Høie: Fastlegene må lukke medisinskuffen

Det var klar beskjed fra helseminister Bent Høie (H) da han tirsdag la fram målene i regjeringens femårsplan for å bekjempe antibiotikaresistens. Helsevesenet skal kutte antibiotikabruk med 30 prosent innen 2020.

– Vi er nødt til å sette oss ambisiøse mål fordi dette er en alvorlig, global helsetrussel, sier helseministeren.

Det innebærer at folk må forstå at de ikke alltid kan få antibiotika når de er syke. Pasienter må også innse at det ikke alltid er påkrevet. En del sykdommer, som luftveisinfeksjoner, går som regel over av seg selv.

– Mitt klare råd til pasientene er: Lytt til legen. Antibiotika skal kun brukes når det er helt nødvendig, sier Høie.

Les også: Ingen vil ta regningen for nye antibiotika

Lærer opp fastlegene

Den store utfordringen i helsesektoren er nettopp fastlegene. Primærhelsetjenesten forskriver 90 prosent av all antibiotika.

Nå anmoder Høie legene om å bli mer restriktive og mer oppdaterte. For å få til det, innføres «fagfellevurdering», det vil si at legene vurderer hverandres bruk av antibiotika.

Høie starter også et pilotforsøk i Tromsø og Trondheim der farmakologer reiser rundt på legekontorene og gir legene oppdatert informasjon om riktig antibiotikabruk.

– Hvis det gir gode resultater, så kan det bli utvidet til resten av landet, sier han til NTB.

Målet er at antall forskrivninger skal ned. I dag er det 430 antibiotikaresepter per tusen pasienter. Dette tallet skal ned til 250 per tusen pasienter – samme nivå som i Sverige. Selv om Norge ligger ganske bra an på internasjonale sammenligninger, så er land som Nederland, Tyskland og Estland også flinkere enn oss.

– Norge skal sette seg mål å bli blant de tre landene i Europa som bruker minst antibiotika til mennesker, opplyser helseministeren.

Helsemyndighetene har også hatt problemer med å holde oversikt over hvordan antibiotikaresistens rammer. Nå innføres en ny diagnosekode, slik at man får bedre kontroll med bruken, ifølge Høie.

Fire departementer står bak strategien for å kutte antibiotikabruken.

Les også: Sykdommene som ikke krever antibiotika

Bekymret for kjæledyr

Overforbruk er et problem også i landbruket. Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) sier utviklingen er god, men at bruken bør ned med ytterligere 10 prosent. Fagmyndighetene diskuterer nå hvordan de best skal angripe problemet, blant annet i kyllingproduksjon. Norske kyllinger har fått fôr tilsatt narasin, et stoff med antibakteriell effekt som klassifiseres som antibiotika i flere land.

– Vi må se på hva vi skal erstatte narasin med. Hvis det erstattes med en annen type antibiotika, er vi like langt, sier Listhaug. Regjeringen vil i løpet av høsten komme med en handlingsplan med mer konkrete tiltak for matsektoren.

Samtidig retter Listhaug en advarende pekefinger mot veterinærene. Antibiotikabruk til kjæledyr har økt, og veterinærene er ofte kjappe til å kjøre på med bredspektret variant fra første stund.

– Det er mulig vi har vært mer opptatt av antibiotikabruk i landbruksproduksjon fordi det er mat som vi skal spise, men man har vært mer slepphendte på kjæledyr, sier hun.