Jarle Andhøy utfordrer Antarktis-traktaten i Høyesterett

Jarle Andhøy og forsvarer Brynjar Østgård i lagmannsretten i fjor høst der han ble bøtelagt for å ha seilt til Antarktis uten tillatelse. Nå får eventyreren prøvd sin sak for Høyesterett. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Jarle Andhøy og forsvarer Brynjar Østgård i lagmannsretten i fjor høst der han ble bøtelagt for å ha seilt til Antarktis uten tillatelse. Nå får eventyreren prøvd sin sak for Høyesterett. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Eventyreren Jarle Andhøy har nådd fram til Høyesterett med sin kamp for at hvem som helst skal kunne seile på åpent hav i Antarktis.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyesterett behandler tirsdag og onsdag Andhøy-saken. I to rettsrunder ble han bøtelagt for å ha brutt det internasjonale regelverket – Antarktistraktaten – som gjelder sør for 60. breddegrad. Her er Norge og de drøyt 30 andre traktatpartene enige om at all «aktivitet» i Antarktis skal søkes om og godkjennes på forhånd av det landet som søkeren hører hjemme i.

Fatal ekspedisjon

Jarle Andhøy søkte om tillatelse fra Norsk Polarinstitutt da han i 2011 skulle seile med Berserk til Antarktis og overvintre på Sydpolen. Polarinstituttet hadde aldri før fått en så mangelfull søknad, og Andhøy ga opp og reiste uten tillatelse. Ekspedisjonen fikk et fatalt resultat da Berserk forsvant under en varslet storm, og tre besetningsmedlemmer omkom. Andhøy selv var på land sammen med 18 år gamle Samuel Massie da forliset skjedde.

Dro tilbake

Året etter reiste Andhøy tilbake for å finne spor etter sine kamerater. Også denne gang uten tillatelse. Norsk Polarinstitutt anmeldte Andhøy, men han nektet å vedta boten som ble utferdiget av Troms politidistrikt.

Både i tingretten og lagmannsretten hevdet Andhøy at han i henhold til et annet internasjonalt regelverk – FNs Havrettskonvensjon – har rett til å seile i internasjonalt farvann som i Antarktis strekker seg helt inn til kystlinjen.

Gikk i land

I lagmannsretten var det et stort poeng for aktor Lars Fause å få avklart om den andre ekspedisjonen gikk i land. Andhøy blånektet å si noe om dette, men denne vinteren kunne TVNorge-seere se dokumentaropptak fra ekspedisjonen i 2012 der Andhøy var på land i sin søken etter hva som hadde skjedd med kameratene.

– Høyesterett skal prøve lovanvendelsen. Det betyr at mye av saken er skåret bort. Høyesterett forholder seg til det samme faktum som lagmannsretten la til grunn – at han var ute og seilte i båt – og ikke var på land, sier advokat Brynjar Østgaard som er Andhøys prosessfullmektige i Høyesterett.

Uklart regelverk

Han vil hevde at Antarktis-traktaten ikke kan overstyre Havrettstraktatens bestemmelser om det frie hav. Østgård vil også fremme et alternativt grunnlag for å få frifunnet Andhøy i Høyesterett – at det var vanskelig og nesten umulig for Andhøy å forstå regelverket.

– Hvis det omfattende regelverket i Antarktistraktaten også rammer denne seilasen, vil vi vise til Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som krevet klarhet i reglene han skal kunne dømmes etter. Når trår han over fra det straffrie til det straffbare, sier Østgård til NTB.

Skal meldes i forkant

Førstestatsadvokat Lars Fause vil fastholde at også Andhøy er omfattet av de norske forskriftene.

– All virksomhet, stor eller liten, i Antarktis skal meldes fra om i forkant. Vi mener at turen til Andhøy var meldingspliktig, sier Fause til NTB.

Han har et avslappet forhold til at Høyesterett ikke skal vurdere det faktum at Andhøy var på land.

– Det er ikke avgjørende for vurderingen av virksomheten om ekspedisjonen var ved land eller på land. Men det kunne vært et poeng at TVNorge var med og laget TV-produksjon. Det styrker at dette var virksomhet som burde vært meldepliktig, sier Fause.

Ny tur

Fredag bekreftet Jarle Andhøy overfor NTB at han også denne vinteren har vært i Antarktis uten søknad eller tillatelse. Polarinstituttet har også denne gangen anmeldt Andhøy. Dette blir ikke et tema i Høyesterett. (©NTB)

Personvernpolicy