Sakkyndige psykologer i barnevernssaker:

– Kommisjonens vurdering blir fort en sovepute for kvalitetssikringen

<p>Barnesakkyndig kommisjon skal kvalitetssikre alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker. – Kommisjonens vurdering er ikke en godkjenning eller underkjennelse av det som står skrevet i rapporten, sier kommisjonens leder An-Margitt Aanonsen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com</p>
Barnesakkyndig kommisjon skal kvalitetssikre alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker. – Kommisjonens vurdering er ikke en godkjenning eller underkjennelse av det som står skrevet i rapporten, sier kommisjonens leder An-Margitt Aanonsen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Barnesakkyndig kommisjon gir ingen virkelig kvalitetssikring, mener advokater og psykologer. – Kommisjonens vurdering er ikke en godkjenning av det som står i sakkyndiges rapport, sier kommisjonens leder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barnesakkyndig kommisjon:

Barnesakkyndig kommisjon (BSK) opprettet med virkning fra 1. januar 2010. Kommisjonen skal kvalitetssikre alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. Først når en rapport er gjennomgått av kommisjonen kan den gi grunnlag for tiltak i henhold til barnevernlovens kapittel 4. Også når en sakkyndig rapport legges til grunn for at barneverntjenesten ikke iverksetter tiltak, skal rapporten legges frem for kommisjonen. Kommisjonens virksomhet er hjemlet i barnevernloven § 2-5. Fra 1. januar 2010 skal alle sakkyndige rapporter som brukes i barnevernssaker, kvalitetssikres av kommisjonen.

Barnesakkyndig kommisjon består av en kommisjonsleder og 15 kommisjonsmedlemmer som er oppnevnt av Kongen i statsråd for en periode på 3 år. Kommisjonens sekretariat er samlokalisert med Statens sivilrettsforvaltning i Oslo.

Kilde: Sivilrett.no

- Dette er en god sakkyndigrapport i en barnevernssak

En god rapport bør ifølge BSK være PPT - P sykologfaglig, Pedagogisk og Transparent

Psykologfaglig;

1) Kan mandatet besvares ? Dette bør drøftes og eventuelle begrensinger begrunnes. Det bør i så fall fremgå i rapporten om oppdragsgiver er orientert om begrensningene.

2) Selvstendig utredning og vurdering. Den sakkyndige skal gjøre en egen utredning og ikke i for stor grad basere seg på andres utredninger og vurderinger, men beskrive og drøfte disse opp mot egen vurdering.

3) Komparentinformasjon skal vektes og drøftes opp mot den sakkyndiges egen utredning og vurdering.

4) Ulike hypoteser/tolkningsmuligheter bør drøftes før det konkluderes.

5) Utredningsverkttøy og tester. Resultatene fra disse må drøftes opp mot annen informasjon i saken. Det bør i tillegg stå noe om begrensningene i bruk av slike verktøy kan ha i utredningssammenheng, og i hvilken grad man vurderer at dette har påvirket resultatets validitet.

Pedagogisk;

1) Leservennlighet – det betyr logisk oppbygning og godt språk. Overskrifter og avsnitt øker leservennligheten. Skriftstørrelse og linjeavstand bør også være leservennlig. Se for øvrig anbefalt mal på vår hjemmeside.

2) Rapporten skal kunne leses som et selvstendig dokument. Bakgrunnsopplysninger må derfor i noen grad være med i tillegg til beskrivelse av den aktuelle situasjon på utredningstidspunktet. Denne informasjonen bør gis innledningsvis i rapporten.

3) Vurderingene knyttes til de ulike mandatspunktene. Dette skaper god struktur.

4) Unngå gjentagelser. Også lange referater og unødig lange rapporter bør unngås.

Transparent;

1) Beskriv og begrunn de valg du tar slik at leseren forstår hvordan du tenker. Hvis du for eksempel mener det er gode grunner for å foreta en evnevurdering av en forelder, så beskriv hvorfor. Og omvendt, om det foreligger et spørsmål om en foreldres evner, og du ikke gjør en evneutredning, beskriv hva som ligger til grunn for det valget. Gjør det eksplisitt.

2) Gi innsyn i hva du har gjort – hvordan du har kommet frem til det datamaterialet som presenteres og som ligger til grunn for din vurdering og konklusjon. Eksempelvis; vær nøye på å vise hva som er rene observasjoner, informasjon fra samtaler, og hva som er dokumenter i saken.

3) Definer begrepene som brukes, eks.: omsorgskompetanse, samspillsobservasjon, tilknytning, hjemmebesøk etc.

Kilde: Barnesakkyndig kommisjon

Barnesakkyndig kommisjon (BSK) ble innført som et kvalitetssikringsledd i barnevernssaker 2010. Kommisjonen skal kvalitetssikre alle rapporter avgitt av sakkyndige i slike saker, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter. Først når en rapport er gjennomgått av kommisjonen kan den gi grunnlag for tiltak, som for eksempel omsorgsovertakelse.

