Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Vi er villige til å ta på oss jobben som nasjonal klageinstans i mobbesaker, men viktigere enn at vi får den, er det at det opprettes en slik uavhengig funksjon. For dagens system er ikke bra for barn, sier barneombud Anne Lindboe.
Et regjeringsoppnevnt utvalg under ledelse av fylkesmann og tidligere SV-statsråd Øystein Djupedal foreslo nylig at Barneombudet skulle få en slik rolle.
Foruten økt skolering og bøtelegging av kommuner som ikke følger opp mobbesaker, er innføringen av en ny og uavhengig klageinstans blant de viktigste tiltakene i utvalgets rapport som ble lagt fram i mars.
I dag er det Fylkesmannen som ivaretar denne oppgaven.
– Fylkesmannen har ikke gode nok forutsetninger for å være en god klageinstans i mobbesaker. En klageordning bør være helt uavhengig, og ligge utenfor «linja» mellom departement, direktorat, fylkesmann, kommune og skole, sier Lindboe.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHun tilføyer at en uavhengig klageinstans ikke kan instrueres og ikke er lojal til systemet.
– For få kjenner til Fylkesmannen, og for mange barn får for liten hjelp av skolen eller Fylkesmannen, sier Lindboe
Barneombudet er i sitt høringssvar gjennomgående positiv til innstillingen fra Djupedal-utvalget. Lindboe mener forslagene kan bidra til å bekjempe mobbing dersom de følges opp politisk.
– Sverige fikk sitt nasjonale mobbeombud i 2006. Også andre land, som Skottland og Irland, har opprettet uavhengig klageinstanser for barn, sier Lindboe.
Hun mener en uavhengig klageinstans for mobbesaker vil motsvare hva Arbeidstilsynet er for voksne.
