Kritiske politikere vingeklipper Politidirektoratet

Justispolitikerne fra Høyre, Venstre, KrF, Ap og Frp sender et utvetydig signal til politidirektør Odd Reidar Humlegård:

«Politidirektoratets rolle er å lede og samordne politiet innenfor de rammer Storting og regjering setter opp, ikke å utvide disse rammene ved å tilta seg flere oppgaver», skriver de i komitemerknadene til Nærpolitireformen, som skal Stortingsbehandles 10. juni.

Og understreker at de forutsetter at vesentlige endringer, eller eventuelle nye oppgaver til POD skal skje som følge av politiske vedtak:

«Politiets samlede ressurser skal prioriteres slik at de i størst mulig grad bidrar til tjenesteproduksjon i nærmiljøene og politidistriktene, og ikke sentraliseres», skriver de, og legger til at PODs viktigste oppgave er å gi faglig og administrativ støtte til politidistriktenes arbeid, slik at de kan løse oppgavene selv. De skriver videre at det operative ansvaret skal ligge i politidistriktene, og i særorganene som Kripos og Økokrim.

Byråkrativekst under Humlegård

Etter at Odd Reidar Humlegård ble politidirektør, har direktoratet vokst fra 182 lønnede årsverk i 2012 til 220,1 faste årsverk pr. mars 2015. Totalt er det 314 faste eller midlertidige ansatte i POD. Direktoratet har også tatt 100 millioner kroner fra distriktenes driftsbudsjett i 2015 – for blant annet å vokse ytterligere.

Kjell Ingolf Ropstad, som sitter i justiskomiteen for Kristelig Folkeparti, har vært svært skeptisk til utviklingen.

– Poenget er at vi skal ha folk på bakken. Vi skal ikke bare ha byråkrater, sa Ropstad til ABC Nyheter nylig.

Nå utdyper han den klare meldingen til Humlegård og POD slik:

– Tydelig rolleavklaring er en avgjørende forutsetning for god polititjeneste. Derfor var det viktig for KrF å tydeliggjøre POD sitt mandat. KrF har vært opptatt av å sikre politikraft der folk bor, for å sikre at innbyggerne får de tjenestene de har krav på. Derfor har vi vært kritisk til oppbygningen som har vært i POD, og mener forliket bidrar til en viktig rolleavklaring om POD som understøtte til distriktene, sier Ropstad til ABC Nyheter.

Fremskrittspartiets Ulf Lerstein bekrefter at de nå bevisst begrenser POD:

– POD må, som alle andre forvaltningsorganer, forholde seg til de begrensninger Storting og regjering setter opp. Jeg mener på generelt grunnlag det er viktig at POD kontinuerlig arbeider for å løse sitt mandat om å understøtte politidistriktene på en bedre måte. Vi har i forliket om politireform gitt tydelige begrensinger på PODs mulighet til å utvide sitt mandat og tilta seg nye oppgaver, sier Lerstein.

Les også: – Politiet i Oslo ikke rustet for kriser

Krever svar om nasjonal krisehåndtering

Stoltenberg-regjeringen iverksatte på bakgrunn av Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juliterroren en utredning for å få etablert en såkalt skalerbar, nasjonal politioperativ sentral i Oslo. Men dette arbeidet la den blå-blå regjeringen på is – trass i sterke advarsler fra Oslos politimester, som rett ut sa at hovedstaden ikke var rustet til å håndtere kriser.

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) sa til ABC Nyheter da at Gjørv-kommisjonens rapport var gått ut på dato. Han ville ha reformen der antallet politidistrikter krympes radikalt på plass først.

– Da er det et spørsmål om hvor viktig det er å ha en skalerbar operasjonssentral når du har sentrale distrikter som vil være robuste nok til å håndtere de fleste hendelser – kombinert med at Politidirektoratet nå får et eget situasjonssenter som skal være bemannet 24 timer i døgnet, sa Anundsen.

Men nå krever stortingsflertallet klart svar på hvordan nasjonale kriser skal håndteres. Regjeringen må innen årets utgang legge frem for Stortinget et forslag om nasjonal kriseledelse, klargjøre roller og ansvar, samt avklare hvordan regjeringen vil forholde seg til Gjørv-kommisjonens anbefaling om en skalerbar nasjonal operasjonssentral.

(Vi) «mener at en eventuell nasjonal operasjonssentral er noe mer og noe annet enn situasjonssenteret i Politidirektoratet», slår de fast.

Les også: Tajik kritisk til at POD gjør politifolk til byråkrater

Kritisk til PODs situasjonssenter

Spesielt justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) har vært kritisk til at POD skal gjøre erfarne politifolk til byråkrater ved å ansette dem i det nye situasjonssenteret på Majorstua. Senterets operative rolle er ennå ikke avklart, men direktør Kaare Songstad i POD bekreftet til ABC Nyheter at de ønsker mer operasjonell styring av ytre etat.

ABC Nyheter avdekket også nylig at POD vurderer å legge de nasjonale beredskapsressursene i et eget særorgan, som muligens skal styres fra POD.

Les også: Terrorenhet kan bli direkte styrt fra Politidirektoratet

På spørsmål om det ikke er å tilta seg flere oppgaver, minner Frps Ulf Lerstein om begrensningene de nå har gitt POD:

– At alternative løsninger blir vurdert i forbindelse med en politireform er ikke bare normalt, men også nødvendig for å få de beste løsningene. I alle tilfeller forventer jeg at POD forholder seg til de vedtak som gjøres av Storting og regjering. Vi har i forliket om politireform gitt tydelige begrensinger på PODs mulighet til å utvide sitt mandat og tilta seg nye oppgaver, og det er også et relevant moment i denne sammenhengen, sier Lerstein til ABC Nyheter.

– KrF har ikke tatt stilling til hvem som skal få ansvar for dette, og vil avvente regjeringens fremleggelse, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Knapp politidirektør «er glad»

Politidirektøren ønsker ikke å svare på om han opplever Stortingsforliket som kritikk. Pressevakten i POD viser til en knapp pressemelding:

–Jeg er glad for at regjeringen har lyktes med et bredt politisk forlik i Stortinget om politireformen, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård i den.

I Politianalysen, der han selv satt sammen med personer som senere er blitt sentrale medarbeidere i POD, anbefalte Humlegård & Co. å krympe antallet politidistrikter fra 27 til seks. I pressemeldingen sier han:

– Reformen gir rammene for langsiktig utvikling av norsk politi. Jeg er glad for at det blir 12 politidistrikter.