Kommune-ja til 1.000 Syria-flyktninger

Inkluderingsminister Solveig Horne (Frp), her sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), sier at totalt 117 kommuner har svart på regjeringens forespørsel om hvor mange flere Syria-flyktninger de kan klare å bosette de neste to årene. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Inkluderingsminister Solveig Horne (Frp), her sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), sier at totalt 117 kommuner har svart på regjeringens forespørsel om hvor mange flere Syria-flyktninger de kan klare å bosette de neste to årene. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Det renner inn svar til regjeringen fra kommuner som vil bosette flere Syria-flyktninger. Stortinget åpner for å utsette ekstraregningen til jul.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Onsdag morgen hadde 117 av 428 kommuner svart på regjeringens forespørsel om Syria-flyktninger. Samlet sier de seg villig til å ta imot nesten 1.000 ekstra Syria-flyktninger de nærmeste to årene. Opposisjonen har krevd ti ganger så mange.

– Tallene viser meg at det er stor avstand mellom stortingsflertallets ambisjoner om å bosette flere, og den kapasiteten kommunene har, sier inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) til NTB.

Frist for tilbakemelding var satt til onsdag, men en rekke kommuner vil avvente resultatet av forhandlingene på Stortinget.

Ber om utsatt frist

– Signalene er at de ønsker å få dekket mer av kostnaden og utfordringene de har med boliger og familiegjenforening, sier Horne. Hun viser til at familiegjenforening kan innebære at kommunene får langt flere flyktninger enn de i utgangspunktet sier ja til.

SV-leder Audun Lysbakken mener det er naturlig at kommunene er avventende og ønsker å bli tilført flere ressurser før de sier ja.

– Det hadde jeg også gjort om jeg var lokalpolitiker, sier han.

Sammen med de andre parlamentariske lederne på Stortinget forhandlet han onsdag videre om flere kvoteflyktninger fra Syria. Opposisjonen krever at Norge tar imot 10.000 Syria-flyktninger de neste to årene. Regjeringspartiene har motsatt seg å hente flere i 2015.

Horne viser til at det allerede i dag sitter 5.300 flyktninger, blant dem 1.000 syrere, i norske mottak og venter på å bli bosatt.

Utsetter regningen

KrF går inn for å forskyve kostnaden for nye kvoteflyktninger fra revidert budsjett til budsjettsalderingen ved slutten av året.

– Vi vet ikke nå hva det blir enighet om eller hva kostnadene blir, sier partiets finanspolitiske talsperson Hans Olav Syversen til NTB.

Initiativet fikk støtte fra flere andre partier onsdag. Regjeringspartiet Frp var heller ikke avvisende.

– Det er iallfall enkelte gode grunner til å holde disse samtalene utenom forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, sier parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik til NTB.

Siste frist før sommeren for å bli enige er 19. juni, men ambisjonen er å komme i mål før det.

– Vi har til hensikt å bli enige i god tid før sommeren, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Inndekning

Ifølge regjeringen vil det koste 10 milliarder kroner over fem år å ta imot 10.000 kvoteflyktninger fra Syria.

Spørsmålet om inndekning står sentralt i forhandlingene. Flere av opposisjonspartiene motsetter seg at pengene til en ekstra Syria-pakke skal tas over bistandsbudsjettet.

Et annet stridsspørsmål er bosetningssituasjonen i kommunene. Skal myndighetene kunne ty til midlertidige boløsninger, slik Ap har åpner for, eller forholde seg til dagens praksis? Nå har kommunene ansvaret for å finne kvoteflyktninger en bolig og sørge for annen relevant oppfølging.

– Det er viktigere for flyktninger som befinner seg i en fryktelig vanskelig situasjon, å få komme til Norge enn at alt er optimalt når de kommer hit, sier Lysbakken.

Partene samles til nytt forhandlingsmøte på Stortinget torsdag morgen.

Personvernpolicy