Lundteigen trosser partipisken:

Per Olaf Lundteigen (Sp) varsler opprør mot årets jordbruksavtale

SKALKESKJUL I STORTINGET: – Flertallet stemmer for jordbruksoppgjøret, ikke av hensynet til forhandlingsinstituttet, men fordi de er enige i innholdet i årets jordbruksavtale, sier Per Olaf Lundteigen. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
SKALKESKJUL I STORTINGET: – Flertallet stemmer for jordbruksoppgjøret, ikke av hensynet til forhandlingsinstituttet, men fordi de er enige i innholdet i årets jordbruksavtale, sier Per Olaf Lundteigen. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Det har utløst stor uro i Senterpartiet at stortingsgruppa onsdag vil stemme for jordbruksavtalen Norges Bondelag inngikk med Sylvi Listhaug. Én utbryter går imot.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik foregår jordbruksoppgjøret:

I jordbruksoppgjøret forhandler staten med Norges Bondelga og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om de økonomiske vilkårene for landets bønder.

De viktigste inntektssidene som påvirkes av jordbruksoppgjøret er hvilke priser bøndene skal få for varene, og tilskudd fra staten.

Formelt hører ikke skattebestemmelser innunder jordbruksavtalen, men partene har de siste årene også lagt til grunn et jordbruksfradrag fra skatten.

Årets jordbruksavtale ble inngått 15. mai.

17. juni behandler Stortinget jordbruksoppgjøret.

Les mer om jordbruksavtalene hos Landbruks- og matdepartementet

Les om jordbrukskoppgjør hos Norges Bondelag

– For å styrke forhandlingsinstituttet må jeg stemme mot forslaget til årets jordbruksavtale fra Listhaug og Bartnes.

Det varsler Senterpartiets stortingspolitiker Per Olaf Lundteigen overfor ABC Nyheter, om den omstridte jordbruksavtalen som landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) og Norges Bondelags leder Lars Petter Bartnes signerte 15. mai.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene fordi de mente avtalen var uholdbart dårlig. Nå er det et hett diskusjontema hva opposisjonen skal gjøre med dette i Stortinget.

– De folkevalgte kan ikke bare gjemme seg bak at det har vært forhandlinger. Stortinget har et eget konstitusjonelt ansvar. Derfor har Høyre og Frp en rekke ganger tidligere stemt mot inngåtte jordbruksavtaler i Stortinget, sier Lundteigen om hvorfor han vil si nei til en inngått jordbruksavtale.

Det er stikk i strid med vanlig praksis i Stortinget.

Tråkker på øm Sp-tå

Dermed kaster han en brannfakkel mot Senterpartiets ledelse og Arbeiderpartiets landbrukspolitiker Knut Storberget. De hevder at det å forsvare jordbruksorganisasjonenes forhandlingsrett, er det motsatte av hva Lundteigen prediker:

De mener at inngåtte avtaler må respekteres av Stortinget.

Derfor vil Sp, med ett unntak, stemme ja til regjeringens avtale, selv om de er imot den, når Stortinget onsdag behandler årets jordbruksoppgjør. Det samme gjelder Arbeiderpartiet.

Kritikere, som Lundteigen nå stiller seg i spissen for, mener det innebærer å legitimere Sylvi Listhaugs landbrukspolitikk å stemme for.

Les også: Storberget: – I år kan ikke Stortinget forbedre jordbruksavtalen

Krever Stortingets rett

En stor debatt brøt om dette ut da Senterpartiets næringspolitiske talsmann Geir Pollestad sa til ABC Nyheter at det å stemme for den inngåtte jordbruksavtalen,ikke behøver å bety en legitimering av Sylvi Listhaugs politikk.

Internt i stortingsgruppa er Sp splittet, meldte avisa Nationen. Seks av dem gikk inn for å stemme for den inngåtte jordbruksavtalen etter at Sp's eget forslag om å plusse på 495 millioner kroner, etter alle solemerker å dømme blir nedstemt. Fire ville ha partiet til å stemme imot.

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad har slått fast at partipisken gjelder: Alle Senterpartiets representanter må følge flertallsvedtaket og stemme for jordbruksavtalen. Det instruksen nekter Per Olaf Lundteigen å følge.

– Etter Hovedavtalen for jordbruket og Stortingets rolle etter Grunnlovens §75, er jordbruksforhandlingene å anse som forberedelse til Stortingets vedtak. Det er en klar rolledeling mellom forhandlerne og Stortinget, sier han.

Les også: Erna Solberg og Line Henriette Hjemdal: – Viktig at de store får mer

Les også: Sylvi Listhaug 32-dobler tilskudd til de største bøndene

– Ingen har sagt det, men gjør det

– Den rolledelingen er jo blitt oppfattet som at Stortinget skal stemme for det regjeringen har framforhandlet med jordbrukets organisasjoner, ikke at Stortinget skal stemme mot?

– Det er en forståelse jeg er uenig i. Stortinget har et selvstendig ansvar for å vurdere avtalen opp mot sitt partis politiske vedtak, svarer Lundteigen, som selv er bonde i Buskerud.

– Vi har klare landsmøtevedtak om jordbrukspolitikken. Det er ikke Stortingets uttrykte mening at matvareberedskapen skal svekkes. Men det er det som skjer, når det blir mindre lønnsomt å produsere gras. For gras utgjør over 60 prosent av det norske arealet.

