Ny forskningsrapport bekrefter varmere klima

Forskere ved Norsk Klimaservicesenter (KSS) og Bjerknessenteret for klimaforskning har utarbeidet en ny rapport om klimaendringer og konsekvensene dette har for temperaturene mot slutten av dette århundret.

Rapporten, som har brukt nye og bedre metoder for å fange opp endringene, gir en sikrere bekreftelse på at vi går varmere tider i møte.

Forskerne har tatt utgangspunkt i forskjellige utslippsbaner, altså utvikling når det gjelder klimatiltak og reduksjon av klimagasser. Uansett modell får vi en temperaturøkning- også her til lands. Konsekvensene kan bli dramatiske i middelhavslandene.

Les også: Vårflommen i sør er på vei

Varmere dager

– Midt på treet-modellen tilsier at sommertemperaturen i snitt for Norge vil øke med 0,7 C i det laveste utslippsscenarioet, mens vi trolig vil få en gjennomsnittlig oppvarming på 2,9 C i hele landet sett under ett dersom vi ikke får noen klimatiltak.

De nye utregningene, som altså er mer nøyaktige enn tidligere modeller, viser at vi får en betydelig oppvarming.

– Antall varme dager (dager med gjennomsnittstemperatur på over 20 C) i Norge vil øke mange steder mot slutten av århundret. Det fører blant annet til lengre vekstsesong i landbruket og til færre fyringsdager om vinteren, forteller en av hovedforskerne bak den nye rapporten, Stephanie Mayer, ansatt i Uni research og tilknyttet Bjerknessenteret og KSS.

– Det vil også føre til kortere snøsesong, legger hun til.

Lengre vekstsesong

I takt med at temperaturen stiger, øker også vekstsesongen i Norge.

– Midt på treet- modellen viser at vi vil få en økning på 1 måned i indre strøk av Østlandet og i Nord-Norge, mens resten av landet får mer enn to måneder lengre sesong, forteller Mayer.

For utslippsscenarioet uten klimatiltak, altså med den høyeste temperaturstigningen på 2, 9 grader Norge sett under ett, vil vekstsesongen utvides med enda en måned.

– Relatert til i dag gir dette en vekstsesong som er rundt 2 måneder lengre i indre strøk av Østlandet og Nord-Norge, og 2-3 måneder lengre langs hele kysten

– I enkelte ytre kyststrøk fra Nordvestlandet til Finnmark, vil vekstsesongen kunne bli hele tre måneder lengre, skriver forskerne i rapporten.

Variasjoner

Variasjoner i temperaturene fra år til år vil likevel forekomme.

– I Norge har vi særlig store variasjoner fordi polarfronten som skiller kald polarluft og varm luft fra lavere breddegrader danser fram og tilbake over landet vårt, forklarer Mayer og kollega Stefan Sobolowski.

For Norge kan høyere temperaturer dermed slå positivt ut for solglade mennesker og dyrkingsvillige bønder. Men for landene rundt Middelhavet kan utviklingen bli dramatisk, med livstruende høye temperaturer og vannmangel.

Dramatiske hetebølger

Denne uka feier en hetebølge over Europa. I Paris, Brussel, London og flere andre byer viste målestokken nærmere 40 grader.

I 2003 omkom rundt 70.000 personer i Europa.

– Hetebølgene vil komme oftere med framtidens klima. I middelhavslandene vil det kunne bli en dramatisk utvikling, fastslår Mayer.

Det var Miljødirektoratet som ga KSS oppdraget med å skrive rapporten, som skal lanseres på klimatilpasningskonferansen i Oslo 22. september.