Den mistenkte forræderen som deltok på Hitlers 50-årsdag

I 1939 satt bergensrederen Thorvald Halvorsen (til høyre) på ærestribunen da Tyskland viste frem sitt voldsomme militære maktapparat i anledning Adolf Hitlers 50-årsdag. Etter krigen ble han mistenkt for forræderi, sammen med NS-toppene Vidkun Quisling og Albert W. Hagelin. Foto: NTB scanpix/ «En sjøvei blir til»
I 1939 satt bergensrederen Thorvald Halvorsen (til høyre) på ærestribunen da Tyskland viste frem sitt voldsomme militære maktapparat i anledning Adolf Hitlers 50-årsdag. Etter krigen ble han mistenkt for forræderi, sammen med NS-toppene Vidkun Quisling og Albert W. Hagelin. Foto: NTB scanpix/ «En sjøvei blir til»
Artikkelen fortsetter under annonsen

Som en av ytterst få nordmenn, var bergensrederen Thorvald Halvorsen i 1939 invitert med på Hitlers 50-årsdag i Berlin. – Denne mønstring kunde dog bli det mest virkningsfulle slag for freden, mente han etterpå.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
De ukjente landssvikerne

I de nærmeste ukene vil ABC Nyheter på lørdager og søndager presentere de ti alvorligste økonomiske landssvik-sakene.

Oversikten bygger på en fysisk gjennomgang av Erstatningsdirektoratets arkiv.

Nærmere 90.000 navn er oppført i papirkartotek.

Det finnes feilkilder, blant annet faren for at man i direktoratet ikke har ajourført kortene ettersom nye dommer eller benådninger har funnet sted. I tillegg kan beløp og annet være notert ned feil.

Men for de ti sakene som ABC Nyheter vurderer som de alvorligste, er også grunnlagsdokumentene i det tilhørende Landssvikarkivet studert.

Skulle det likevel ha sneket inn seg noen feil eller misforståelser, vennligst ta kontakt med Ola Karlsen via ola@abcnyheter.no

Tidligere saker finner du publisert her:

De ukjente landssvikerne

Denne våren presenterer ABC Nyheter de økonomiske landssviksakene hvor staten inndro de største beløpene.

Her er de øvrige sakene samlet:

De ukjente landssvikerne

Bergensrederen Thorvald Halvorsen (født 1879) var svært godt kjent allerede før okkupasjonen.

Halvorsen var Italias generalkonsul, han støttet Vidkun Quisling (født 1887) og NS-ledelsen fra starten i 1933, og ble overvåket av etterretningsvesenet før 9. april 1940.

Og selv om han meldte seg ut av partiet allerede i 1941, fikk han en av de strengeste straffene i landssvikoppgjøret etter krigen.

«En endeløs strøm»

20. april 1939 var skipsrederen en av seks nordmenn som var invitert til å overvære Adolf Hitlers 50-årsdag i Berlin.

Han bodde på luksushotellet Hotell Adlon og ble tatt godt hånd om. Da æresgjestene i fire timer og tyve minutter sto og beundret den gigantiske militærparaden, var det kjølig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Halvorsen fortalte etterpå til Bergens Aftenblad at de hadde med seg både mat «og en liten flaske cherry – et lite trekk som viser den omtanke som gikk gjennom hele arrangementet».

«Det var et fantastisk skuespill», lød hans begeistrede vurdering av den tyske krigsmaskinens hanemarsj ned paradegaten Unter den Linden.

«I en endeløs strøm så man den tyske militærmakt defilere forbi.»

Les også: Erstattet kronprinsparet med nazistene Terboven og Rediess

Om de kraftige kanonene som de nazistiske artilleristene noen måneder senere brukte da Polen ble invadert, sa bergensrederen:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Disse gigantene var dagens store sensasjon og de virket som selve symbolet på Tysklands militære styrke i dag. Det var formidabelt, og jeg tenkte med mig selv der jeg stod, at denne mønstring kanskje dog kunde bli det mest virkningsfulle slag for freden.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Latterliggjort i Bergen

Etterpå ble gjestene mottatt av Adolf Hitler som også hilste på hver enkelt gjest. Og på kvelden var det festforestilling med operetten «Den glade enke» i Deutsche Operahaus.

