De ukjente landssvikerne

I 1945 startet myndighetene en granskning av nesten 100.000 nordmenn for mulig landssvik. ABC Nyheter presenterer nå de alvorligste økonomiske sakene.

Tyske soldater ved Bardufoss flyplass i 1940. Denne var ekstremt viktig i blant annet luftangrepene på allierte skipskonvoier langs norskekysten til Murmansk. Flyplassen ble ryddet og utbygd av flere norske firma som ble økonomisk straffet etter krigen. Foto: Edvard Noer Bjørges Fotosamling

Tyske soldater ved Bardufoss flyplass i 1940. Denne var ekstremt viktig i blant annet luftangrepene på allierte skipskonvoier langs norskekysten til Murmansk. Flyplassen ble ryddet og utbygd av flere norske firma som ble økonomisk straffet etter krigen. Foto: Edvard Noer Bjørges Fotosamling

I motsetning til andre okkuperte land, gjorde man i Norge selve medlemskapet i et quisling-parti ulovlig.

Medlemmene i «Nasjonal samling» (NS) ble gjort kollektivt ansvarlig for utgiftene nazi-partiet påførte staten.

Så langt er følgende konkrete landssviksaker presentert:

Henry Johansen: Norges merkeligste landssviksak

Odd Grundt: Kriget først mot nazis­te­ne, så tjente han millioner på okku­pa­sjo­nen

Ragnar Fredriksen: Ga barna skylden for nazi-medlemskapet

Hans Hannevig: – Nå gjelder det å tjene penger på dem

Ditlef Lexow: Utnyttet slaver og ble nazi-millionær

Thorvald Halvorsen: Bergensreder deltok i Hitlers 50-årsdag

Gunnar Frederiksen: Erstattet kronprinsparet med nazistene Terboven og Rediess

Brødrene Sverre: Tjente millioner da Norges regjering og kongehus flyktet

Alf og Carl Christian Møller: Milorgs økonomisjef tjente nazi-millioner

Wanda Preuthun: Hun mistet farsarven i nazi-oppgjøret

Etter krigen regnet den norske staten ut hvor mye årene med NS i regjeringskontorene kostet.

Finansdepartementet regnet ut de unødvendige ekstra utgiftene som NS påførte staten. Det beløp seg - mente de - til kroner 281.670.510, noe som utgjør 5,6 milliarder etter dagens pengeverdi.

I regnestykket inkluderes for eksempel offentlige utgifter til Quislings Førergarde, tilskudd til det nazifiserte legeforbundet og selve organiseringen av Arbeidstjenesten (AT).

Ekstraordinært oppgjør

Om lag 90.000 slike kartotekkort er gjennomgått i Erstatningsdirektoratets arkiv. Foto: Ola Karlsen/ ABC NyheterOm lag 90.000 slike kartotekkort er gjennomgått i Erstatningsdirektoratets arkiv. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter

Og i tillegg førte det til at vi fikk et svært omfattende rettsoppgjør etter nazismens militære nederlag i 1945, et oppgjør som er ekstraordinært i europeisk sammenheng.

Ved nyttårsskiftet ble i prinsippet det såkalte Landssvikarkivet åpnet. Og det samme er tilfelle med alle tilknyttede dokumentsamlinger.

Som første utenforstående har ABC Nyheter hos Riksarkivet fått tilgang til Erstatningsdirektoratets arkiv over alle som ble etterforsket og gransket med henblikk på  økonomisk straff.

Dette papirarkivet omfatter om lag 90.000 nordmenn av en befolkning på om lag 3 millioner, fordelt på mer enn 70 esker stappfulle av kartotekkort.

Denne fysiske gjennomgangen gjør det mulig å presentere de alvorligste sakene.

Økonomi og fengsel

Våren 2015 presenterer ABC Nyheter de sakene som er vurdert som økonomisk mest omfattende.

Det er en subjektiv vurdering.

På baksiden står straffen. Her omhandles eieren av Splitkein-fabrikken, Peder Schou Østbye. Foto: Ola Karlsen/ ABC NyheterPå baksiden står straffen. Her omhandles eieren av Splitkein-fabrikken, Peder Schou Østbye. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter

Den økonomiske straffen fordeler seg på forelegg, bøter, inndragninger eller erstatninger.

Men i tillegg hadde selskaper skattemessige fordeler av krigsviktig produksjon under den tyske okkupasjonen, noe som for enkelte innebar en heftig skattesmell etter frigjøringen.

Les også: EV13K, en norsk spion i kampen mot nazismen

Enkelte personer ble også idømt frihetstraff i form av tvangsarbeid eller fengsel, noe som det er umulig å sette en prislapp på.

Og NS-lederen Vidkun Quisling ble for eksempel ikke bare dømt til døden, han fikk også en økonomisk straff i millionklassen.

Denne våren legger ABC Nyheter hovedvekten på de ukjente landssvikerne, de som ikke tok på seg tillitsverv for Quislings parti.

I tillegg inngikk enkelte utenomrettslige forlik som ikke vil blil presentert.

Blant disse er entreprenørselskapet Høyer-Ellefsen som innbetalte 2 millioner etter å ha tjent enormt på blant annet arbeidene ved en rekke militært viktige flyplasser.

Et annet slikt tilfelle er avisen Aftenposten som under okkupasjonsårene opparbeidet seg en dominerende stilling på det lukrative annonsemarkedet i hovedstaden. De slapp unna med å betale inn 100.000 kroner av sin profitt.


Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden