Kommentar:

IS' nye veier mot Bagdad og Damaskus

Terrororganisasjonen IS fortsetter å herje i Syria og Irak. Foto: NTB scanpix
Terrororganisasjonen IS fortsetter å herje i Syria og Irak. Foto: NTB scanpix

Snart ett år etter at IS rystet verden med sine erobringer, vokser opprørernes såkalte islamske stat. Grensen mellom Syria og Irak er i praksis borte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med tapet av irakiske Ramadi og syriske Palmyra svinner håpet om et sunnimuslimsk alternativ til IS, som nå har styrket sin rekrutteringsbase betraktelig.

På under én uke er opprørernes svarte flagg heist over disse to sunniarabiske nøkkelbyene. All tvil forsvant: Vårens rykter om ekstremistenes retrett etter tapet av symboltunge Tikrit var sterkt overdrevet. Verken massiv bombing eller bakkesoldater har maktet å stanse de ytterliggående jihadistenes frammarsj.

I vest er Iraks grense mot Syria som visket ut – IS kontrollerer nå samtlige grenseoverganger mellom landene.

Les også: Syria går til luftangrep mot IS i Palmyra

Ny kollaps

Mange hadde satt sin lit til at det sunnimuslimske flertallet i Iraks største provins Anbar skulle reise seg mot IS og utgjøre et sårt tiltrengt alternativ på bakken, slik de i sin tid gjorde da IS' forgjengere i al-Qaida ble drevet ut av Anbar i forrige tiår.

Men den sjiadominerte regjeringen i Bagdad har ikke holdt sitt løfte om våpen og trening – avgjørende for en mobilisering av de sunniirakiske stammene mot IS' inntog i provinshovedstaden Ramadi.

Her kollapset Iraks regjeringshær, omtrent som da IS grep Iraks nest største by Mosul og store deler av Nord-Irak for snart ett år siden.

Les også: – Irak har startet operasjon mot IS i Anbar-provinsen

Manglet kampvilje

For irakiske sikkerhetsstyrker ble ikke drevet ut av Ramadi 17. mai; de rømte nærmest med halen mellom beina, skal vi tro amerikanske forsvarstopper. Irakerne var overlegne i antall, men viste ifølge Pentagon-sjefen ingen vilje til å kjempe.

I Syria trengte ikke IS mer enn et par hundre krigere for å ta oldtidsbyen Palmyra, skriver Reuters. Bashar al-Assads massive militærapparat er tydelig svekket av en fire år lang krig som har kostet over 220.000 menneskeliv.

Assad ga tilsynelatende opp forsvaret av Palmyra, kjent på arabisk som Tadmur, etter at hans soldater for første gang møtte IS til nærkamp. Men IS var ikke sene om å rykke sørover på hovedveien mot Damaskus, og Assad svarte med å innlede en massiv luftkrig mot IS i og rundt oldtidsbyen. Fra den libanesiske Hizbollah-militsen meldes det at forsterkninger er på vei.

Les også: Opprørere har kontroll over provinsby i Irak

Innrømmelse

Pentagons uttalelser kan tolkes som en innrømmelse av en feilslått, om enn vag, Irak-strategi: USA og de allierte skulle bombe IS fra luften, mens regjeringshæren skulle gjenreises etter katastrofen i Mosul.

Ingen snakker lenger om å gjenerobre millionbyen i Nord-Irak, IS-hovedstaden fra i fjor synes glemt. I mellomtiden har Bagdad i økende grad måttet lene seg på Iran-støttede sjiamilitser. De utgjør en solid militær maktfaktor, men samtidig kan de antas å være blant IS' foretrukne motstandere på slagmarken.

Brutale militser

Som politisk aktør har IS nemlig alt å vinne på at irakiske sunnimuslimer føler seg tvunget til å velge mellom dem og mektige sjiamilitser. Militskrigerne regnes av mange som Irans forlengede arm, og deres fremferd overfor sunnimuslimer har ofte vist seg brutal i områder IS er blitt drevet ut av.

For mange innbyggere i de sunniirakiske kjerneområdene er Ramadis fall den endelige bekreftelsen på at verken Bagdad eller USA evner å beskytte dem fra ekstremistene, påpeker analytikere. Mange tvinges derfor til å godta IS som et politisk alternativ. Det kan presse amerikanerne til å innse at drømmen om en storstilt, sunniarabisk oppstand mot IS, er tapt. Dermed er det enda vanskeligere å øyne en slutt på krigen mot IS. (©NTB)

Personvernpolicy