Politisk analyse:Syria-spill på Stortinget

Familien Aloun flyktet fra Libya til Libanon. Familien er blant 120 syriske flyktninger som får reise til Uruguay. Over tre millioner flyktninger har hittil flyktet fra det borgerkrigsherjede landet. Foto: AP Photo/Bilal Hussein/ NTB scanpix.
Familien Aloun flyktet fra Libya til Libanon. Familien er blant 120 syriske flyktninger som får reise til Uruguay. Over tre millioner flyktninger har hittil flyktet fra det borgerkrigsherjede landet. Foto: AP Photo/Bilal Hussein/ NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er flertall på Stortinget for å hente 10.000 syriske kvoteflyktninger til Norge de neste årene. Så mange blir det neppe. Høstens lokalvalg er en av årsakene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ap-leder Jonas Gahr Støre høstet stående applaus og langvarig jubel da han i landsmøtetalen åpnet for å ta imot 10.000 FN-flyktninger fra Syria de neste to årene.

Nøkkelbegrepet er «åpne for». Det gir Støre manøvreringsrom i forhandlingene med regjeringspartiene. Heller ikke KrF og Venstre insisterer på å holde fast ved kravet om 10.000 Syria-flyktninger. Både antall og tidsplan kan justeres.

De to sentrumspartiene har en samarbeidsavtale med regjeringen som gjør det formålstjenlig å søke et bredt forlik om Syria-flyktningene. At Arbeiderpartiet kvier seg for å sette hardt mot hardt, har en mer sammensatt forklaring.

Les også: Regjeringskilder avviser 10.000 Syria-flyktninger

Forlik

For det første har det mangeårige styringspartiet en nær instinktiv forståelse av hvor grensen går for Stortingets instruks av en regjering. For det andre har Ap en viss tradisjon for å søke brede forlik om saker av større betydning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Som regel er forliksviljen fundert i et ønske om langsiktighet, at viktige reformer og prinsippielle vedtak skal overleve valg. Men partiet er heller ikke upåvirket av opinionen. Å demme opp for velgerflukt kan også være en motivasjon, ikke minst i denne saken.

Mange i Ap merker seg nok at partiets popularitet har falt markant på meningsmålingene etter et landsmøte som iallfall retorisk la for dagen en mykere linje i asyl- og flyktningpolitikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Partistrategene aner at et stortingsvedtak som instruerer regjeringen om å hente 10.000 kvoteflyktninger fra Syria, begjærlig kan bli grepet av Fremskrittspartiet og Høyre i valgkampen. Frykten er at en slik strategi vil koste partiet ordførere landet over.

Høyt spill

Så er spørsmålet om Syria-forhandlingene avdekker en tvilsom side ved norsk politikk, der bindende landsmøtevedtak byttes bort av opportunistiske grunner?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det framstår kanskje sånn, men bildet mangler nyanser. Opposisjonen vet at det ville være et høyt spill å beordre regjeringen til å hente kvoteflyktninger mot dens vilje – ikke bare av hensyn til gallupene.

Les også: Tar tid å hente nye Syria-flyktninger til Norge

Det norske systemet for bosetting av flyktninger og asylsøkere baserer seg på frivillighet. Det er opp til ordførere og kommunestyrer landet rundt å si ja til flere flyktninger. En avtale i Stortinget uten Høyre og Fremskrittspartiet vil gjøre denne jobben langt vanskeligere.

Det er også grunn til å stille spørsmål ved regjeringspartienes motivasjon og engasjement skulle de bli tvunget til å drive igjennom et stortingsvedtak de overhodet ikke ønsker.

Ordfører-skepsis

Regjeringen har bedt kommunene svare på hvor mange flere flyktninger de er villige til å bosette. En drøy uke før fristen 27. mai har bare 38 svart. Ti sier nei, tre sier ja og resten ber om mer tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skepsisen bunner i velgermotstand, boligmangel og frykt for at budsjettbalansen ryker. Men den har også elementer av forhandlingsstrategi. For ordførerne vet at økte overføringer kan komme som en stimulans til kommuner som sier ja til Syria-flyktninger. Da gjelder det for kommunestyrene i første omgang å legge bånd på den positive holdning flertallet i utgangspunktet måtte ha til et Syria-løft.

Det er på denne bakgrunnen opposisjonen inviterer til politisk dugnad om Syria-flyktningene. Dugnad står sterkt i Norge. Den kjennetegnes ved frivillighet, ispedd en følelse av plikt og ansvar. Å tvinge noen til å være med på dugnad, bærer bud om at den neppe blir særlig vellykket.