Halvorsen beholdt programheftet til Adolf Hitlers bursdag, og det ligger ved hans landssviksak. Foto: Riksarkivet/ ABC NyheterHalvorsen beholdt programheftet til Adolf Hitlers bursdag, og det ligger ved hans landssviksak. Foto: Riksarkivet/ ABC Nyheter

«Det var i sannhet: En fører, ett folk, ett rike», oppsummerte Halvorsen begeistret.

«Alt så fremdeles strålende ut der nede. … Jeg reiste tilbake og skrev en artikkel om mitt besøk, som jeg nu bare har grunn til å beklage», oppsummerte han derimot etter krigen.

Blant de seks inviterte nordmenn var ikke Vidkun Quisling, men derimot også Fedrelandslagets leder Victor Mogens, kommanderende general Kristian Laake og juristen Herman Harris Aall.

Etter turen til Berlin ble Halvorsen heftig angrepet hjemme i Bergen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Besøket hans ble også latterliggjort i et eget revynummer.

«Hans holdning (til Tyskland og Hitler, red.anm.) forblev imidlertid uforandret», oppsummerte derimot det tyske sikkerhetspolitiet tilfreds i rapport om bergensrederen datert 25. juni 1940, og som ABC Nyheter har funnet blant sakens dokumenter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Halvorsen brukte senere besøket til å be om benådning for enkelte nordmenn.

Sammen med Quisling

I politiets etterforskningsdokumenter, som ABC Nyheter har funnet i Riksarkivets hvelv, ligger også en kopi av gjesteboken til Hotel d’Angleterre i København.

Den viser at Halvorsen besøkte Kongens by og besøkte dette hotellet 3. april 1940, samtidig med Quisling og hans nære medsammensvorne Albert Hagelin (født 1882).

Hotellets gjestebok for datoen 3. april 1940. Quisling, Halvorsen og Hagelin står oppført nesten etter hverandre. Foto: Riksarkivet/ ABC NyheterHotellets gjestebok for datoen 3. april 1940. Quisling, Halvorsen og Hagelin står oppført nesten etter hverandre. Foto: Riksarkivet/ ABC Nyheter

Artikkelen fortsetter under annonsen

De to siste var mistenkt for å ha blitt informert av tyske agenter om det forestående angrepet på Danmark og Norge.

Politiet mistenkte også Halvorsen for å ha vært med i dette potensielt alvorlige landssviket.

Etter krigen sa de to NS-toppene at de ikke kunne huske å ha truffet Halvorsen i København denne dagen.

I 1945 gransket dansk politi hotellets gjestebok og fant at en tysk marinekaptein, Franz Liedig, bodde på hotellet samtidig.

Den tyske etterretningsoffiseren Hans-Georg Klamroth skal også ha vært i København de aktuelle døgnene, men dansk etterretning klarte ikke å dokumentere et eventuelt møte med Quisling.

Stemplene i Halvorsens pass viser at han nok bare var på gjennomreise i Danmark 3. april 1940. Foto: Riksarkivet/ ABC NyheterStemplene i Halvorsens pass viser at han nok bare var på gjennomreise i Danmark 3. april 1940. Foto: Riksarkivet/ ABC Nyheter

Etter krigen ble forræderisporet fortsatt etterforsket i det skjulte, og det gjorde at Halvorsen ikke ble løslatt fra varetekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trodde NS hjalp Nazi-Tyskland

I et politiavhør sa Halvorsen at han selv hadde spurt Quisling om det hadde vært noen avtale før angrepet 9. april.

«Quisling svarte bestemt benektende på dette», sa Halvorsen om møtet på NS-lederens kontor i Kongens gate 17 i mai/ juni 1940.

Men et møte i Speilsalen på Grand i Oslo skal likevel ha vekket Halvorsens mistanker.

Den 22. mars møtte han her den norske SS-mannen Olaf W. Fermann som drev en betydelig forretningsvirksomhet i Tyskland.

Les også: Milorgs økonomisjef tjente nazi-millioner

En bemerkning fra Fermann om at «en fenrik på Oscarborg (holdt) på å slå hele spillet overende», vekket derimot en mistanke om et samspill mellom NS og tyskerne før 9. april, fortalte han i et politiavhør etter krigen.

I dette avhøret tok han også et oppgjør med sin tidligere fører:

«Han er flau over at han noen sinne har kjent Quisling. Det er ingen person som han forakter som Quisling og hans krapyl», heter det fra varetektsarresten i juni 1945.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Halvorsen meldte seg ut av NS to dager etter møtet med Fermann.

