EU-presidenter vil ha full styring med eurolandene:Nå tilbyr EU-presidentene en enda mer overnasjonal union

INN I EURO-LAND: Erna Solberg (H), her på besøk hos EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i januar, har lenge ønsket seg EU-medlemskap og euro. Nå vil Juncker og fire andre EU-presidenter ha enda mer styring med eurolandenes budsjetter.
INN I EURO-LAND: Erna Solberg (H), her på besøk hos EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i januar, har lenge ønsket seg EU-medlemskap og euro. Nå vil Juncker og fire andre EU-presidenter ha enda mer styring med eurolandenes budsjetter. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det foreslå fem EU-presidenter mandag i en ambisiøs plan for å styrke EUs økonomiske og monetære pengeunion ØMU. De første skrittene kan bli tatt allerede 1. juli i år.

Får de gjennom sitt, endres det EU- og euromedlemskapet Erna Solberg ønsker seg kraftig, i retning av en enda mer overnasjonal union.

Til gjengjeld for at landenes parlamenter mister suvereniteten over bruken av landets skattepenger, skal de få innkalle representanter for EU-kommisjonen til sine møter og «bli involvert» i prosessene.

Det er hva EU-kommisjonens Jean-Claude Juncker, EU-toppmøtets president Donald Tusk, eurogruppas president Jeroen Dijsselbloem, Den europeiske sentralbankens preisdent Mario Draghi og EU-parlamentets sosialdemokratiske president Martin Schulz ser for seg.

Les også: – Dogmatisk politikk kan gjøre euro uforenlig med demokrati

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsbudsjettene opp i en union

– Vår økonomiske og monetære union er fortsatt ikke komplett, og jeg lovet da jeg overtok min stilling at jeg ville jobbe for å konsolidere og fullføre de enestående tiltakene vi tok under krisen, og gjøre dem mer sosialt rettferdige og demokratisk legitime, sier Jean-Claude Juncker i en pressemelding.

Forslaget går så langt som å etablere en fiskal union, altså en union som har myndighet over de offentlige budsjettene i medlemslandene. Til nå har det vært et stort problem at pengepolitikken er overnasjonal, med felles valuta og sentralbank i euroområdet, mens hvert land fortsatt har mye myndighet til å fastsette sine budsjetter - innenfor reglene i EUs økonomiske og monetære union, ØMU.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Spisseksemplet på hvilken spagat et enkelt euroland kan havne i, er Hellas.

Les også: – De demonterer velferdsstaten!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skaffe demokratisk legitimitet? Slik:

Denne overgivelsen av politisk makt fra nasjonale til overnasjonale organer skal balanseres med tiltak for demokratisk ansvarlighet og legitimitet.

Det temaet fyller tre kvart side i det 23 sider lange dokumentet.

Oppskriften er som følger:

  • Samarbeidet mellom EU-parlamentet og de nasjonale parlamentene i kontrollen med de nasjonale statsbudsjettene, skal styrkes.
  • Landenes parlamenter skal få innkalle en EU-kommissær for å redegjøre for Kommisjonens syn på tiltak for å få statsbudsjettet innenfor grensene for gjeld et land får lov å ta opp.
  • EU-kommisjonen og EU-parlamentet kan i samarbeid avholde en plenumsdebatt foran de årlige analysene for økonomisk vekst. Ja, en debatt til kan arrangeres når Kommisjonen har lagt frem sine konkrete anbefalinger for hvert enkelt land.
  • Representanter for Kommisjonen og Ministerrådet kan delta på diskusjoner når EU-parlamentet og de nasjonale parlamentene har sitt årlige, ukelange treff.

Les også: Juncker ville ha revolusjon innad og opprør mot G20 utad

Statsminister mot sentralbanksjef om euro

Statsminister Erna Solberg (H) har lenge snakket om behovet for norsk EU-medlemskap og fordelen med da å erstatte krona med euro.

Ifølge forslaget fra de fem EU-presidentene ville Norge da mistet ikke bare valutaen og egen pengepolitikk, men også suvereniteten over egne statsbudsjetter.

– For Høyre er norsk EU-medlemskap viktigere enn regjeringsdeltakelse, sa Solberg til Bergensavisen i 2005, og argumenterte spesielt med fordelen ved å ha euro som valuta for Norge.

Sentralbanksjef Øystein Olsen fremholdt derimot i sin årstale 12. februar i år hvor stor fordel Norge har av å ha egen valuta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Uten en egen valuta ville situasjonen vært mer utfordrende. Da måtte partene i arbeidslivet gjort jobben alene. Erfaringer fra andre land i Europa viser at det kan være krevende», sa Olsen da.

Solberg: – Krona støtter næringslivet

I februar utfordret Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum statsminister Solberg i eurospørsmålet.

– Mener du fortsatt at Norge bør bytte ut krone med euro, Erna? spurte han i ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han viste til sentralbanksjefens uttalelse og gjentok spørsmålet i skriftlig form til statsministeren.

I sitt svar påpekte Erna Solberg at euroen som en mer stabil valuta kan hindre valutasvingninger. Samtidig vedgikk hun at nettopp slike svingninger gjør at egen valuta kan ha sine fordeler:

«Fra myndighetenes side er pengepolitikken et førstelinjeforsvar. Vi ser at kronekursen har svekket seg i takt med nedgangen i oljeprisen. Det gir er en betydelig støtte for det konkurranseutsatte næringslivet, herunder også for bygg og anlegg og for bedrifter som konkurrerer om oppdrag fra norsk og utenlandsk oljevirksomhet.», skrev hun i svaret til Slagsvold Vedum.