Ekspertpanel: – Mammografi kan redusere dødeligheten med opptil 40 prosent

En gruppe med 29 uavhengige eksperter fra 16 land har vurdert både positive og uheldige effekter ved brystkreftscreening.

Ekspertgruppens vurderinger ble torsdag publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine.

Ifølge ekspertenes analyse av resultatene fra over 40 ulike studier utført i Europa, Nord-Amerika og Australia, har kvinner på mellom 50 og 69 år som deltar i screeningprogrammer en brystkreftdødeligheten som er redusert med 40 prosent sammenlignet med kvinner som ikke deltar.

Flere av studiene viser også betydelig nedgang i dødeligheten for de mellom 70 og 74, og ekspertgruppen mener det er tilstrekkelig bevis for å si at screening reduserer dødeligheten også for denne gruppen.

Når det gjelder kvinner som er yngre enn 50 år, mener ekspertgruppen til International Agency for Research on Cancer (IARC) imidlertid at de har for lite kunnskap til å kunne si noe sikkert om effekten av screening.

Gruppen mener også det er tilstrekkelig bevis for at screening av kvinner mellom 50 og 69 år kan være kostnadseffektivt i høyinntektsland med høy brystkreft-forekomst.

Les også: Dyr brystkreftmedisin kan bli innført i Norge

– Bør revurdere mammografiscreening

KRITISK: Mette Kalager er kritisk til ekspertutvalgets rapport. Foto: Universitetet i Oslo

Mammografi har vært heftig debattert i vitenskapelige miljøer de senere årene.

Det har blitt stilt spørsmål om hvorvidt fordelene av brystkreftscreening veier tyngre enn ulempene det kan ha for kvinnene og kostnadene for samfunnet knyttet til screeningprogram.

Flere studier har sådd tvil om nytten av mammografi.

Og blant annet har norsk forskning vist at mammografiundersøkelser oppdager svulster som ville forsvunnet av seg selv om de ikke ble oppdaget og behandlet.

Og debatten legges ikke død av ekspertpanelets analyse.

Tidligere leder av Mammografiprogrammet i Norge, forsker og lege Mette Kalager, har tidligere uttalt at man bør revurdere mammografiscreeningprogrammet. Hun er kritisk til flere punkter i analysen og ser ingen grunn til å endre standpunkt på bakgrunn av den.

– Denne rapporten baserer seg på studier som vi alle har lest og kjenner til fra før. Det er nok en ekspertgruppe som kommer frem til det samme de har hevdet før. Det er ikke noe grunn til å endre standpunkt på grunn av dette, sier Kalager til ABC Nyheter.

Hun har tidligere fortalt ABC Nyheter at hun selv ikke vil benytte seg av mammografitilbudet, fordi hun mener ulempene ved screeningen veier tyngre enn fordelene.

Les mer: – Jeg vil ikke la meg screene

– Netto nytte av screening

NYTTIG: Elisabete Weiderpass er medlem i ekspertgruppen, og mener rapporten viser av mammografi nytter. Foto: Kreftregisteret

Ekspertgruppen mener fordelene utveier ulempene ved screening, og har følgende konklusjoner om de negative effektene av screening:

• Det er tilstrekkelige beviser for å si at mammografiscreening oppdager brystkreft som aldri ville blitt diagnostisert eller forårsaket skade dersom kvinnen ikke hadde blitt screenet, såkalt overdiagnostikk.
• Det er tilstrekkelige beviser for å si at et falskt positivt resultat gir kortvarig psykisk uro og engstelse.
• Det er tilstrekkelige beviser for å si at det er en forhøyet risiko for strålingsrelatert brystkreft som følge av screeningen for kvinner over 50 år – men at denne risikoen er kraftig overskygget av den reduserte brystkreftdødeligheten.

– Når vi gjør en grundig vurdering av både fordelene og ulempene av mammografiscreening i gruppen 50 til 69 år, finner vi en netto nytte av screeningen, sier Elisabete Weiderpass, leder for forskningsavdelingen ved Kreftregisteret og medlem i ekspertgruppen, i en pressemelding.

