Løkke Rasmussen skal danne regjering

Venstre-leder Lars Løkke Rasmussen har fått i oppgave å danne regjering i Danmark etter Helle Thorning-Schmidt. Foto: Keld Navntoft / Scanpix.
Venstre-leder Lars Løkke Rasmussen har fått i oppgave å danne regjering i Danmark etter Helle Thorning-Schmidt. Foto: Keld Navntoft / Scanpix.

Tøffe regjeringsforhandlinger venter etter at Lars Løkke Rasmussen har fått i oppdrag å danne ny regjering. Dansk Folkeparti sitter med de sterkeste kortene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Jeg tar på meg oppdraget og vil gå i gang i morgen, sa Løkke Rasmussen på vei ut fra et møte med dronning Margrethe på Amalienborg i København fredag ettermiddag.

Venstre-lederen innkaller nå samtlige partier i Folketinget til forhandlinger lørdag for å finne ut hva hvordan en ny regjering vil se ut. De røde partienes deltakelse er bare symbolsk, skriver nyhetsbyrået Ritzau.

– Det er gitt mandat til en flertallsregjering, la Løkke Rasmussen til.

Les også: Danskene får omstridt statsminister

DF i regjering?

Spenningen er nå knyttet til hvilke av de borgerlige partiene som vil inngå i en koalisjonsregjering med Venstre.

Innvandringskritiske Dansk Folkeparti (DF) er det største partiet i den blå blokken, men også Liberal Alliance og De Konservative er mulige regjeringspartnere.

DF-leder Kristian Thulesen Dahl er optimist og tror ikke det er stor fare for at forhandlingene vil ende i sammenbrudd.

– Valgkampen har vist at det er stor enighet mellom de fire borgerlige partiene, sier han til Ritzau.

– Vi forsøker å oppnå mest mulig innflytelse, og det er ikke sikkert at det er i regjering, sier Thulesen Dahl, som har utelukket at han er interessert i statsministerposten selv om DF overraskende ble største parti på blå side.

Åpne forhandlinger

I 2011 varte regjeringsforhandlingene på rød side i 16 dager. De borgerlige understreker at forhandlingene vil bli mer gjennomsiktige denne gangen.

– Hvorfor en regjering ser ut som den gjør og fører den politikken den gjør, det skal folk kunne følge med på, sier Løkke Rasmussen.

Siden DF er største på borgerlig side, blir det vanskelig for partiet å stå utenfor en blå regjering, mener Rune Stubager ved universitetet i Aarhus.

– Dette er en helt ny situasjon i Danmark med Dansk Folkeparti som det største borgerlige partiet og som avgjørende spiller i den blå blokken. De vil ha innrømmelser for å bli med i regjeringen, og alt annet ville jo vært dumt av dem, sier statsvitenskapsprofessoren til NTB.

Uenige om pengebruk

Bevilgninger til velferd blir en av de hardeste nøttene å knekke i forhandlingene.

Dansk Folkeparti har lovet en vekst i de offentlige utgiftene på 0,8 prosent, mens Venstre vil stanse veksten i de offentlige utgiftene. Liberal Alliance og De Konservative står på Venstres side.

DF krever også at det skal innføres kontroll ved Danmarks grenser, et standpunkt partiet er alene om i Folketinget. Danmark er, som Norge, en del av Schengen-samarbeidet og har ikke passkontroll for ankomster fra de fleste europeiske land.

EU-motstand

Neste år skal det også holdes folkeavstemning om rettsforbeholdene i Danmarks EU-medlemskap. Også den saken splitter høyresiden.

Forbeholdene i dag innebærer at Danmark ikke bruker euro, ikke deltar i EU-ledede militæroperasjoner og kun deltar i deler av politi- og justissamarbeidet i Unionen.

DF vil etter brakvalget kreve at den nye regjeringen markerer motstand mot EU, tror universitetslektor Anders Ravik Jupskås ved Universitetet i Oslo.

– Det blir viktig å kunne markere motstand mot EU på et eller annet vis. Men de må finne en balansegang for hvor mye kritikk en dansk regjering kan fronte overfor EU-systemet, sier statsviteren til NTB.

Personvernpolicy