Støttet fascismen

Gulating lagmannsrett og en anke fra begge parter til Høyesterett behandles i løpet av 1946.

Halvorsen var en markant figur og ble beskrevet som en «livlig og fantasifull bergenser» allerede før krigsutbruddet.

Italiensk terrorbombing i Eiopia i 1935. Konsul Halvorsen var mer redd for at Etiopias ville horder skulle angripe unge italienere. Foto: NTB scanpixItaliensk terrorbombing i Eiopia i 1935. Konsul Halvorsen var mer redd for at Etiopias ville horder skulle angripe unge italienere. Foto: NTB scanpix

Artikkelen fortsetter under annonsen

Halvorsen ble italiensk konsul allerede i 1920, før landet ble fascistisk og helt til diktaturets sammenbrudd høsten 1943. Han var etter sigende den eneste i Norge med en byste av Il Duce, Benito Mussolini.

Allerede samme måned som det fascistiske Italia angrep Etiopia (oktober 1935), gikk han ut og forsvarte overgrepet.

I den Mussolini-vennlige avisen «Norges Handels- og Sjøfartstidende» ble han intervjuet og fikk advare mot at «Etiopias ville horder« skulle drepe tusener av tusener unge italienere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Thorvald Halvorsen var av rederslekt. Hans far var Petter Gabriel Halvorsen som grunnla englandsruten.

Det som begynte som et skipsmeglerfirma, utviklet seg siden til skipsrederi og kullforretning.

I 1931/32 bygde hans selskap et stort kaianlegg på Storkaien i Breiviken, som var et av landets største og mest moderne.

Les også: Hun mistet farsarven i nazi-oppgjøret

Etter krigen ble Halvorsen anklaget for å ha arbeidet for okkupantene allerede fra mai 1940.

Han engasjerte seg særlig for å sikre sine egne økonomiske interesser i frakten av kis og malm til Tyskland, en virksomhet han hadde startet i før første verdenskrig.

Under første verdenskrig ble et av hans skip senket av en tysk ubåt. 1. april 1917 ble «D/S Consul Persson» senket i Nordsjøen, på vei fra Kirkenes til Middlesborough med jernbriketter, fremkommer det i boken «Bergen og sjøfarten».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Under første verdenskrig senket en tysk ubåt «D/S Consul Persson» som tilhørte Halvorsens rederi. Foto: «Bergen og sjøfarten»Under første verdenskrig senket en tysk ubåt «D/S Consul Persson» som tilhørte Halvorsens rederi. Foto: «Bergen og sjøfarten»

Men det påvirket ikke hans syn på handelen med Tyskland og senere nazismen.

Kontakt med Koht

Like før det tyske overfallet på Norge, var Halvorsen nok en gang i Berlin.

Den 20. februar 1940 ba den norske sendemannen til Berlin, minister Arne Scheel, om at Halvorsen skulle forhøre seg hos statssekretær Ernst von Weizsäker om det tyske synet på Altmark-affæren.

Det handlet om at britene - i det nøytrale Norges Jøssingfjord - hadde angrepet en tysk båt og fått satt fri krigsfanger.

Von Weizsäcker ble regnet som en norgesvenn etter sitt opphold som ambassadør i Oslo fra 1931 til 1933.

I møtet skal Halvorsen ha fått med seg en beskjed til den norske utenriksministeren Halvdan Koht:

«Norge må nu vise at det virkelig vil forsvare sin nøytralitet til alle sider, ellers vil det gå galt. Nogen ny Altmarkaffære vil ikke tåles», skal den tyske nazisten ha formidlet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Halvorsen møtte senere Koht på toget nordover og formidlet beskjeden 26. februar.

I Halvorsens versjon, skrevet etter krigen, skal han også ha oppfordret Koht til straks å underrette Kongen og «mobilisere de stumper vi hadde».

Hatet bolsjevikene

Bergensrederen var også involvert i «Det sibirske kompani» som allerede før første verdenskrig prøvde å starte en sjøvei langs nord-østpassasjen i Russland.

I dette selskapet jobbet han blant andre sammen med Alf Larsen Whist som senere ble næringsminister i Quislings andre regjering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men den russiske revolusjonen i 1917 satte en stans for det ambisiøse prosjektet hvor man også ville frakte gods opp elva Jenisej som renner ut i Karahavet, øst for Novaja Semlja, fortelles det i boka om selskapet - «En sjøvei blir til».

En liten detalj som er verd å merke seg er for øvrig at Vidkun Quisling var norsk militærattache i Petrograd da legasjonen fikk ordre om å forlate Russland i desember 1918.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved den anledning smuglet «Det sibirske kompani» ut fire sekker med pengesedler blant legasjonens bagasje.

Firmaet Thv. Halvorsen hadde mange jern i ilden, noe denne annonsen fra 1934 viser. Faksimile: «Kjenn ditt land»Firmaet Thv. Halvorsen hadde mange jern i ilden, noe denne annonsen fra 1934 viser. Faksimile: «Kjenn ditt land»

Om Thorvald Halvorsens hat til Sovjetunionen og kommunistene stammet fra disse erfaringene fremkommer ikke i rettsdokumentene som ABC Nyheter har gjennomgått.

Men i januar 1943, mens de avgjørende kampene fortsatt raste rundt Stalingrad, skrev han for eksempel til en annen skipsreder:

«Jeg er nu engang av den tro at vårt lands fremtid er best tjent med at hverken bolsjeviker eller amerikanske jøder blir verdens herrer og denne tro legger jeg ikke skjul på.»

Og etter det tyske nederlaget ved den symbolsk viktige byen, skrev han til sin svigersønn, den adelige italienske majoren Marro:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg beklager hele stillingen i dag og jeg føler – som jeg alltid har følt – at bolsjevikfaren er enorm…»

Roste nazistenes opptreden

Vidkun Quisling startet Nasjonal samling (NS) i 1933, og året etter var han i Bergen. Da var skipsreder Halvorsen med på å stifte partiets nye lokallag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter den tyske invasjonen og Quislings forsøk på statskupp 9. april, ga han betydelige pengebeløp til partiet:

NS-marsj i Bergen 1936. Rederen Halvorsen sluttet opp om bevegelsen fra dag en. Foto: NTB scanpixNS-marsj i Bergen 1936. Rederen Halvorsen sluttet opp om bevegelsen fra dag en. Foto: NTB scanpix

«Først og fremst fordi jeg gjerne ville være med å se vårt forsvar gjenreist», skrev han i en erklæring etter krigen, som ABC Nyheter har funnet blant sakens papirer.

En måned etter at regjeringen og kongehuset hadde flyktet fra Tromsø (7. juni 1940), aktiviserer rederen seg for å få fatt i et beløp etter en forretning i Nederland (som da også var okkupert av nazi-troppene).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her skrev han:

«Nu er jo ikke Norge lenger i krig med Tyskland, slik at det skulde være mulig å få vårt tilgodehavende fritt».

I lagmannsretten ble han trodd på at uttrykket «krig» var ment som kamphandlinger.

Det ble for retten også dokumentert at han den første krigssommeren roste okkupanten:

«… fra den yngste soldat til den høyeste offiser alle har oppført seg i enhver henseende mønstergyldig».

Etter at den tyske Reichskommisar Josef Terboven 25. september 1940 sparket Administrasjonsrådet og gjorde det klart at Norge skulle ha et NS-styre, ivret rederen for «de nye menn».

Les også: Tjente millioner da Norges regjering og kongehus flyktet

I et brev som ble lagt fram for lagmannsretten, datert 27. september, skrev han også:

«Selv om jeg kan være uenig i mangt og meget av det de tyske myndigheter har foretatt, så kan jeg ikke frasi meg min fortid, som alltid har vært å søke samarbeid med Tyskland og forståelse med Tyskland».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hirden som norsk hær

Bare en knapp måned senere skrev han brev til Quisling og mente Hirden burde militariseres og danne grunnlaget for en ny norsk hær.

Hirden burde danne grunnstammen i en ny norsk hær, mente Halvorsen i et brev til Quisling oktober 1940. Her marsjerer de i Trondheim 1941. Foto: NTB scanpixHirden burde danne grunnstammen i en ny norsk hær, mente Halvorsen i et brev til Quisling oktober 1940. Her marsjerer de i Trondheim 1941. Foto: NTB scanpix

«Tyskerne stillet seg avvisende til enhver oppsetting av væpnede norske styrker», sa Quisling om dette i et avhør etter krigen.

Han avviste da at henvendelsen fra Halvorsen hadde blitt tillagt noen særlig vekt.