Et annet medlem i gruppen, professor Stephen Duffy ved Queen Mary University i London, sier han håper analysen vil berolige kvinner.

– Denne viktige analysen vil forhåpentlig vise kvinner verden rundt at brystkreftscreening med mammografi redder liv, sier han The Guardian.

Les også: – Det var forferdelig å bestemme seg for å fjerne brystene

– Overdriver effekten

Men debatten om mammografi er altså ikke over. Selv flere av dem som er enige i at screening redder liv, mener IARC-gruppen overdriver når det gjelder den positive effekten av mammografi.

Mette Kalager er en av dem. Hun synes bruken av tallet 40 prosent redusert dødelighet er svært problematisk.

– Ekspertgruppen har laget en tabell der de viser til at det er tilstrekkelig bevis for at mammografi reduserer dødeligheten av brystkreft i aldersgruppen 50-69 år. Det er jeg enig i, dataene viser at det er en reduksjon i dødelighet for denne aldersgruppen. Men spørsmålet er hvor stor den effekten er, sier hun og fortsetter:

– De bruker tallet 40 prosent, og det referer til et tall hvor man sammenlikner effekter hos de som møter til screening med dem som ikke møter. En slik sammenligning kan man ikke gjøre, fordi de gruppene ofte er veldig forskjellige. Dermed vet vi ikke om det er screening eller bare det at de to gruppene har forskjellig dødelighet av brystkreft som gjør at vi ser en slik forskjell.

– Det kan være at forskjellen hadde vært 40 prosent selv om de som møtte til screening, ikke hadde gjennomgått mammografiscreening, sier Kalager.

Forskeren ved Universitetet i Oslo, Sykehuset Telemark og Harvard School of Public Health i USA synes det er rart at IARC, som ligger under Verdens helseorganisasjon (WHO), introduserer slike resultater.

– Jeg er veldig glad i forskning og mener man må være transparent og åpen og forklare hva man finner. Jeg begynner å bli litt lei av dette miljøet. Her er det mye tro og lite vitenskapelige beviser som råder, ser hun.

Les også: 9 symptomer på brystkreft du oppdager selv

– Latterlig

Også professor Valerie Beral, direktør ved Cancer Epidemology Unit ved University of Oxford, er enig i at mammografi redder liv, men reagerer på gruppens bruk av 40 prosent redusert dødelighet.

– Brystkreftdødeligheten er halvert de siste 20 årene. Det har mange årsaker, inkludert mye bedre behandling med hormonterapi og cellegift. Screening er også en faktor, sier hun til The Guardian og fortsetter.

– Men det er latterlig å si at screening reduserer dødeligheten med 40 prosent, for da sier man at hormonterapi og lignende ikke har hatt noen effekt på dødeligheten.

Mette Kalager mener det er flere ting som er urovekkende i det WHOs ekspertgruppe skriver.

– Ekspertgruppen sier blant annet også at det er tilstrekkelige beviser for at mammografiscreening er kostnadseffektivt. Men det kan vi ikke vite, fordi vi ikke vet hvor stor overdiagnostikken er, sier hun.

Kalager mener IARC-gruppen viser til for lave tall når det gjelder overdiagnostikk.

– Vi vet heller ikke hvor mange av de som får en diagnose, men som ikke burde hatt det, som får behandling og blir skadet av det, og for eksempel får økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer, fortsetter forskeren.

Oppdaterer WHO-håndbok

Ekspertgruppen fra IARC har analysert resultatene fra 11 såkalt randomiserte, kontrollerte studier i tillegg til 40 observasjonsstudier.

Om kort tid gir WHO ut en revidert utgave av sin håndbok om mammografiscreening og forebygging av brystkreft, etter å ha mottatt råd fra IARC.

– I lys av forbedrede behandlingsopplegg og ny kunnskap om screening er det viktig at vi oppdaterer håndboka nå, sier Elisabete Weiderpass, som er leder for forskningsavdelingen i Kreftregisteret, i pressemeldingen.