Vollen-drapet: 15-åringen trenger langvarig behandling

Aktor Erik Førde og bistandsadvokat Siv Hallgren under rettssaken mot 15-åringen som er tiltalt for drapet på sosionomen Anna Kristin Gillebo Backlund. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix.
Aktor Erik Førde og bistandsadvokat Siv Hallgren under rettssaken mot 15-åringen som er tiltalt for drapet på sosionomen Anna Kristin Gillebo Backlund. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix.

15-åringen som er tiltalt for drapet på Anna Kristin Gillebo Backlund (30), trenger langvarig behandling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sa spesialist i psykiatri, Hans Olav Korsgaard, på spørsmål fra aktor, statsadvokat Erik Førde, etter at retten i rundt to timer hadde hørt tre rettssakskyndige prøve å beskrive en diagnose som sjelden er blitt omtalt i en norsk rett.

– 20 år, svarte han først kontant, før han fra vitneboksen i samråd med sine kolleger landet på «10 år og oppover».

Det er enighet om at behandlingen 15-åringen nå får i Bjørgvin fengsel i Bergen er gunstig for henne. Spesialistene understreket at hun trenger betydelig miljøterapi. Fengslet har lavt sikkerhetsnivå og tar imot innsatte under 18 år. Spørsmålet er hva som skjer med jenta om tre år.

Tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner ville vite om behandlingen vil føre til at den betydelige faren for vold blir borte. Kongsgaard svarte at den trolig vil bli mindre.

Retten tar pause onsdag. Torsdag er det prosedyrer i saken.

Mer om saken: Vollen-drapet: Psykiateren slo alarm om drapsfare

– Lek med ilden

I løpet av forklaringene til Korsgaard, hans kollega Harald Brauer og nevropsykolog Roger Lindqvist, kom det fram at 15-åringen i flere år har hørt stemmer i hodet som har befalt hva hun skal gjøre. Når hun ikke adlyder, blir hun straffet.

– Hun vurderer folk og har makt over mennesker. Man leker med ilden og utsetter seg for fare når man snakker med henne uten riktig kompetanse. Hun har veldig mange strategier, sa Korsgaard.

Han vektla at 15-åringen ikke må settes i et miljø som hun kan styre.

– Da styrker man hennes følelse av at hun kan kontrollere situasjonen. Det blir hun ikke bedre av. Slik var det ved Små Enheter, sa psykiateren.

De rettssakkyndige har konkludert med at 15-åringen var tilregnelig og ikke psykotisk da hun drepte.

Stor gjentakelsesfare

Vanligvis oppnevnes det to sakkyndige i en sak som dette som har to samtaler med tiltalte. I denne saken har det vært tre og ti samtaler og arbeidet har strukket seg over flere måneder.

De sakkyndige har hatt rundt 6.000 sider med dokumenter å forholde seg til. Bare sykehusjournalen var på 1.500 sider. Selve erklæringen er på 50 sider som den Rettsmedisinske kommisjonen har godkjent.

De tre sakkyndige har kommet til at hun er et borderline-tilfelle med sterke, primitive følelser, en svært sjelden diagnose.

– Drap gir henne en enorm tilfredsstillelse og selvbekreftelse. Hennes indre verden er en tundra, uten rom for følelser. Så når de kommer, dundrer de på og så dreper hun. Når dette er det som trigger henne, så er det klart at gjentakelsesfaren er stor. Det er et meget skummelt perspektiv, sa han og la til at de har kommet til at 15-åringen har usedvanlig liten tilgang til egne følelser.

Lokket ble tatt av

Han la til at det kan virke paradoksalt at de ekstreme voldshandlingene har skjedd etter at hun ble fjernet fra en forferdelig omsorgssituasjon i hjemmet.

– Hennes opplevelse av angst og frykt ble holdt i sjakk i familien. Når rammen forsvant, ble lokket tatt av for å slippe ut hennes indre demoner, mente psykiateren.

Jenta har blitt behandlet av rundt 150 ansatte i barnevernet og innen psykiatrien i løpet av de fire siste årene. På spørsmål fra aktor sa han at dette bare har forsterket hennes tilstand og at oppfølgingen hun har fått ikke har vært god nok.

– Jeg fraråder en individuell terapeut. Da må man ha et helt team for å takle de sterke følelsene som kommer fra henne. Hun trenger langvarig institusjonsbehandling. Selv da er prognosen hennes svært usikker, sa Hans Olav Korsgaard.

Personvernpolicy