Meny

EU-presidenter vil ha full styring med eurolandene:

Nå tilbyr EU-presidentene en enda mer overnasjonal union

INN I EURO-LAND: Erna Solberg (H), her på besøk hos EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i januar, har lenge ønsket seg EU-medlemskap og euro. Nå vil Juncker og fire andre EU-presidenter ha enda mer styring med eurolandenes budsjetter. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
INN I EURO-LAND: Erna Solberg (H), her på besøk hos EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i januar, har lenge ønsket seg EU-medlemskap og euro. Nå vil Juncker og fire andre EU-presidenter ha enda mer styring med eurolandenes budsjetter. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.

Det foreslå fem EU-presidenter mandag i en ambisiøs plan for å styrke EUs økonomiske og monetære pengeunion ØMU. De første skrittene kan bli tatt allerede 1. juli i år.

Får de gjennom sitt, endres det EU- og euromedlemskapet Erna Solberg ønsker seg kraftig, i retning av en enda mer overnasjonal union.

Til gjengjeld for at landenes parlamenter mister suvereniteten over bruken av landets skattepenger, skal de få innkalle representanter for EU-kommisjonen til sine møter og «bli involvert» i prosessene.

Det er hva EU-kommisjonens Jean-Claude Juncker, EU-toppmøtets president Donald Tusk, eurogruppas president Jeroen Dijsselbloem, Den europeiske sentralbankens preisdent Mario Draghi og EU-parlamentets sosialdemokratiske president Martin Schulz ser for seg.

Les også: – Dogmatisk politikk kan gjøre euro uforenlig med demokrati

Statsbudsjettene opp i en union

– Vår økonomiske og monetære union er fortsatt ikke komplett, og jeg lovet da jeg overtok min stilling at jeg ville jobbe for å konsolidere og fullføre de enestående tiltakene vi tok under krisen, og gjøre dem mer sosialt rettferdige og demokratisk legitime, sier Jean-Claude Juncker i en pressemelding

Forslaget går så langt som å etablere en fiskal union, altså en union som har myndighet over de offentlige budsjettene i medlemslandene. Til nå har det vært et stort problem at pengepolitikken er overnasjonal, med felles valuta og sentralbank i euroområdet, mens hvert land fortsatt har mye myndighet til å fastsette sine budsjetter - innenfor reglene i EUs økonomiske og monetære union, ØMU.

Spisseksemplet på hvilken spagat et enkelt euroland kan havne i, er Hellas.

Les også: – De demonterer velferdsstaten!

Skaffe demokratisk legitimitet? Slik:

Denne overgivelsen av politisk makt fra nasjonale til overnasjonale organer skal balanseres med tiltak for demokratisk ansvarlighet og legitimitet.

Det temaet fyller tre kvart side i det 23 sider lange dokumentet.

Oppskriften er som følger:

  • Samarbeidet mellom EU-parlamentet og de nasjonale parlamentene i kontrollen med de nasjonale statsbudsjettene, skal styrkes.
  • Landenes parlamenter skal få innkalle en EU-kommissær for å redegjøre for Kommisjonens syn på tiltak for å få statsbudsjettet innenfor grensene for gjeld et land får lov å ta opp.
  • EU-kommisjonen og EU-parlamentet kan i samarbeid avholde en plenumsdebatt foran de årlige analysene for økonomisk vekst. Ja, en debatt til kan arrangeres når Kommisjonen har lagt frem sine konkrete anbefalinger for hvert enkelt land.
  • Representanter for Kommisjonen og Ministerrådet kan delta på diskusjoner når EU-parlamentet og de nasjonale parlamentene har sitt årlige, ukelange treff.

Les også: Juncker ville ha revolusjon innad og opprør mot G20 utad

Statsminister mot sentralbanksjef om euro

Statsminister Erna Solberg (H) har lenge snakket om behovet for norsk EU-medlemskap og fordelen med da å erstatte krona med euro.

Ifølge forslaget fra de fem EU-presidentene ville Norge da mistet ikke bare valutaen og egen pengepolitikk, men også suvereniteten over egne statsbudsjetter.

– For Høyre er norsk EU-medlemskap viktigere enn regjeringsdeltakelse, sa Solberg til Bergensavisen i 2005, og argumenterte spesielt med fordelen ved å ha euro som valuta for Norge.

Sentralbanksjef Øystein Olsen fremholdt derimot i sin årstale 12. februar i år hvor stor fordel Norge har av å  ha egen valuta.

«Uten en egen valuta ville situasjonen vært mer utfordrende. Da måtte partene i arbeidslivet gjort jobben alene. Erfaringer fra andre land i Europa viser at det kan være krevende», sa Olsen da.

Solberg: – Krona støtter næringslivet

I februar utfordret Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum statsminister Solberg i eurospørsmålet.

– Mener du fortsatt at Norge bør bytte ut krone med euro, Erna? spurte han i ABC Nyheter.

Han viste til sentralbanksjefens uttalelse og gjentok spørsmålet i skriftlig form til statsministeren.

I sitt svar påpekte Erna Solberg at euroen som en mer stabil valuta kan hindre valutasvingninger. Samtidig vedgikk hun at nettopp slike svingninger gjør at egen valuta kan ha sine fordeler:

«Fra myndighetenes side er pengepolitikken et førstelinjeforsvar. Vi ser at kronekursen har svekket seg i takt med nedgangen i oljeprisen. Det gir er en betydelig støtte for det konkurranseutsatte næringslivet, herunder også for bygg og anlegg og for bedrifter som konkurrerer om oppdrag fra norsk og utenlandsk oljevirksomhet.», skrev hun i svaret til Slagsvold Vedum.



Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus