes palass», skriver hun at fotografier av den avdøde var manipulerte i ettertid.
– Jeg har dokumentasjon på retursjering, sier Nævdal til ABC Nyheter. Hun holder altså fast ved at opplysningene i boken er korrekte.
Les også: Svenskene vil ha fram sannheten om FN-sjefs død
Hun har ikke blitt kontaktet av FN-granskerne i forbindelse med deres arbeide, og hun har heller ikke fått lest deres rapport.
I rapporten skriver FN-granskerne at de ikke har klart å finne negativer eller originalbilder fra ulykkesstedet eller sykehuset, så de kan ikke bekrefte påstanden om retusjering.
– Det var nok en feil, men jeg fikk bildene fra Det kungliga biblioteket hvor de skal være untatt offentlighet for alltid, sier Nævdal.
Hun viser til den nylig pensjonerte lederen av fotoseksjonen hos Kripos, Ask Rojahn, som også vurderte bildene i forbindelse med bokutgivelsen hvor det for første gang ble hevdet at bildene var manipulerte.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De bildene jeg så var fra Sverige og de var retursjerte, sier Rojahn til ABC Nyheter.
Han understreker likevel at dette ikke er uvanlig for bilder som skal presenteres for pårørende i for eksempel forbindelse med identifikasjon av den avdøde, mens etterforskerne normalt beholder uretusjerte kopier.
Rojahn har ikke sett noen negativer.
– Om det var et kulehull, en flenge eller et stygt merke som var retursjert bort, det så man ikke. Men det var bilder fra et likskue: 4-5 stykker. Der kunne man se at en skygge som falt naturlig inn fra siden, den var brutt, sier Rojahn.
I FN-rapporten gjør man et poeng av at de ikke har funnet fram til Rojahn for å avhøre ham. Granskerne nøyer seg med å vise til en ti år gammel artikkel i Aftenposten og at de ikke har klart å identifisere ham - selv om han nevnes i Nævdals bok.
Artikkelen fortsetter under annonsenBodil Katarina Nævdal sier også at hun nylig har funnet nye opplysninger i sør-afrikanske arkiver og at disse nå er oversendt FN via svensk politi.
Men det kan man ikke bekrefte hos Rikskrim i Stockholm som ABC Nyheter snakket med onsdag formiddag.
ABC Nyheter har forsøkt å få en kommentar fra en dansk ekspert som deltok i FN-granskningen. Henrik Larsen er ballistisk ekspert og tilknyttet det danske Rigspolitiet, men det har ikke lykkes å få ham i tale.