Dette i kombinasjon med pengedonasjonene til NS, fikk Høyesterett til å konkludere med at han tok «aktiv del i organisasjonens straffbare virksomhet», mens lagmannsretten vurderte det slik at rederen hadde vært et passivt medlem.

I mars 1941 laget Halvorsen et stort nummer av sin utmeldelse av NS. Han sendte brev om dette til en lang rekke personer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette brevet hadde dobbelt bunn.

Samtidig som det hyllet Quisling, skrev han at NS nå ikke følger sitt program.

Konsulen var også sint over at både han og datteren ble angrepet for intim omgang med tyske offiserer.

Brevet nevnte imidlertid ikke noe om samtalen han skal ha hatt med Fermann.

Telegram til Quisling

Men i et telegram til Quisling på hans 55-årsdag 18. juli 1942 het det:

«Måtte det lykkes Dem å bringe vårt elskede fedreland frelst og fritt gjennom storm og tåke.»

At han etter sin formelle utmeldelse av NS sendte et slikt telegram til Quisling, mente Høyesterett ga telegrammet økt betydning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv sa Quisling at han ikke husket telegrammet fra Halvorsen.

I 1939 ga han 500 kroner slik at Quisling skulle reise til England og forhandle om enighet med Tyskland. Foto: Riksarkivet/ ABC NyheterI 1939 ga han 500 kroner slik at Quisling skulle reise til England og forhandle om enighet med Tyskland. Foto: Riksarkivet/ ABC Nyheter

Bergenseren hadde lenge hatt stor og naiv tiltro til majoren fra Telemark.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I mai 1939 bidro han for eksempel med et betydelig beløp slik at Quisling skulle kunne reise og forhandle frem en enighet mellom England og Tyskland.

Da nazifiseringen av rederinæringen tiltok våren 1942 var han den eneste av bergensrederne som støttet NS’ inngrep.

I tiltalen mot ham ble det også fremhevet at han fraterniserte med fienden «i tale, skrift og selskapelig omgang» i krigens første år.

Etterforsket av Stapo

En pussighet er at Halvorsens firma i februar 1942 ble anmeldt for propaganda for kongehuset. Grunnen var at noen i selskapet hadde klistret på et merke med Kong Haakon på et brev til Statens skibsfartsdirektorat.

Halvorsen mistenkte at noen i NS har ønsket å skape vanskeligheter for ham etter utmeldelsen noen måneder tidligere.

Saken ble tatt svært alvorlig og ble behandlet av Statspolitiets ledelse og generalmajor Marthinsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kongemerket bak på konvolutten gjorde at Halvorsen ble etterforsket av Statspolitiet. Foto: Riksarkivet/ ABC NyheterKongemerket bak på konvolutten gjorde at Halvorsen ble etterforsket av Statspolitiet. Foto: Riksarkivet/ ABC Nyheter

Etter avhør ble saken henlagt, selv om Halvorsen sa han var «ivrig royalist og stor beundrer av vår konge som (han) kjendte personlig».

Halvorsen sa i et annet avhør at han i januar 1941 avslo et krav fra Terboven om å overta presidentvervet i Rederiforbundet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han var også med på et møte hos Reichskommisar på Skaugum 8. desember 1942, sammen med om lag 60 andre forretningsmenn.

Her skal Terboven ha appellert om større økonomisk samarbeid med okkupanten.

Flertallet i Gulating lagmannsrett mente brevene var private og ikke var uttrykk for bistand til fienden, selv om meningene var «stripete og unasjonale».

For denne rettsinstansen ble dette bare et skjerpende moment.

Høyesterett slo derimot fast at «Halvorsen er av dem som i krigens første tid har gått inn for åpent samarbeid direkte med tyskerne».

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å redde et av sine selskaper fra konkurs fikk rederen også, via sine kontakter med NS-toppene, ettergitt halvparten av statsgjeld. Lagmannsretten fant at dette ikke var straffbart.

Telegram til Hitler

De første årene av okkupasjonen holdt Halvorsen en rekke fester for tyske offiserer. I Bergen ga det ham et dårlig rykte, men det ble ikke funnet straffbart.

Lagmannsretten godtok også at en tale 7. desember 1942 hvor «stammefellesskapet» mellom nordmenn og tyskere fremheves, var forståelig.

I august 1940 hadde Halvorsen gjort sitt første forsøk på å få Hitler til å omstøte de første dødsdommene mot nordmenn, blant annet oberst Gabriel Lund (født 1873).

