Pressekonferanse søndag:

Utfordringer i kø for politireformen

Stortingsflertallet er overbevist om at færre politidistrikter vil gi bedre kvalitet, men kritikerne peker på flere utfordringer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Antall politidistrikter reduseres fra dagens 27 til 12, men ingen kan si hvor mange av dagens 354 tjenestesteder som vil overleve reformen.

Justispolitikerne fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, KrF og Arbeiderpartiet minnet alle sammen om «det alvorlige bakteppet» da de søndag la fram planen for det nye Politi-Norge som 90 prosent av Stortinget nå står bak.

Men ikke alle er overbevist.

Les også: Store forskjeller i politiet også etter reformen

Ikke penger nok

Reformen har ikke sjans til å lykkes hvis det ikke legges mer penger på bordet, advarer lederen i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

– Dette vil ikke gå bra, sier han til NTB.

Bare det å utstyre patruljebilene med et IKT-system som gjør politiet i stand til å bli de rullende kontorene som reformen forutsetter, vil koste mellom 4 og 6 milliarder kroner, påpeker han. I tillegg trengs nytt beredskapssenter, ny politihøyskole i Oslo, flere øvingssentre rundt om i landet samt flere kjøretøyer og andre investeringer.

– Det er penger vi ikke har, sier Bolstad.

Les også: Erna Solberg: – Økt politikraft i alle distrikter

Spørs hvor nært

Samtlige partier på Stortinget var invitert med på samtalene om nærpolitireformen. Senterpartiet takket nei fordi de frykter at reformen snarere er en sentraliseringsreform. SV var lenge med, men hoppet av, av samme grunn.

Også Bolstad er skeptisk til hvor mye nærpoliti det vil bli.

– Det er ganske spenstig å kalle dette en nærpolitireform. Et nærpoliti krever mer folk enn to per 1.000 innbygger, som reformen legger opp til, sier han.

Ledelse og kultur

SV deltok i samtalene helt fram til torsdag i uken som gikk. I tillegg til frykt for sentralisering, sier nestleder Bård Vegar Solhjell at det store hovedgrepet mangler.

– Reformen tar ikke godt nok fatt i selve hovedutfordringen som handler om kultur og ledelse i politiet, slik det ble påpekt i Gjørv-kommisjonens rapport. Vi syns det er merkelig at regjeringspartiene så kontant avviste vårt forslag om en stortingsmelding om dette. Da kunne vi virkelig få satt utfordringene med kultur og ledelse høyt på dagsordenen, sier han til NTB.

Kommunekamp

– Noen saker er så viktige at vi søker bred enighet på Stortinget. Dette er en slik sak, sa justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) da forliket ble presentert søndag.

Justispolitikerne fra samtlige fem partier understreker at den brede politiske enigheten er med på å gi politiet langsiktighet og forutsigbarhet.

Likevel kan det fort bli bråk når lokalpolitikk skal veies mot justispolitikk, advarer både politijuristene og KS.

Politikerne er nå enige om at Politidirektoratet skal rådføre seg med kommunene når puslespillet om antall tjenestesteder skal legges. Misfornøyde kommuner får klageadgang til Justisdepartementet.

– Det er ingen tvil om at når slike spørsmål kommer opp, er det potensielt konfliktfylt. Man skal være veldig blåøyd dersom man ikke tror det er tilfelle, sier direktør for interessepolitikk i kommuneorganisasjonen KS, Helge Eide, til NTB.

– Politifaglige og lokalpolitiske interesser går ikke alltid hånd i hånd. Dette kan bli en utfordring, sier lederen for Politijuristene Sverre Bromander.

– Kommunene får ikke ha en hånd på håndbrekket, men de får en sterkere hånd på rattet, lyder Tajiks kommentar.

Personvernpolicy