Pippi Langstrømpe fyller 70 år:

– Navnet Pippi Langstrømpe var bare noe som kom flyvende

Den første boken fra Astrid Lindgren om verdens sterkeste jente ble utgitt for 70 år siden. Pippi har siden gledet generasjoner av barn verden over.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

21. mai 1945 ble første bok i den etter hvert verdensberømte trilogien om Pippi Langstrømpe gitt ut i Sverige.

70 år senere er den egenrådige, morsomme, smarte og sterke jenta fortsatt til stor glede for både barn og deres foreldre.

Men hvordan ble Pippi Langstrømpe «født»?

En vinterdag i 1941 lå Astrid Lindgrens datter Karin syk med lungebetennelse. Syvåringen kjedet seg og krevde at moren underholdt henne ved å lese og fortelle.

– En kveld jeg hadde mast ekstra mye spurte hun «Men hva skal jeg fortelle, da?». Da sa jeg «Fortell om Pippi Langstrømpe». Det var bare noe som kom flyvende. Da var det vel noe ved det navnet som gjorde at hun kunne fortelle litt til, selv om hun var trøtt. Hun begynte å fortelle og det fortsatte kveld etter kveld, forteller datteren i en video som forlaget Cappelen Damm har publisert i anledning jubileet.

Selv har Astrid Lindgren uttalt at navnet var så «förryckt» at historiene ble deretter.

Datteren hennes forteller at hun identifiserte seg mer med Pippis bestevenner Tommy og Annika, enn med heltinnen selv.

– Det var de som fikk oppleve Pippi som en fantastisk lekekamerat, sier hun i intervjuet.

Les også: Pippis mamma fyller hundre år

Pippi ble refusert

Noen år senere skrev Astrid Lindgren ned historiene om Pippi, eller Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe som er hennes fulle navn, uten at datteren var klar over det.

Hun sendte dem i 1944 inn til Albert Bonniers forlag sammen med et brev som hun avsluttet slik: «I forhåpning om at De ikke alarmerer Barnevernsnemnden», skriver forlagsdirektør Tom Harald Jenssen i et blogginnlegg om sine møter med Astrid Lindgren.

Forlaget ville ikke gi ut historiene. Pippi ble refusert.

Men Astrid Lindgren ga ikke opp. I 1945 deltok hun i en skrivekonkurranse i regi av forlaget Rabén & Sjögren. Temaet var bøker for barn mellom seks og ti år. Forfatteren hadde sendt inn et bearbeidet Pippi-manus og vant konkurransen.

Året etter ble Pippi utgitt på norsk for første gang av forlaget N.W. Damm & Søn. Siden har historiene om jenta med de røde flettene gått sin seiersgang verden over, og bøkene er oversatt mange ulike språk.

Les også: Nobelpris til Pippis mamma!

Løfte ponni i stedet for hest?

Men som Tom Harald Jenssen skriver i blogginnlegget, var det ikke alle som kastet seg uforbeholdent over de sprøe historiene om Pippi.

RØROS, MARS 1968: Innspilling av filmen om Pippi Langstrømpe fra bøkene av Astrid Lindgren. Pippi spilles av Inger Nilsson. Her er Inger Nilsson seg selv uten kostyme, drikker te. Foto: Aage Storløkken (NTB scanpix)RØROS, MARS 1968: Innspilling av filmen om Pippi Langstrømpe fra bøkene av Astrid Lindgren. Pippi spilles av Inger Nilsson. Her er Inger Nilsson seg selv uten kostyme, drikker te. Foto: Aage Storløkken (NTB scanpix)

En fransk forlegger skrev til Lindgren og spurte om hun kunne endre litt på historien, fordi det er for usannsynlig at en jente kan løfte en hest. Dette passet ikke i Frankrike, mente han, og foreslo at hun heller kunne skrive at Pippi løfter en ponni.

Forfatteren skal da, etter å ha tenkt seg om, svart at dette er helt greit bare forleggeren kan vise henne en fransk jente som løfter en ponni!

Det ble også laget tv-serier og filmer om Pippi som bor i det store, hvite huset som på svensk heter Villa Villekulla sammen med apen «Herr Nilsson» og hesten «Lilla gubben».

I den svenske tv-serien og filmene ble Pippi spilt av Inger Nilsson. Da Astrid Lindgren ble gravlagt i 2002 holdt Nilsson minneord for henne.

Les også: Ordet «negerkonge» fjernes fra Pippi-bøkene

– Menneskevennlig, livsvennlig og demokratisk grunnsyn

Etter suksessen med Pippi Langstrømpe skrev Astrid Lindgren bortimot 40 bøker i tillegg til en mengde bildebøker, teaterstykker og viser, i tillegg til filmer, radio- og TV-serier. I årene 1946-1970 jobbet hun som redaktør for barnebokavdelingen til Raben & Sjögren.

Ble Lindgren spurt om hvorfor hun valgte å skrive nettopp barnebøker, svarte hun med at det var for å pleie barnet i seg selv, samtidig som hun håpet at det kunne bidra til at andre barn også kunne få det litt morsomt. Hun håpet også bøkene hennes kan bidra til et litt mer menneskevennlig, livsvennlig og demokratisk grunnsyn hos barna som leser dem, skriver Cappelen Damm på sine nettsider.

Personvernpolicy