Hitler benådet tre dødsdømte nordmenn høsten 1940, blant annet etter henvendelse fra Halvorsen. Foto: Riksarkivet/ ABC NyheterHitler benådet tre dødsdømte nordmenn høsten 1940, blant annet etter henvendelse fra Halvorsen. Foto: Riksarkivet/ ABC Nyheter

Her nevnte han direkte sin deltagelse i 50-årsdagen. Dødsdommene ble omgjort til fem års tukthus.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter krigen mente Lund at Halvorsens bidrag ikke hadde vært avgjørende, men bare ett av mange norske forsøk på å stanse avrettingen.

«Han svevet i villfarelse hvis han antok at hans søknad til Hitler hadde vært avgjørende for benådningen», forklarte obersten for retten.

Når det derimot var personer han ikke ønsket å hjelpe, tonte han ned sin tilknytning til den tyske Føreren:

«Mitt personlige kjennskap til Hitler begrenser sig til at jeg sto i den lange rekke som på hans 50-årsdag gratulerte ham med dagen», skrev han for eksempel til en som var redd for å bli dødsdømt.

Svakhet for pompøsitet

Diktatorene Adolf Hitler og Benito Mussolini møtes i Venzia 1934. Halvorsen beundret begge. Foto: NTB scanpixDiktatorene Adolf Hitler og Benito Mussolini møtes i Venzia 1934. Halvorsen beundret begge. Foto: NTB scanpix

Høyesterett la vekt på at Halvorsen, som italiensk konsul, i 1941 var til stede i det tyske offiserskasino i Bergen da Hitlers maktovertagelse ble feiret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dommen fra Gulating lagmannsrett heter det:

«Tiltalte har ikke minst ved sin svakhet for pompøsitet og sin lyst til å spille en rolle utfordret opinionen og har uten tvil blitt ansett for en farligere mann enn det er ført bevis for.»

Høyesterett slo fast at han ikke tilhørte en underordnet partigruppe, men hadde «en fremtredende stilling i samfunnet, og kastet med myndighet sin sosiale og økonomiske posisjon i vektskålen for om mulig å oppnå et suksessfullt samarbeid med tyskerne».

De noterer seg at han i november 1940 forsøkte å få en gruppe forretningsmenn til å avløse Quisling, men at han fortsatte å gi «sin fører» støtte og oppmerksomhet etter at dette feilet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Erstatningsdirektoratet mente han skulle være med på å betale erstatning for «den skade Nasjonal Samling har voldt gjennom korrupt og rettstridig styre i krigsårene».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lagmannsretten fratok ham i april 1946 hans borgerlige rettigheter i ti år og han måtte betale 600.000 kroner i erstatning. Etter ni måneder i varetekt ble fengselsstraffen ansett som avsonet.

Hans kone brøt sammen og døde kort tid etter dette.

Men saken fortsatte. Og Høyesterett kom i begynnelsen av desember til at Halvorsens formue var om lag 2,2 millioner kroner, og fastsatte erstatningsbeløpet til 1,8 millioner kroner - med renter.

I tillegg ble fengselsstraffen skjerpet til ett og et halvt år, mens rettighetstapet falt bort.

Hele erstatningsbeløpet ble innbetalt til Erstatningsdirektoratet den 31. desember 1946: 1,853.400 kroner.

At han ble straffet såpass hardt, er likevel noe underlig.

For i direktoratets egne retningslinjer fra oktober 1945 var NS-medlemskapets varighet tillagt stor betydning, og en sa at det kunne være aktuelt å frafalle et erstatningsansvar mot de som meldte seg ut før mai-juni 1941 (slik Halvorsen gjorde).

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg er 22. januar 1942 et viktig skjæringspunkt: Først da ble anordningen om straff for NS-medlemskap vedtatt, og det var da det også ble offentlig kjent at Quisling skulle overta som ministerpresident i en NS-regjering.

68 år gammel og nyresyk, søkte Halvorsen i januar 1947 om benådning av de drøye fire månedene med fengsel som da gjensto.

I søknaden, som ble skrevet av hans datter, heter det:

«For min far var den ting at min mor ble syk som følge av saken, og at hun senere døde, sikkert det tyngste av alle slag som rammet ham.»

I august ble søknaden avslått av Justis- og politidepartementet.

Thorvald Halvorsen døde i Fana utenfor Bergen den 15. mars 1950.