ABC Nyheter skrev tirsdag om psykolog Sverre Asmervik som er kritisk til kommisjonens funksjon som kvalitetssikringsorgan. Han tar for seg en rapport der BSK ikke hadde noen bemerkninger, hvor han mener kommisjonen burde vært kritisk til mangelen på sammenheng mellom premiss og konklusjon. Han synes det er oppsiktsvekkende at rapporten fikk passere, og mener BSK ikke tar sin oppgave alvorlig nok. Han etterlyser at de virker som et virkelig kvalitetssikrende organ.

Leder for kommisjonen, An-Magritt Aanonsen, forklarer i en e-post til ABC Nyheter at kommisjonen skal foreta en kvalitetssikring av hvorvidt rapportens vurdering og konklusjon er i samsvar med Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernssaker.

– I dette ligger også å foreta en vurdering av de premisser som legges til grunn i rapporten, samt hvorvidt det er tilstrekkelig samsvar mellom premiss og konklusjon, skriver Aanonsen. Utover dette ønsker hun ikke å kommentere Asmerviks uttalelser.

Les også: – Det virker nesten som om dommeren har abdisert

– Sovepute for kvalitetssikring

Også advokat og psykolog Grethe Nordhelle uttrykker bekymring over at kvalitetssikingsarbeidet i BSK.

– Det er et tveegget sverd. Det er enkelte ting som blir plukket opp, men det blir fort en sovepute for kvalitetssikring, for det er ingen virkelig sikring, mye av det som burde få bemerkninger, passerer glatt igjennom. Og det er heller ikke mulig for en kommisjon å kritisere alt som er utelatt, for de har jo ikke selv vært på stedet. Men kritikk av manglende alternativ drøftelse burde ha blitt påpekt, sier Nordhelle til ABC Nyheter.

Advokat Thea Totland som er daglig leder Stiftelsen Barnas rettigheter mener kommisjonen gir «en ferniss av troverdighet», fordi de ikke har mulighet til å sjekke fakta og andre dokumenter i saken.

– Så deres vurdering blir overfladisk. Men den som ser at en rapport har gått gjennom uten bemerkninger, tenker gjerne at den er tipp topp, noe som ikke nødvendigvis er tilfellet, sier hun til ABC Nyheter.

Leder i foreningen for sakkyndige psykologer: – Når oppdragsgiver ber om en konklusjon, så får de det

– Ikke en godkjenning av det som står i rapporten

Leder for kommisjonen, An-Magritt Aanonsen, sier det stemmer som Totland bemerker, at kommisjonens vurdering kun gjelder selve rapporten, og at dens mandat ikke omfatter å undersøke om premissene eller fakta som er lagt til grunn i rapporten, medfører riktighet.

– Kommisjonens vurdering innebærer en psykologfaglig anbefaling om videre bruk av rapporten til oppdragsgiver, og eventuelt en tilbakemelding til den sakkyndige.

– Vurderingen er ikke en godkjenning eller underkjennelse av det som står skrevet i rapporten. Det vil alltid være opp til oppdragsgiver i saken å ta endelig stilling til videre bruk av rapporten, sett i sammenheng også med all annen bevisførsel og informasjon i aktuell sak, skriver Aanonsen videre.

Bakgrunn: – Opprørende å se denne typen arbeid bli gjort på en såpass dårlig måte

Aanonsen forklarer at i tillegg til å vurdere rapportene er kommisjonen opptatt av å dele erfaringer den gjør seg, med de sakkyndige og oppdragsgiverne. Hun viser til at kommisjonen har laget et skriv om hva en god sakkyndigrapport bør inneholde (se faktaboksen). Her skriver BSK blant annet at ulike tolkninger / hypoteser bør drøftes, før det konkluderes.

I 2014 hadde BSK totalt 913 saker, inkludert tilleggsrapporter. Kommisjonen hadde i fjor ingen bemerkning i 62,7 prosent av sakene. Mindre bemerkninger, som er formelle mangler som ikke har betydning for det faglige innholdet, i 9,4 prosent av sakene, bemerkninger i 20,7 prosent og alvorlige bemerkninger i 2,2 prosent av sakene. Kommisjonen stilte krav om tilleggsrapport i fem prosent av sakene.

Daglig leder i Stiftelsen Barnas rettigheter, advokat Thea Totland,. Foto: Barnasrettigheter.no
Daglig leder i Stiftelsen Barnas rettigheter, advokat Thea Totland,. Foto: Barnasrettigheter.no

Ønsker ikke kommisjon for barnefordelingssaker

Grethe Nordhelle jobber selv mye med barnefordelingssaker, og forteller at det er snakk om å opprette en kommisjon også for slike saker, noe hun ikke er begeistret for.

– Det er lett å tenke at når en rapport har vært gjennom et slikt ledd uten få bemerkninger, så er det god kvalitet, men så er det ikke nødvendigvis det, sier Nordhelle.

Heller ikke Thea Totland i Barnas rettigheter ønsker en kommisjon for barnefordelngssaker velkommen.

– Det frykter jeg kan bli en sovepute for kvalitetssikringen i barnefordelingssaker, sier hun til ABC Nyheter.

BSK skal evalueres

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har lyst ut oppdrag omevaluering av Barnesakkyndig kommisjon etter fire års virke. Departementet opplyser til ABC Nyheter at Agenda Kaupang AS er tildelt oppdraget. De skal levere evalueringsrapporten 1. oktober.

Personvernpolicy