– Det er heller ingen på Stortinget som har sagt at inntektsforskjellene i forhold til andre yrkesgrupper skal øke, slik jordbruksavtalen vil føre til, legger han til.

Les også: Eks-statssekretær oppfordrer Sp til å stemme mot jordbruksoppgjøret

Bøndene får mindre enn kostnadsveksten

– Regjeringspartiene og støttepartiene KrF og Venstre sier jo at bøndene skal ha en inntektsutvikling på linje med andre – målt i prosent. I og med at årsinntekten i landbruket er langt lavere enn for andre, mener jo stortingsflertallet at forskjellen skal øke for hvert år?

– Når det gjelder inntektsforskjell, betyr det å stemme for avtalen, å gi jordbruket en ramme som ikke engang dekker de økte driftskostnadene, slår Per Olaf Lundteigen fast.

Han kan vise til partenes egne beregninger i tabell 6.2 i jordbruksavtalen.

De offisielle tallene viser at driftskostnadene øker med 500 millioner kroner, mens ramma for avtalen bare utgjør 400 millioner.

Les også: Knut Storberget: – Nå er det nok stordriftssatsing!

Opprørt over melkebondens oppgjør

Det regnestykket får partene likevel til å gå i pluss. De antar at bøndene vil øke produksjonsvolumet for 155 millioner. Prisene på kjøttvarer og annet som det ikke avtales målpriser på, antas å gå opp med 250 millioner. Realrenta antas å synke med 130 millioner. Og ikke minst antas det at jobben med å produsere maten blir gjort med 2,2 prosent færre årsverk. Det siste gir 120 millioner kroner.

– På den viktigste produksjonen, melk, får du 1,5 prosent i økt målpris, mens kostnadene ifølge partene i jordbruksoppgjøret øker med 2,5 prosent. Forhandlingene og forhandlingssystemet kan ikke fortsette sånn! kommenterer Lundteigen.

Og minner om hva som ble sagt i Hovedavtalen for jordbruket da den ble inngått 1. september 1950:

– Der het det i §10 at rasjonaliseringsgevinsten så vidt mulig under hensyntagen til landets økonomi, skal komme jordbruket til gode.

Mens landet var atskillig fattigere enn nå, skulle økt rasjonalisering altså komme bøndene selv til gode.

Les: Sylvi Listhaug reduserer statsstøtten med 500 millioner

– Gevinsten blir tatt fra bøndene!

– Kommer ikke den beregnede rasjonaliseringsgevinsten bøndene til gode i årets avtale, da?

– Nei. Skulle rasjonaliseringsgevinsten gjort det, ville ramma blitt mye større, svarer Lundteigen.

– Gårdbrukerne regner jo ut konsekvensene på regnskapet for egen gård. I mange år er det blitt sagt at en får en inntektsutvikling på linje med andre grupper. Likevel blir avstanden stadig større i praksis.

– Noen som kjenner systemet, må jo si fra! Det gjør jeg nå, sier tingmannen fra Vestfossen.

Les også: Sylvi Listhaug splitter bondeorganisasjonene

Lundteigens etiske dilemma

– Det som undergraver forhandlingsinstituttet, er at det mister tillit hos de som arbeider ute på jorda, og forbrukerne som er opptatt av å ha trygg matforsyning, framholder Lundteigen.

– Har du fått fram det i eget parti?

– Ja, dette har jeg forklart over lang tid. Noen er enige i resonnementet, andre er uenige. Det skaper store problemer at vi ikke er enige om hvordan systemet er, eller hvordan det skal praktiseres, sier Lundteigen.

Han syns likevel det er kinkig å bryte et flertallsvedtak i partigruppa på Stortinget.

– Det er et etisk dilemma. Jeg er innstilt på å følge partidemokratiet. Men når det bryter så grovt med min kunnskap og erfaring, velger jeg å si fra, sier Lundteigen, som tidligere var leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Jeg stemmer jo for Sps forslag. De er bra. Men jeg kan ikke subsidiært stemme for en avtale som innebærer disse konsekvensene, legger han til.

Les også: Bare Senterpartiet tilbyr 495 millioner mer

– Tenk det, da!

– Til nå har det jo vært det opplest og vedtatt at Stortinget må akseptere avtalene partene inngår?

– Ja, tenk det, da – at mange mener at Stortinget uansett skal signere en inngått avtale, at Stortinget ikke skal ha noen mening om hvordan inntektsmulighetene for yrkesutøverne eller hvordan matvareberedskapen utvikler seg som følge av avtalen, sier Per Olaf Lundteigen og hevder:

– Flertallet vil jo konfirmere avtalen. Ikke fordi det er inngått en avtale, men fordi partiene gir sin tilslutning til innholdet i den inngåtte avtalen.

– Jeg må stå på egen grunn i denne saken, sier Lundteigen.

SV og Miljøpartiet De Grønne, som ikke sitter i næringskomiteen, har varslet at også de vil stemme mot jordbruksoppgjøret.

Les kommentar etter jordbruksoppgjøret: Sylvi Listhaugs politiske mesterstykke

Les om Stortingets behandling av årets jordbruksavtale

Les hva Venstre og Høyre avtalte med regjeringspartiene om jordbruksoppgjøret i 2014.

Personvernpolicy